Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

[Polyanna]

Jeg synes forresten at kommunestyrekommentaren var hel på jordet. Opplagt hersketeknikk, og veldig, veldig vanlig i politikk, tror jeg. Altså, i politikk tror jeg man hersker med ALLE motstandere, ikke bare kvinner. Men akkurat denne replikken var kjønnsspesifikk. Politikk er i det hele tatt makeløst skittent!

Esme: Av de grunnen du nevner så er det jo bare den første som i det hele tatt ligner noe som kan kalles rasjonelt. Det er jo sant at et yrkes status går ned om det kommer inn mange kvinner. Og har man søkt seg til yrket pga. status så er jo det åpenbart kjipt.

De to andre grunnene er jo bare en annen måte å si "fordi kirurger gjennomgående er drittsekker" på. Stemmer det, eller?

Ellers er jeg også glad for at vi på vår jobb har rom for spøk, flørt og velment harsellering og "tyning". Jeg sa for eksempel til en ung kollega i går at "du er jo bare en liten gutt!". (I en sammenheng der vi skulle gå gjennom erfaringene vi hadde som kunne være relevante i det nye prosjektet vi starter, og mannen som gikk gjennom sin "CV" først måtte snakke veldig lenge, fordi han er en "gammel" fyr og dermed hadde masse, masse erfaring som var aktuell. Men denne unge jo er, ja, ung. Og dermed har kort CV. Og dermed var det håp om å snart komme seg til lunsj:ror: ). :

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers er jeg også glad for at vi på vår jobb har rom for spøk, flørt og velment harsellering og "tyning". Jeg sa for eksempel til en ung kollega i går at "du er jo bare en liten gutt!". (I en sammenheng der vi skulle gå gjennom erfaringene vi hadde som kunne være relevante i det nye prosjektet vi starter, og mannen som gikk gjennom sin "CV" først måtte snakke veldig lenge, fordi han er en "gammel" fyr og dermed hadde masse, masse erfaring som var aktuell. Men denne unge jo er, ja, ung. Og dermed har kort CV. Og dermed var det håp om å snart komme seg til lunsj:ror: ). :

Og slike ting er jeg helt enig i at det er velment og litt "tyning" - og jeg mener at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og slike ting er jeg helt enig i at det er velment og litt "tyning" - og jeg mener at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

Det kjem heilt an på settingen. Polyanna ville aldri ha brukt ein sånn kommentar for å umyndiggjere verken kvinner eller menn, og det er nettopp det som er skilnaden på velmeint flørting/erting og forskjellsbehandling/trakassering.

Eg har opplevd sjefar som har avbrutt meg under gode argumentasjonsrekker i oppheita faglege diskusjonar med utalelsar som: "oi, eg visste ikkje at søte jenter kunne bli så sinte", og ledd nedlatande. Når ein brukar kjønnsbaserte utalelsar systematisk for å umyndiggjere andre er det trakassering. Sjølv om dei ikkje har noko med sex å gjere.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kjem heilt an på settingen. Polyanna ville aldri ha brukt ein sånn kommentar for å umyndiggjere verken kvinner eller menn, og det er nettopp det som er skilnaden på velmeint flørting/erting og forskjellsbehandling/trakassering.

Eg har opplevd sjefar som har avbrutt meg under gode argumentasjonsrekker i oppheita faglege diskusjonar med utalelsar som: "oi, eg visste ikkje at søte jenter kunne bli så sinte", og ledd nedlatande. Når ein brukar kjønnsbaserte utalelsar systematisk for å umyndiggjere andre er det trakassering. Sjølv om dei ikkje har noko med sex å gjere.

Polyanna, Polyanna. Det handler jo ikke om Polyanna? Og selv om vi "kjenner" Polyanna og mener at hun aldri ville sagt noe for å umyndiggjøre eller trakassere noen, så kan jo den unge mannen oppfatte det slik? Hvis han IKKE kjenner Polyanna og ikke vet at hun mente det humoristisk, og ikke vet at hun kaller alle under 30 for "bare barnet". Klart han kan oppfatte det nedlatende, umyndiggjørende og ubehagelig. Kanskje hvis Polyanna er sjef at han til og med oppfatter det som hersketeknikk fra hennes side. At hun er en Tårnfrid-sjef som må hakke på alle andre, og som har behov for å markere sin posisjon overfor den unge jyplingen.

