Plikt til å leve?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Som sagt: eg forstår godt poenget ditt, men kva med dei som klamrar seg til livet? Kv amed dei som faktisk vil vere til stades så lenge som mogleg? Eg ser abolutt poenget med aktiv dødshjelp, og i prinsippet er eg for, men kva med dei (om enn få) offera som kjenner seg forplikta til å dø fordi det "er slik ein gjer det i den situasjonen"?

Det er jo det som er hele poenget. De må jo få lov. Skal man la mennesker som ønsker å dø måtte lide fordi noen, få eller mange, kanskje ber om noe de ikke ønsker? Har man så dårlig tillit til psykologer, leger, pleiere og andre at man ikke tror at de vil klare å skille de som ønsker å dø fra de som tror at andre ønsker at de skal dø?

[Misteri]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er jo det som er hele poenget. De må jo få lov. Skal man la mennesker som ønsker å dø måtte lide fordi noen, få eller mange, kanskje ber om noe de ikke ønsker? Har man så dårlig tillit til psykologer, leger, pleiere og andre at man ikke tror at de vil klare å skille de som ønsker å dø fra de som tror at andre ønsker at de skal dø?

Det er det jeg også tenker.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er jo det som er hele poenget. De må jo få lov. Skal man la mennesker som ønsker å dø måtte lide fordi noen, få eller mange, kanskje ber om noe de ikke ønsker? Har man så dårlig tillit til psykologer, leger, pleiere og andre at man ikke tror at de vil klare å skille de som ønsker å dø fra de som tror at andre ønsker at de skal dø?

Psykologar, legar, pleiarar og andre er yrkesutøvarar, ikkje overmenneske. Dei veit ikkje. Dei trur, men dei veit ikkje. Det er ingen som veit om folk som ytrar at dei ønskar å dø faktisk vil dø. Det er utallig mange psykologiske aspekt ein bør ta omsyn til då.
Om einhjelper folk å dø skal ein vere temmeleg sikre, ikkje tru og anta ...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Om einhjelper folk å dø skal ein vere temmeleg sikre, ikkje tru og anta ...

Iom at man ikke kan kjenne et annet menneskes tanker, så sier du jo med dette at den eneste som kan bestemme, er pasienten selv. Og da sier du jo egentlig at du er mot, iom at vi aldri kan tillate aktiv dødshjelp uten at et større apparat er involvert.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Iom at man ikke kan kjenne et annet menneskes tanker, så sier du jo med dette at den eneste som kan bestemme, er pasienten selv. Og da sier du jo egentlig at du er mot, iom at vi aldri kan tillate aktiv dødshjelp uten at et større apparat er involvert.

Dersom du definerer det slik, så ja ...
Eg synest ikkje at nokon andre enn den sjuke sjølv kan ta valet om å ønske å dø.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Dersom du definerer det slik, så ja ...
Eg synest ikkje at nokon andre enn den sjuke sjølv kan ta valet om å ønske å dø.

Jeg ser likevel forskjell på det å ta valget og det å la kvalifisert personell hjelpe deg med å avgjøre om du bør ta dette valget.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg ser likevel forskjell på det å ta valget og det å la kvalifisert personell hjelpe deg med å avgjøre om du bør ta dette valget.

Der er vi heilt ueinige. Kven skal vere med på å bestemme det? Skal ein ta økonomiske, verdimessige, religiøse eller praktiske omsyn då?

Livet er alt ein har. Ingen har rett til å ta det bort frå ein. Den einaste som har rett til det er ein sjølv.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Der er vi heilt ueinige. Kven skal vere med på å bestemme det? Skal ein ta økonomiske, verdimessige, religiøse eller praktiske omsyn då?

Livet er alt ein har. Ingen har rett til å ta det bort frå ein. Den einaste som har rett til det er ein sjølv.

Økonomiske eller religiøse hensyn? Nei, hvorfor det? Man bør jo vurdere et ja eller nei ut fra om tilstanden oppfyller kriterier til dødshjelp og om pasienten er mentalt klar. Uansett vil jo de fleste som oppfyller det jeg mener er tilstander der man bør gi dødshjelp vite på forhånd at de kommer til å dø. Ergo blir jo det en tankeprosess man må gjennom hvor man om man ønsker kan samtale vel og lenge om dette. Jeg tror dessuten at det å skulle dø gjør noe med en som person. Jeg tror man gjerne blir enten veldig bevisst og veldig rasjonelt klarer å ta beslutninger, eller så lever man med fornektelsen og tror man skal overleve. Vil den siste gruppen be om dødshjelp?