Hvordan klarer dere det??

[Skremmern]

Jeg har ingen problemer med å takle hverdagsmas, rotete hus, skitne unger og overtidsarbeid. Ja, det tipper over i blant, men det går ikke inn på meg. Jeg bekymrer meg ikke. Alt i alt klarer jeg meg bra, og jeg disponerer tiden rimelig greit.

Det som tapper meg helt for energi og nærmest nullstiller meg, er sambo. Når han gjør noe dumt, eller ikke gjør "sin del" faller jeg nærmest sammen, og jeg tenker da alltid på hvordan livet vil være uten ham (og dessverre kommer jeg alltid frem til det samme; mye enklere).

[Timmi]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det som tapper meg helt for energi og nærmest nullstiller meg, er sambo. Når han gjør noe dumt, eller ikke gjør "sin del" faller jeg nærmest sammen, og jeg tenker da alltid på hvordan livet vil være uten ham (og dessverre kommer jeg alltid frem til det samme; mye enklere).

Jeg rydder hver dag, men blir sur og grinete når jeg er den eneste som gjør det og ingen andre "ser" at det trengs. Jeg hater rot og skitt og jeg hater å rydde.

[Polyanna]

En annen ting: Rotesoner eller roterom. Steder man kan legge rot for å ordne opp i det senere: Masse innkjøpte saker og ting som skal i skuffer og skap, julegaver, osv. Og lukke døra etterpå!

Alt MÅ ikke tas med en gang! Og det er greit å slippe å tråkke over det så lenge! (Dette driver for øvrig min mann til vanvidd. Han ønsker å ha det liggende fremme, gjerne midt i trappa eller i gangen, til vi har fått det HELT i orden og på plass. Sånn at man ikke glemmer det liksom. Men DET orker jeg ikke.)