Å bli ferdig med barn

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Dersom jeg har mulighet skal jeg vel hjelpe barna mine litt økonomisk ved behov, men jeg håper da inderlig de flytter ut for å studere, og jeg kommer ikke til å finansiere øl og kebab og skolebøker og kaffe for dem, det får de betale selv, slik jeg gjorde, stortrivdes med og lærte mye av. Litt sponsing av en flybillett i ny og ne og mye stell og omsorg fra mor i feriene skal vi nok få til.

Det var ikke akkurat det jeg mente jeg ville hjelpe med heller, men fy flate det er mye hjelp i å få husleia betalt og mat på bordet. Alt annet får de stå for selv. (sånn tenker jeg ihvertfall nå) Velger de å studere et annet sted så har jeg ikke samme mulighet til å hjelpe til, ihvertfall ikke med de to eldste siden jeg fortsatt kommer til å ha en del utgifter på de minste. Jeg vil selvfølgelig ikke presse de inn i noen av yrkene de kan få av å studere her. Jeg klarte meg også selv, men jeg tror ikke jeg hadde blitt noe dårligere til å håndtere økonomien min om jeg hadde fått hjelp.

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Tro meg, det er rart når de flytter. Men veldig, veldig deilig også.
Man får liksom "kvota si" etterhvert, og man venner seg sakte men veldig sikkert til at de er mindre og mindre hjemme.
Så kommer barnebarn, og man setter STOR pris på at de kommer, like fullt er det faktisk deilig når de reiser igjen også.

Jeg er ikke nærheten av å ha fått kvota mi enda med en snart 13 åring i hus.