Bedre for en jente å være "guttete" enn "jentete"?

[Veronal]

Min erfaring så langt er at omverden er i utgangspunktet så polarisert i hva de vil oppfatte at jeg får fnatt. Spesielt besteforeldre og tildels også enkelte i barnehagen er svært raske til å konstatere at "Prototypen er skikkelig gutt, altså!" selv om han dokumenterbart har et balansert forhold til leker. Selv om han har løpt rundt med en dukkevogn hele dagen og lekt med dukkehuset så trenger den unge mannen bare å ta i en bil før besteforeldrene er der med gutteguttgnålet sitt. I barnehagen har de f.eks. en tavle hvor de skriver hva hvert barn har bedrevet med en dag og et typisk eksempel er:

Lekt med tog
Sparket ball
Lekt i dukkekrok

Like fullt er det kun togkjøringen som de husker og som blir nevnt.

Sånn sett så fremstår sikkert jeg som en mor som fremelsker det noen vil kalle mer jentete trekk - nettopp fordi jeg prøver å balansere den fordømte polariserte omverdenen. Jeg kommer sikkert til å gjøre det samme med Førstedamen.