Hvordan er omsorgsevnene dine?

[Candy Darling]

Njæ. Sykt barn setter i gang alle instinkter, men tålmodigheten får kjørt seg av syyyyyyyk mann, ja.

:ingen Florence:

Men når JEG er syk, da får han jammen pleie. :veeldig syk selv:

[Imma]

Jeg har en slags fobi mot at mannen er syk. Takler det ikke og mine omsorgsevner ovefor ham er lavmåls. Dessverre. Prøver å jobbe med det.

Overfor ungene blir de nok litt for mye dill dallet med når de er syke.

Og ja jeg er sykepleier..

[Bluen]

Jeg er utstyrt med en mann som aldri har vært skikkelig sjuk på de tretten åra vi har vært sammen, så dette har jeg aldri fått testa ut. De få gangene han har blitt skadet (bl.a. da min gamlekjæreste kom i skade for å kline til ham med en squashracket ), har vel beskytter- og omsorgsinstinktet mitt blitt vekket, når jeg tenker meg om.

I utgangspunktet skulle det ikke forundre meg om jeg har mangelfullt utviklede omsorgsevner.

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har en slags fobi mot at mannen er syk. Takler det ikke og mine omsorgsevner ovefor ham er lavmåls. Dessverre. Prøver å jobbe med det.

Overfor ungene blir de nok litt for mye dill dallet med når de er syke.

Og ja jeg er sykepleier..

Akkurat sånn er jeg med mannen også. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men tror nok at det har å gjøre med at han er stor, sterk og veldig sjeldent syk.

Men hvis han ble skikkelig syk, så hadde nok helt ekte og ærlige omsorgsevner overfor ham kommet frem.

Med ungene er det tvert i mot; der er jeg neste litt tullerusk.

I det store og hele er jeg en meget omsorgsfull person, både i forhold til dyr og mennesker, men det med mannen forundrer meg stadig.

[MiaPia]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har en slags fobi mot at mannen er syk. Takler det ikke og mine omsorgsevner ovefor ham er lavmåls. Dessverre. Prøver å jobbe med det.

Overfor ungene blir de nok litt for mye dill dallet med når de er syke.

Og ja jeg er sykepleier..

bare at jeg er vernepleier

[Bokormen]

Hm. Jeg er nok ikke noe sykepleieremne akkurat. Mannen er sjelden syk, dvs, han har en de kroniske smerter, men klager sjelden eller aldri. Jeg takler ikke voksne folk som legger seg ned og syter hver gang de får et snev av sykdom. Med ungene blir det annerledes, heldigvis er ikke de av den sutrete typen.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Jeg har en slags fobi mot at mannen er syk. Takler det ikke og mine omsorgsevner ovefor ham er lavmåls. Dessverre. Prøver å jobbe med det.

Der har du meg. Mannen min er sjelden syk. Og så er han utrolig omsorgsfull mot meg når jeg er syk, og ellers også, for den saks skyld. Så jeg må skjerpe meg. Men jeg blir helt satt ut når han ikke fungerer.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Kristin, her.

Der har du meg. Mannen min er sjelden syk. Og så er han utrolig omsorgsfull mot meg når jeg er syk, og ellers også, for den saks skyld. Så jeg må skjerpe meg. Men jeg blir helt satt ut når han ikke fungerer.

Samme her ...

Liker ikke bli dullet med når jeg selv er syk heller.

Skulle han derimot bli alvorlig syk, da tror jeg at jeg hadde vært helt anderledes.

[Martis]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Njæ. Sykt barn setter i gang alle instinkter, men tålmodigheten får kjørt seg av syyyyyyyk mann, ja.

Jeg er litt der også. Og fikk i grunnen litt dårlig samvittighet når jeg syntes han sutret vel mye for forkjølelse i julen og tok han med til legen - lungebetennelse.

[Obelix]

Jeg jobber i et omsorgsyrke, men må si at når mannen latehoster på sofaen kommer ikke akkurat Florence fram i meg gitt.
Ungene får selvfølgelig masse omsorg når de er syke. Også mannen når han er syk på ordentlig.

Spørsmålet er heller hvor mye omsorg jeg får når jeg er syk