Kjipe mødre (Dagens Næringsliv)

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg synes allikevel at du med denne argumentasjonen er rimelig nedlatende og undervurderer de som mener noe annet enn deg, ved å antyde at de er egosentriske og ikke ser forbi sin egen navle.

Er det noen som har mer inngående informasjon om foreløpige resultater av foreldrepermisjonsordningen på Island, eller er det for ferskt enda? Har fødselsantallet gått ned? Tar pappaene permisjonen sin, eller står fedrenes del av permisjonen "ubrukt"? Sier mødrene opp jobbene sine? Har sykefraværet økt? Dette synes jeg hadde vært interessant å vite litt mer om.

En ting til jeg er litt nysgjerrig på er hvor mange av de som tar ut foreldrepermisjon i Norge per i dag som tar den ut med 80% lønn versus 100% lønn. Noen som vet det?

Jeg kan ikke helt se det nedlatende i det å reagere kraftig på bruken av argumentet "dette passet jo så fint for meg, så da må jo alle andre kunne slå seg til ro med denne løsningen." Det er tross alt et argument som går igjen ofte i denne debatten. Jeg syns det er like navlebeskuende å benytte argumenter av typen ”jeg klarte meg jo med tre måneders fødselspermisjon for 30 år siden”. Du skriver at ”målet helliger middelet”, men det forutsetter også at det er en reell vilje til å nå dette målet i samfunnet. For det denne debatten reelt sett dreier seg om er at man tror at det er mulig å tvinge frem økt likestilling og likelønn gjennom å innføre mer firkantede løsninger for avvikling av fødselspermisjon enn det man har per i dag. Og å gå fra valgfrihet til tvang kaller jeg faktisk et tilbakeskritt, ikke et fremskritt. Spesielt siden man per i dag ikke kan si noe om hvorvidt det å fjerne en rettighet (valgfrihet) og erstatte den med en plikt (tvangsdeling) er noe som faktisk vil gavne samfunnet i det lange løp.

Vi har per i dag en ypperlig foreldrepermisjonsordning i Norge. De aller fleste barna får være hjemme med en av foreldrene sine frem til fylt ett år og prosentandelen mødre som ammer ift. statlige retningslinjer er høy. Og det er faktisk flere og flere fedre som kommer på banen, og som (frivillig) tar ut mer enn sine øremerkede seks ukers permisjon. Fordi de ønsker det, og fordi de evner, sammen med barnets mor, å komme frem til en løsning som alle parter er fornøyde med. Foreldrene har mulighet til å fordele mesteparten av permisjonen på den måten som er mest praktisk for dem, uten at man tvinges inn i det ene eller det andre.

Jeg syns dessuten at ammeperspektivet er veldig viktig, selv om dette kun er et argument som gjelder for de som får til ammingen. Og det viser seg jo at Island er mye dårligere på amming enn det Norge er (nå siterer jeg fra et Nylanderintervju jeg så på NRK forleden dag.) Jeg har også lest at det er mange mødre på Island som velger å ta ut ulønnet permisjon fordi deres andel av permisjonstiden blir for kort. (Men her har jeg ingen konkrete tall å vise til, ei heller en link.)

Det jeg tror denne debatten kan gjøre er å bevisstgjøre fedrene på at de også har rettigheter i forhold til eksisterende permisjonsordning, at det ikke er snakk om ”mors” permisjon, men om foreldrepermisjon, og at de dermed kan bli flinkere til å fremme sine ønsker. Det kan også bevisstgjøre mor, slik at hun oppfordrer far til å ta ut mer enn sine øremerkede uker. Og jo flere fedre som gjør det, jo større aksept blir det for at menn også tar ut mer enn ”sine” uker.