Jeg tror jeg beholder sprinkelsengen en god stund til, jeg ...

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Min mor har opplevd at min eldste bror har gått ut om natten. Han var snaut 2 år da.
Hun ble vekket kl 04.00 ca, av at naboen rett over veien banket på.
Min bror, la oss kalle ham Krapylet, hadde fisket frem nøkkelen som min mor hadde under hodeputen, låst opp døren ut i gangen, gått ned ei relativt bratt trapp i stupmørket, fått låst opp ei dør som var utrolig vanskelig å låse opp fordi du må dra den til deg med det samme du vrir, og taslet over veien ned til naboen. Der klatret han opp på taket til lekehuset foran huset deres - og der satt han og vrælte. Han kom seg ikke ned igjen... Hun hade våknet fordi hun syntes hun hørte barnegråt. Trodde først det var egne barn, men nei. Så hørte hun det igjen, og kikket ut, og der satt Krapylet og gråt. Min mor var vekslende knallrød og hvit da hun åpnet, og fikk se Krapylet hånd i hånd med naboen på trappa. Heldigvis kjente de han godt. MEGET aktiv herremann.
Takk og pris for at han hadde klatret opp der, for vi bodde 100m fra sjøen...Tenk om han hadde gått ned til vannet
(Han var ram til å finne på tull, så døren fra mamma og pappa sitt rom ut i gangen var låst om natta. Vi hadde rom innenfor dem, og måtte gjennom deres rom for å komme ut i gangen)

Godt det gikk bra! Høres nesten ut som mannen min, han ble kalt for Dyret og hadde også noen nattlige utflukter på samvittigheten. De bygde faktisk sengen hans inn med en sinnsrik fantasi så han ikke kom seg ut.