Har du en "merkelig", irrasjonell frykt?

[HSJ73]

Orm. Når vi er på hytta til svigermor, der det er en del orm, går jeg konstant med "ormeradaren" på, noe som er slitsomt i lengden. På denne måten ser jeg dem som er der, men også dem som ikke er der. De (tross alt) sjeldne gangene jeg har sett orm, blir jeg helt hysterisk. Jeg var godt voksen første gang jeg så orm i levende live, og jeg hadde inntil da et håp om at jeg kom til å bli kvitt fobien - at ormen på en måte ble avmystifisert - når jeg først så en. Tvert imot. Jeg mistet helt fatningen! Det var virkelig en "ute av meg selv-opplevelse".

Ormefobi er kanskje ikke så irrasjonell, for ormen er jo der. En annen frykt jeg har, som er noe mer irrasjonell, er frykten for mørke vinduer, dvs. vinduer med gardiner fratrukket når det er mørkt ute. Da får jeg følelsen av at det står en gal øksemorder eller et annet skrekkvesen utenfor, og venter bare på å se et grotesk tryne åpenbare seg.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

En annen frykt jeg har, som er noe mer irrasjonell, er frykten for mørke vinduer, dvs. vinduer med gardiner fratrukket når det er mørkt ute. Da får jeg følelsen av at det står en gal øksemorder eller et annet skrekkvesen utenfor, og venter bare på å se et grotesk tryne åpenbare seg.

Den har jeg også alltid hatt!
Så snart det skumrer, trekkes gardinene for.

[Superior]

Opprinnelig lagt inn av HSJ73, her.

Ormefobi er kanskje ikke så irrasjonell, for ormen er jo der. En annen frykt jeg har, som er noe mer irrasjonell, er frykten for mørke vinduer, dvs. vinduer med gardiner fratrukket når det er mørkt ute. Da får jeg følelsen av at det står en gal øksemorder eller et annet skrekkvesen utenfor, og venter bare på å se et grotesk tryne åpenbare seg.

Jeg trodde jeg var den eneste..Jeg får helt fnatt..
Også hvis jeg går forbi ytterdøra. hvor vi har et lite vindu. Da frykter jeg alltid at noen skal plaffe meg ned med et automavåpen :grøss:

Jeg blir nesten litt rørt av å lese denne tråden.. Det er flere som meg.

Jeg fortsetter listen min med å si at jeg er redd for å gå ned åpne trapper. De trappene som noen kan ta tak i beina mine gjennom trinnene..
Jeg liker ikke høyder.. Men det er kanskje i kke irrasjonelt.. Bare når jeg står på en krakk.

I en barnebursdag når jeg var liten, så tok de bind for øynene mine, og løftet meg mens jeg stod på en planke. Så bad de meg om å hoppe. Jeg trodde jeg var kjempehøyt oppe, så jeg holdt på å dø og da hylgrina jeg.
( det var riktig nok ikke høyt, og det var gress under.. Men.. )

Jeg klarer ikke å ta på meg en sko/ støvel som har stått ute eller borte en stund uten å sjekke nedi. Så på australsk dokumentar om hvor mange som døde av edderkopp bitt på den måten Den skulle jeg aldri ha sett..

Jeg klarer ikke å spise andres mat eller drikke fra deres glass. Selv ikke mannens.. Jeg vet ikke helt hva jeg er redd for, men man vet jo aldri
Ta i ting uten hansker feks, ved el. kommer ikke på tale.

Spise mat som kan være gått ut på dato eller muligens ha blitt laget i ekle omgivelser. Feks, grille pølser på en pinne .
Utedoer.. Må ikke nevne hvorfor engang tror jeg. Rotter, ormer.. for å ikke snakke om ekle grisemenn som jeg har hørt kan stå nedi der.

Enda synes jeg det er ekkelt å sitte på vanlig do inne, etter at naturfagslæreren min sa at rotter kom opp oftere enn vi trodde. ( i et svakt øyeblikk, kan jeg være redd for dodraugen.. Men kommer alltid fram til at jeg er for stor for den lille hullet der nede

Nå tør jeg ikke mer..

[HSJ73]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Jeg fortsetter listen min med å si at jeg er redd for å gå ned åpne trapper. De trappene som noen kan ta tak i beina mine gjennom trinnene..

Yes! Sånn er jeg også! Kanskje det er relatert til frykten for mørke vinduer? Det er mulig det stammer fra da jeg var liten, og morfaren min pleide å stå under trappa og - nettopp - ta tak i beina mine gjennom trinnene, liksom for å være morsom. Han levde hele livet uvitende om hvilke traumer han påførte sitt eldste barnebarn.

Som mange andre er jeg også redd for høyder - og dybder. Dette har jeg hørt henger sammen, og det er kanskje ikke så rart. Det er jo på en måte to sider av samme sak.