Sv: Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?
Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.
Jeg tror ikke det handler så mye om hva andre mennesker mener om barna, men om at de fleste av oss ønsker å gjøre en god jobb i å oppdra et godt menneske. Jeg ville iallefall blitt lei meg om jeg så at jeg hadde feilet og fått en atal jente med lite empati og mye arroganse overfor andre. Fordi det er egenskaper jeg ikke setter pris på og som veldig mange ikke setter pris på. Og med rette. Og om ikke de lite empatiske menneskene lider under det selv, så vil de antakelig ha negativ virkning på mange rundt seg og påvirke medmenneskene sine negativt. Klart jeg er redd for å avle et sånt menneske.
Jeg mener bestemt at det handler nettopp om hva andre mener om barna, og hvordan vi opplever kommentarer. For det er jo bare å innrømme det, ingen av oss greier å se barna våre sånn som andre ser dem. At du skulle se på ditt eget barn som atal, lite empatisk og svært arrogant - det er jo egentlig utenkelig. Man er jo myrsnipe tross alt. Så det er jo andres kommentarer, det er da man føler seg som en dårlig forelder.
Det hadde jo vært interessant med en liten håndsopprekning: hvem her inne har atale, lite empatiske barn, barn som mobber andre, er frekke og arrogante? Kom igjen? Anyone?
Likevel VET vi alle at de finnes. Vi ser dem jo, i barnehagene, på skolene, i nabolaget - de fleste av oss har sikkert noen vi er tante til også som er skikkelig ufyselige. Men foreldrene syns jo at de er verdens vidunderligste.
Mor vil kanskje beskrive barnet sitt som aktivt, utadvendt og uredd, mens kritikeren vil beskrive det samme barnet som frekt, påtrengende og hensynsløs.
|