Å ha Gud på laget

[My]

Samboeren min er.

Jeg klarer ikke helt å få en følelse for noe lag som ikke representerer enten hjemstedet mitt eller landet mitt (selv om jeg godt kan synes at fotball er god underholdning). Kan til nød i perioder føle litt for et lag som har en bestemt spiller som jeg har sansen for. Forsvinner denne spilleren fra laget forsvinner også mine følelser for det. Ellers kan jeg få motvilje mot et lag som jeg synes opptrer usportslig. Da heier jeg ofte med det motsatte laget. Hvem nå det tilfeldig vis måtte være.

Hvordan velger dere hvilket lag dere skal heie med? Har du noen spesiell forbindelse til byen Liverpool, eller har du bare plukket et lag helt tilfeldig og begynt å holde med det? Eller begynner man å heie med laget som den tøffeste gutten i klassa heier med (fordi faren hans heier med det), i fjerdeklasse, også fortsetter man bare med det til man blir voksen?

Skjønner ikke helt hvordan slike ting fungerer


Jeg synes ellers bare det virker litt rart å si "vi" om en gruppe man ikke er en del av (som her: "..så klarer vi det også" -som om alfaCharlie og mannen er medvirkende til prestasjonen). Har forresten heller aldri hørt samboeren min omtalt seg selv som en del av laget.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Hvordan velger dere hvilket lag dere skal heie med? Har du noen spesiell forbindelse til byen Liverpool, eller har du bare plukket et lag helt tilfeldig og begynt å holde med det? Eller begynner man å heie med laget som den tøffeste gutten i klassa heier med (fordi faren hans heier med det), i fjerdeklasse, også fortsetter man bare med det til man blir voksen?

Skjønner ikke helt hvordan slike ting fungerer

Jeg velger lag etter hjertet.
Som 5 åring forelsket jeg meg i denne mannen:

Siden ble det laget som fasinerte meg, og sangen(e) som bergtok meg. Spesielt "You`ll never walk alone" - den gir meg en religiøs følelse. Hillsborough-tragedien påvirket meg også. Den ufattelig tragedien det var da 96 Liverpool-supportere ble drept, gjorde noe med meg som supporter.

Mannen min er lidenskapelig Liverpool tilhenger - dette har nok også påvirket interessen min for laget.

Drømmen er en tur til Anfield. Mannen var der for 2 år siden, og vi håper på å kunne dra begge to til våren.

Mange mener at Brann er norges svar på Liverpool, både mad tanke på supporter, kampstemning og lidenskap. Jeg har egentlig ikke gjort meg opp noen mening om det, men jeg har registrert at mange Brannsupportere også er Liverpoolsupporter.
Bortsett fra Ryli, da. Svikeren!