Hva er du redd for i forhold til hvordan ungen(e) din(e) kan bli?

[Røverdatter]

Jeg ønsker meg et avkom jeg kan være stolt av. Hvis jeg ikke er stolt av ungen min når hun er voksen, så er det fordi hun virkelig ikke er et godt menneske. Jeg ønsker at hun skal være et godt menneske, både fordi jeg gjerne vil se at jeg har gjort ting riktig, og fordi jeg tror gode mennesker har det godt. Men slett ikke for å vise henne frem til andre for å skryte av min egen dyktighet. Det ville jo vært latterlig.

Når jeg tenker på hvor mye tid, tanker og følelsesmessige ivesteringer man legger i det å forme barnet sitt på den måten man tror er best, så ønsker jeg sterkt at det gir frukter i form av et anstendig voksent menneske. Ikke et selvutslettende omsorgsfullt menneske, men en som evner å se andre enn seg selv og som tar andre menneskers ve og vel på alvor. Jeg vil helst ikke se meg selv feile når jeg vet at jobben min er relativt grei å få til med de materialene jeg har å jobbe med.

Den blindheten man kanskje kan ha ovefor egne barn når de er små tror jeg kjapt forsvinner hvis de er uempatiske voksne som tråkker på andre for sin egen lykkes skyld.

Og for ordens skyld så er jeg mest redd for at min datter skal få dårlig selvfølelse. Sånn som hun er bygget, så er det en større fare enn at hun blir lite empatisk.