Jeg er så glaaaad

[Maz]

For en times tid siden tikket en mail inn i innboksen min. En kamerat fra 15 år tilbake som jeg ikke har sett på 7 år nå. Sist jeg så ham var jeg gravid med Ericka, det endte jo ikke så bra, og jeg har ikke vært i England siden.

Det var så godt å høre fra ham, facebook er en fin ting når en har flyttet litt og ikke vet om kort osv kommer frem.

Som alltid snakker vi jo om de dypere tingene, og det føles som vi har snakket jevnlig siden da. Han har jo hatt den helt store suksessen, jeg føler meg som en stor taper ved siden av ham, men det viske vekk når vi "snakkes"


Å kunne dele tankene rundt våre fedres bortang var så godt. Å få høre at hans far som ikke hadde sett meg på over 15 år alltid spurte etter meg, og at julekort/brev fra meg i fjor hadde kommet fram og faren hadde gledet seg sånn og hadde ønsket å treffe Mazungen min.

At han har begynt å skrive igjenn, og at jeg fremdeles har min booking på 2 parkett (alternativ beste losje) når hans musical skal opp i West End.

Utrolig hvor glad en kan bli over en liten mail, og hvordan et hull på en måte er fyllt.

Jeg måtte bare glede meg litt offentlig også. 2008 tror jeg blir et godt år.