(Polyanna: jeg regner med du skjønner at jeg ikke er ute etter deg på noen måte, og jeg tror ikke at du verken VAR ubehagelig eller ble oppfattet som ubehagelig. Jeg prøver bare å forklare at det ikke alltid er hvordan ting er MENT som er viktig, men hvordan det OPPFATTES.)

Dette kan kanskje komme som et sjokk på enkelte, men det hender at også jeg blir misforstått. Jeg har alltid hatt en lett tone i forhold til kolleger, hvor jeg spøker, har selvironi og små-slenger litt med leppa. De aller, aller fleste tar dette med godt humør og tar igjen, og det fungerer veldig bra. Men jeg HAR opplevd folk som har trukket seg unna fordi de har oppfattet meg som spydig. Og selv om jeg da ikke HAR ment noe vondt med det, jeg har bare prøvd å tøyse og fleipe og holde en god tone - så er det likevel på sin plass i slike situasjoner at JEG er den som beklager. For greit, det VAR ikke vondt ment, men det ble oppfattet negativt.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og selv om jeg da ikke HAR ment noe vondt med det, jeg har bare prøvd å tøyse og fleipe og holde en god tone - så er det likevel på sin plass i slike situasjoner at JEG er den som beklager. For greit, det VAR ikke vondt ment, men det ble oppfattet negativt.

Nettopp. Det er vel i grunnen litt det mange sier her også - at noe som for den som sier det er ment som en vennlig spøkefull tøysete tone kan oppfattes som nedlatende, sårende, påtrengende og til og med trakasserende av mottageren. Og at tilsynelatende helt uskyldige individuelle misforståelser (f.eks. når det gjelder hvem som skal lage kaffe eller vet hvordan printeren virker) kan regnes som diskriminering og til og med trakassering, av den som blir utsatt for det, når det blir veldig mye av det.

[Polyanna]

Det er jo dette som gjør det vanskelig. Vi kunne jo gjort det "enkelt" og hatt det som i USA, med regler for alt. Men da blir det jo skrekkelig kjedelig (og slett ikke trakasseringsfritt heller, forresten)

Men det er forskjell på enkeltepisoder og det som skjer systematisk over tid. En enkeltuttalse som dette er tross alt veldig uskyldig i se selv. Det er veldig, veldig usannsynlig at min unge kollega støttt og stadig blir behandlet nedlatende fordi han er ung. Det er langt mer sannsynlig at for eksempel en ung, kvinnelig politiker har opplevd dette mange ganger. Og dermed større grunn til å være forsiktig. Rent statistisk, rett og slett.

[-ea-]

I dag var jeg på besøk hos et samarbeidende firma. Mens jeg gikk gjennom lokalet ilag med sjefen der, så la han armen om skuldra mi som om jeg var en annen småjente! For pokker, jeg er nesten like gammel som han - og så går han ved siden av meg som om jeg er dattra hans.

Hvorfor reagerte jeg ikke? Fordi jeg ikke ser han hver dag, kanskje, og kanskje fordi jeg bare var innom en snartur og så på noe.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dette kan kanskje komme som et sjokk på enkelte, men det hender at også jeg blir misforstått. Jeg har alltid hatt en lett tone i forhold til kolleger, hvor jeg spøker, har selvironi og små-slenger litt med leppa. De aller, aller fleste tar dette med godt humør og tar igjen, og det fungerer veldig bra. Men jeg HAR opplevd folk som har trukket seg unna fordi de har oppfattet meg som spydig. Og selv om jeg da ikke HAR ment noe vondt med det, jeg har bare prøvd å tøyse og fleipe og holde en god tone - så er det likevel på sin plass i slike situasjoner at JEG er den som beklager. For greit, det VAR ikke vondt ment, men det ble oppfattet negativt.

Men bina, eg tåler jo det meste frå t.d. deg, og tek meg ikkje spesielt nær av verken at du brukar nynorsk som argument mot meg tidlegare i tråden eller at du kjem med nedlatande "inn med te-skei"-kommentarar til meg. Eg synest det er unødvendig, men eg reagerer ikkje noko særlig på det. Såpass må ein nesten tåle, liksom.

