Folk som smatter når de snakker

[Røverdatter]

Jeg må bare fnise litt. Jeg snakker litt sånn som Iset tror jeg, selv om jeg foreløpig ikke har fått kreft av noe. Jeg tør ikke tenke på hvor mange sinnsyke og sinnsykes familier jeg har såret eller fornærmet, for ikke å snakke om alle de med mark, de matte, gale, kvalme, gærne, dårlige, sprøe og alle de sjuke og syke i sin alminnelighet og de som kjenner dem. Dessuten har jeg nok hisset på meg de som eventuelt er i helvetet, himmelen, Moss, sjøs og steder hvor pepper'n gror. Og hvis det stikk i strid med min overbevisning skulle finnes en Gud og en Jeeezus, så er jeg sikker på at de kommer etter meg hvert øyeblikk så ofte som jeg roper på dem.