Julegudstjeneste i skolen

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

No veit ikkje eg kor gamle dine barn er, men kvifor kan du ikkje ta deg ein liten prat med dei kvelden før skulegudstjenesta og seie noko sånt som "Høyr her barn, under gudstjenesta i morgon kjem presten til å snakke om Gud og Jesus og evig liv og sånt. Presten trur at det han snakkar om er sant, men det kan han eigentlig ikkje vite heilt sikkert. Han velger å tru på dette, men dåkke kan velge å tru noko heilt anna." Og så forklarer du forskjellen på tru og sannhet.
Eg ser eigentlig på det å omgås veldig kristne folk med litt sære meiningar som eit lite sosial-antropologisk studium. Syns det er interessant å erfare ein kultur og tenkemåte som er såpass fjernt frå min eigen. Og eg vil gjerne at mine barn også skal oppleve at folk er forskjellige og at nokon trur på det som andre ser på som eventyr. Sålenge eg samtidig forklarar dei mitt syn på saka og at dei ikkje skal tru på alt dei får høyre syns eg det er heilt greit at dei får servert historier om at Gud skapte verden på sju dagar og slikt.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå er ikke mine barn i skolealder ennå, men jeg kommer ikke til å la de være med på noen skolegudstjeneste hvis de ikke selv har et uttrykt ønske om det.

At jeg skal fortelle at presten fremstiller noe som sannhet som han ikke kan vite, blir helt feil i mine ører. Gudene vet (haha) at jeg har noe erfaring fra diverse kristne miljøer, og jeg foretrekker at kunnskapen om de forskjellige trosretningene kommer fra nøytrale parter, med omvisning i kirker, synagoger og moskéer utenom gudstjenester, for så å la de velge selv, og da selvfølgelig også være med på gudstjenester, møter o.l. når de er gamle nok til å forstå at det kan være andre krefter en pur godhet bak de fromme ansiktene.

Bibelsk historie er det fullt mulig å lære uten å være på gudstjenester, og jeg går ut i fra at man nok kan få litt oversikt over Koranen også uten å nødvendigvis konvertere til Islam.

Først og fremst en liten klargjøring før jeg hiver meg ut i diskusjonen - jeg har full forståelse og respekt både for de som ønsker at ungene skal delta og de som ikke vil at ungene skal delta i gudstjenesten.

Det eneste jeg henger meg litt på er argumentasjonen med at man selv vil ha kontroll på hvordan dette blir presentert til barnet. Slik tenkte jeg også. Men, så har jeg da opplevd at mitt barn har blitt veldig god kompis med en gutt som er Jehovas Vitne, et annet barn som er sønn av offiserer i Frelsesarmeen og en sønn av ihugga ateister. (For the record - jeg er agnostiker). Det som skjer er jo at alle disse presenterer sin sannhet for guttungen - og som 6 åring slukte han jo all informasjonen rått. Det fikk meg til å innse, at det er ikke bare via skolen dette problemet oppstår, og jeg har hatt mange og lange samtaler med guttungen om tro og tvil og det å ikke la andre bestemme hva han skal tro på. For meg ble den riktige løsningen slik som Simone skisserer.

Jeg har forståelse for at man ikke ønsker at barnet skal delta i julegudstjenesten, men jeg ser ikke helt at argumentet med kontroll over informasjon holder vann.