Likevel kan det ikkje samanliknast med mykje av den dritten eg har opplevd på arbeidsplassar fordi eg er ung kvinne. Det er ikkje små, spydige fleipekommentarar eg er opptatt av. Eg er opptatt av dei kommentarane som i full offentlegheit tek frå kvinner både verdigheit og fagleg tyngde på ein arbeidsplass.

Kva svarar ein liksom når pondusmannen i 50-åra (som er i ferd med å bli fagleg overkjørt av ei jente på 25 under ein diskusjon) brått begynner å le og seier høgt i alle sitt påhør: "oioioi, det er greitt at du er søt når du er sint, men det går ei grense for kor søt ein kan vere når ein er så sint."

Uansett kva du svarar då så har du tapt. Og neste gong vil ein kanskje vere litt meir forsiktig med å diskutere for å unngå ein liknande pinleg situasjon. Liknande situasjonar har eg vore borte i mange gongar. Eg har opplevd å bli skjelt ut av ein leiar fordi eg ikkje fortalte at eg var gravid då eg fekk jobbtilbud (eg var 22 år og 8 veker gravid), og eg har opplevd å bli satt langt bak i køa over aktuelle kandidatar til ulike prosjekt fordi eg vert ansett som mindre kompetent og seriøs fordi eg er ung kvinne.

Det er slike situasjonar eg snakkar om. Ikkje fleipete kommentarar over lunsjen.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

Jeg syns du misforstår. Er for øvrig enig med Alfa.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Mim, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tro om deg. Det du beskriver er jo at du faktisk HAR gått i årevis og irritert deg og memorert kommentarer fra denne profeossoren, for eksempel. Du beskriver også at du stort sett alltid, over alt, i alle situasjoner blir utsatt for trakassering på grunnlag av kjønn. Møter med kolleger, intervjuer hvor du blir ignorert, forbigått i ansettelsesprosesser.

Jeg oppfatter jo at du har tatt deg nær av dette, ellers hadde du vel ikke gått rundt og gnagd på det ennå?

Hva er problemet ditt? At jeg er i stand til å sette mange enkelthendleser i sammenheng? At jeg husker hendelser og utsagn?

Jeg sier IKKE at jeg alltid er utsatt for trakassering på bakgrunn av kjønn, men jeg sier at jeg er i stand til å se at når det skjer, så skjer det på bakgrunn av kjønn og ikke på bakgrunn av personlighet eller kvalifikasjoner. Når man er feminist er man i stand til å analysere hendelser strukturelt, og slutter å bære så mye individuell skyld. Selv om den individuelle skylden er sosialisert grundig inn, og det er vanskelig å fri seg fra den.

Jeg har ikke gått og gnagd på noe som helst, men jeg er samtidig i stand tilå eksemplifisere påstandene mine.

[Polyanna]

Det er et godt poeng, syns jeg. Jeg tenkte på det da jeg skrev det. Jeg tror jeg ville hatt høyere terskel for å si det om en jente, rett og slett fordi det da lettere vil kunne gå inn i et mønster der man ofte blir umyndiggjort. Når det sies til en voksen (ung) mann i denne settingen så vil han sannsynligvis aldri ha opplevd lignende før. Men en dame jeg kjente godt hadde jeg godt kunnet sagt det om. Men kanskje mer kjønnsnøytralt da: "Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men kanskje mer kjønnsnøytralt da: "Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30.

Og det har du jo rett i!

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Du er jo bare barnet!". Det sier jeg jo til alle under 30.

:indignert og trakassert:

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og slike ting er jeg helt enig i at det er velment og litt "tyning" - og jeg mener at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Men tro meg... hadde du vært mann og sagt "du er jo bare ei lita jente!" - så ville mange i denne tråden her hevdet at du trakasserte den unge jenta og var en fordomsfull gris.

Det kommer jo an på hvordan ting blir sagt også. Jeg har en tittel med ordet senior og har opplevd å bli møtt med "det var en ung senior" av en godt voksen mann. Det oppfattet jeg som positivt fordi han mente at jeg var kommet langt i forhold til min alder.