Små ting som har endret livet ditt?

[Carrera]

Jeg forlot barndomshjemmet i en alder av 17 år. En kveld, noen uker etter at jeg flyttet, så satt jeg på hybelen min og kjedet meg,og kjente meg veldig ensom. Ringte da en barndomskamerat, og lurte på om han ville komme på besøk.

Det gjorde han, og vi holdt kontakten videre. Med seg hadde han en stor vennegjeng, som også etterhvert ble mine venner, og blant dem han som jeg nå har fått to barn med, og som jeg snart skal gifte meg med.

Rart å tenke på at et øyeblikks kjedsomhet, og en spontan telefonsamtale, skulle være det som la løypa for resten av mitt liv.

[Kate]

Oppholdet på Starum endret livet mitt. Jeg var 17.
Det å bli mamma også.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Den gangen vi var enige om at vi rakk en runde i senga før vi dro på Liseberg kanskje, den sommeren 2004 i striregn i Gøteborg, og samtidig var enige om at eggløsning hadde vært for minst 4 dager siden .

Jeje.

Det var i alle fall greit at dere var enige

Opprinnelig lagt inn av Susse, her.

Vi holdt på å miste vårt eldste barn i fjor sommer. Det snudde opp ned på hverdagen vår. Vi har lært oss å sette mye mer pris på hverandre og på hvor heldige vi er. Bagateller har vi fått et helt annet forhold til. Vi lærte også hvor heldige vi er som har så mange flotte mennesker rundt oss som bryr seg og betyr uendelig mye for oss.

det var nok en hendelse man skulle ha vært foruten, som jeg kan tenke meg har satt ting i perspektiv og satt varige spor, ja! Godt det gikk bra!

Opprinnelig lagt inn av Mikkeline, her.

Ja, men det var ikke det første jeg fortalte
At jeg gjorde det har jeg fått tilbakemelding på at var en bekreftelse på at de syntes det var rett å satse på meg. Det er egentlig en veldig flott historie om at man kan lykkes uten "riktig" utdannelse (jeg har juss og psykoligi - "alle"i firmaet mitt har ingeniør eller økonomi bakgrunn), og jeg er glad at det er min historie!

Kjempefin historie .

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg forlot barndomshjemmet i en alder av 17 år. En kveld, noen uker etter at jeg flyttet, så satt jeg på hybelen min og kjedet meg,og kjente meg veldig ensom. Ringte da en barndomskamerat, og lurte på om han ville komme på besøk.

Det gjorde han, og vi holdt kontakten videre. Med seg hadde han en stor vennegjeng, som også etterhvert ble mine venner, og blant dem han som jeg nå har fått to barn med, og som jeg snart skal gifte meg med.

Rart å tenke på at et øyeblikks kjedsomhet, og en spontan telefonsamtale, skulle være det som la løypa for resten av mitt liv.

Det kan du si! En liten tilfeldighet som fikk store og lykkelige konsekvenser

[IOA]

Jeg tror jeg har nevnt det her inne før, men here it goes:

Jeg var ute med et par kamerater og ble grepet i armen av en fyr på vei ned en trapp på et utested. Siden jeg gikk sist ned trappa av vårt følge, hadde jeg egentlig ikke tenkt å stoppe. Men heldigvis gjorde jeg det.

(9 måneder etter ble vi foreldre, og til sommeren gifter vi oss! )

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Ms.Lee, her.

Jeg bestemte meg for å skulke skolen en dag, og dro hjem. På bussterminalen ser jeg en fyr gå inn i en annen buss enn den jeg egentlig skulle ta. Jeg bestemte meg for å hoppe på denne bussen, selv om det betydde et bussbytte for meg. Fyren som gikk inn på bussen, er i dag mannen min.

(Jeg visste hvem han var fra før av, og han hadde invitert meg med ut, men pga diverse misforståelser, og en kræsja bil, så ble det aldri noe av. Bussepisoden var et år senere. Jeg satte meg ned foran ham og sa "Næmmen hei, er du her!" )

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

Jeg tror jeg har nevnt det her inne før, men here it goes:

Jeg var ute med et par kamerater og ble grepet i armen av en fyr på vei ned en trapp på et utested. Siden jeg gikk sist ned trappa av vårt følge, hadde jeg egentlig ikke tenkt å stoppe. Men heldigvis gjorde jeg det.

(9 måneder etter ble vi foreldre, og til sommeren gifter vi oss! )

Kjekt med tilfeldigheter!!

Jeg møtte også min kjære helt tilfeldig, det var vi som stod ved siden av hverandre da Polynesen (skrives det sånn da??) var slutt. Vi danset resten av kvelden, fant tonen og det var vel i grunnen starten på vårt forhold.