Mannen har vasket ull på 40 grader - vanlig program

[Billa]

Åh herregud... Kjente plutselig at jeg hadde en del innestengt frustrasjon over liknende hendelser her i heimen.

Vi har vært gjennom mange, mange hendelser med blandt annet ull. Ull på feil program, lyse og mørke farger sammen, ull i TØRKETROMMELEN... Jeg vet ikke lenger min arme råd. Vi har gensere som nå passer til babyborn og x antall lekre undertøysett i ulike kamo-nyanser.

Jeg VET jo det er av beste vilje, men han er altså helt ubrukelig når det gjelder den der "magefølelsen" for hva som farger, loer, tåler trommeltørk, skal i vaskepose...

Jeg innførte totalforbud for tøyvask av andre enn meg etter at Storesøsters nye allværsjakke skiftet farge fra kremhvit og turkis til stålgrå og skittenhimmelblå (ble vasket sammen med Lillebrors nye MØRKEBLÅ parkdress). Den var forsøkt hengt litt "i skjul" i den mørkeste delen av rommet, men jeg så det med en gang og ble sånn ordentlig mageforbanna. Rett og slett rødglødende. Jeg er så lei av å gjenta meg selv "...NÅR skal du høre...", "...det koster penger å ødelegge tøy...", "...jeg VET du bare vil hjelpe til..."

Sukk

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Kanskje mer effektivt å be ham vaske alt tøyet i familien som straff, og forlange at han erstatter alt han ødelegger? Hvis (noe av) poenget altså skulle være oppdragelse/opplæring.

Hehehe, dette ville vært ris til egen bak. Det er jeg som kjøper klær og har oversikten. Han kunne ikke bry seg mindre om hvordan tøyet ser ut, eller om han må punge ut med masse penger. Problemet er bare at vi har fellesøkonomi.

Jeg fortsetter å vaske klærne, jeg.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Åh herregud... Kjente plutselig at jeg hadde en del innestengt frustrasjon over liknende hendelser her i heimen.

Vi har vært gjennom mange, mange hendelser med blandt annet ull. Ull på feil program, lyse og mørke farger sammen, ull i TØRKETROMMELEN... Jeg vet ikke lenger min arme råd. Vi har gensere som nå passer til babyborn og x antall lekre undertøysett i ulike kamo-nyanser.

Jeg VET jo det er av beste vilje, men han er altså helt ubrukelig når det gjelder den der "magefølelsen" for hva som farger, loer, tåler trommeltørk, skal i vaskepose...

Jeg innførte totalforbud for tøyvask av andre enn meg etter at Storesøsters nye allværsjakke skiftet farge fra kremhvit og turkis til stålgrå og skittenhimmelblå (ble vasket sammen med Lillebrors nye MØRKEBLÅ parkdress). Den var forsøkt hengt litt "i skjul" i den mørkeste delen av rommet, men jeg så det med en gang og ble sånn ordentlig mageforbanna. Rett og slett rødglødende. Jeg er så lei av å gjenta meg selv "...NÅR skal du høre...", "...det koster penger å ødelegge tøy...", "...jeg VET du bare vil hjelpe til..."

Sukk

Fornøyelig lesning..

[Canisa]

Plutselig husket jeg hvorfor det er JEG som vasker klær her i huset ...