"Kresne" unger og usunn mat

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Velkommen til Dragefamilien:

All maten til Lillebror skal være melke- og glutenfri. Bonus skal ha melkefri kost. Poden tåler hva som helst, men er litt kresen. Middagsservering er en sann fornøyelse. Tips mottas med takk, kritikk fordi noen får for mye pølser kan jeg godt unnvære.

Vennlig hilsen matlei mamma

Det var da ikke barn med allergier og intolranser Skremmern snakket om?

Jeg synes det er latterlig at snuppas venninne på nesten seks år trilles rundt i vogn, men hadde hun vært syk eller handicappet hadde jeg ikke ment det samme. Og slik tror jeg de fleste tenker.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det var da ikke barn med allergier og intolranser Skremmern snakket om?

Nei, men jeg har jo en kresen unge også. Det er et ømt punkt, sikkert ikke bare for meg.

Forøvrig syns jeg Polyanna sier det fint.

[Lykken]

Jeg synes rett og slett det blir for dumt når folk som ikke har erfaring med svært kresne og/eller spisevegrende barn skal kritisere, synse og uttale seg basert på sine erfaringer med "normale" barn.
Jeg var selv et spisevegrende barn som gikk til kontroller hos lege og sykehus fram til 11-årsalderen, og jeg fikk i perioder kun det jeg likte akkurat i den perioden. Om det så var sjokoladepålegg, syltetøy, kokt skinke og hvitost. Min mor ble omtrent et nervevrak på grunn av dette, og var utrolig lykkelig når jeg spiste. Fra jeg var baby prøvde hun vel alt fra tvang, sulting og kontroll, og det er klart det ble for mye fokus, men jeg forstår det godt. Det hun nok gjorde veldig riktig var at jeg måtte spise variert middag, og hun var svært restriktiv med godteri, brus og is. Det ble aldri gitt som en erstatning eller påfyll for å få i meg noe. Dette er et vanskelig område, og alle kvalifiserer ikke til hjelp utenfra, og jeg synes man bør gi foreldre litt slack. Det er menneskelig å bli bekymret og gjøre feil/dårlig vurderinger, og i tillegg er det noe som passer for noen familier som ikke passer for andre.
Jeg har selv en småspist sønn, og da han var mindre ble det mye mas og fokus på mat. Nå er det roet seg, og han får styre mer selv, med det resultat at han har perioder der han spiser mye (til han å være).

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jeg synes rett og slett det blir for dumt når folk som ikke har erfaring med svært kresne og/eller spisevegrende barn skal kritisere, synse og uttale seg basert på sine erfaringer med "normale" barn.

Er det noen som gjør det? Og hvordan kan du vite hva andre hanskes med på hjemmebasis?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Er det noen som gjør det? Og hvordan kan du vite hva andre hanskes med på hjemmebasis?

Ja, det er det, jeg kan lese innlegg. Jeg synser ikke om de som ikke skriver hva de har på hjemmebane.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Ja, det er det, jeg kan lese innlegg. Jeg synser ikke om de som ikke skriver hva de har på hjemmebane.

Hva med de som har unger som nekter å spise grønnsakene sine, for da ordner far eller mor pølser til dem? Er det feil å snakke om disse fordi det finnes barn som havner i kategorien spisevegring? Eller eksisterer de kanskje ikke, da det MÅ ligge en eller annen forstyrrelse til grunn?

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hva med de som har unger som nekter å spise grønnsakene sine, for da ordner far eller mor pølser til dem? Er det feil å snakke om disse fordi det finnes barn som havner i kategorien spisevegring? Eller eksisterer de kanskje ikke, da det MÅ ligge en eller annen forstyrrelse til grunn?

Jeg var vel som Polyanna, litt kvass, fordi jeg har opplevd mye synsing og uttalelser om tilfeller der det er et større problem enn litt særhet og småspisthet. Jeg leser det jo også i tråder som omhandler sånt.
Man må jo skille mellom de som har et problem, ref. meg selv som barn og barn som blir sære fordi de får lov eller som bare er litt småspiste. Når det gjelder grønnsaker så husker jeg godt at et måltid var fullstendig ødelagt hvis jeg fikk en mistanke om at en liten grønn ert ikke var plukket ut og kunne gjemme seg inni potetene og sausen. Jeg gikk fullstendig i vranglås og ble kvalm av tanken, og klarte rett og slett ikke å spise. Men jeg fikk selvfølgelig ikke pølser hver dag av den grunn. Og jeg sier ikke at det riktig å gi unger pølser hver dag i åresvis, da feiler man. Men at noen velger i små perioder å gi sånt har jeg forståelse for.