Myter om barnevernet hindrer familier og barn i å få hjelp

[Bequita]

Jeg er glad det finnes et barnevern, men...

Nå er det heller ikke slik at det er noen enkel løsning å plassere barn i nye familier heller, selv om det kan virke ønskelig å fjerne dem fra en vond situasjon. Jo eldre de er, jo vanskeligere er det å finne egnede familier. Og det skal mye til å knytte sterke bånd i en slik ny familie. Hva er alternativet da? Institusjon? Det kan aldri bli det samme som et hjem, en familie hvor man hører til. Det kan være trygt nok, men også uten kjærlighet. Særlig i dag kanskje, hvor alle krever å få ha en jobb de kan gå hjem fra klokka fire. Jeg vet at det også finnes ildsjeler der ute, men de er desverre ikke i flertall. Jeg kjenner en som jobber i en ungdomsinstitusjon i dag, og måten han snakker om ungdommene på liker jeg ikke i det hele tatt. Det handler aldri om hva de føler eller opplever i livene sine, bare om hvordan deres reaksjoner er slitsomme for HAM. Som om de bare var ute etter å gjøre HANS nattevakt vanskelig.

Det jeg vil frem til er at selv om det er vold og dritt i en familie, langt fra optimale forhold, kan det allikevel være best for barnet å være der. Det er en meget vanskelig vurdering, og jeg må ærlig innrømme at jeg stoler ikke 100% på at de velmenende, trygt og godt oppvokste og velutdannede barnevernsansatte alltid ser dette.