Den tristeste sangtråden som finnes

[Føniks]

De to tristeste sangene jeg vet er "I en sal på hospitalet" og "Fola fola blakken". I den "Fola blaken"-versjonen handler det om en liten gutt som er syk og så må hesten springe alt den kan i den kalde natten med sleden til sykehus. Jeg husker ikke hvordan det gikk med gutten, men jeg husker at hesten døde.

Mormoren min sang de for meg da jeg var liten, og jeg gråt. Men jeg elsket de to sangene og ønsket alltid at hun skulle synge de for meg.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

De to tristeste sangene jeg vet er "I en sal på hospitalet" og "Fola fola blakken". I den "Fola blaken"-versjonen handler det om en liten gutt som er syk og så må hesten springe alt den kan i den kalde natten med sleden til sykehus. Jeg husker ikke hvordan det gikk med gutten, men jeg husker at hesten døde.

Mormoren min sang de for meg da jeg var liten, og jeg gråt. Men jeg elsket de to sangene og ønsket alltid at hun skulle synge de for meg.

Gamle Blakken. Mormoren din hadde muligens Frem fra glemselen-platene. "Gamle blakken du min barndoms aller beste venn, skal jeg aldri mere se deg eller klappe deg igjen"

[Føniks]

Opprinnelig lagt inn av Linemix, her.

Gamle Blakken. Mormoren din hadde muligens Frem fra glemselen-platene. "Gamle blakken du min barndoms aller beste venn, skal jeg aldri mere se deg eller klappe deg igjen"

Ja, det var det sikkert. Trist var det, helt uutholdig, så snørr og tårer sprutet.Men høre de, det skulle jeg.

[Mandarin]

Apropos: fola fola blakken, hva med :

"Blåmann, blåmann bukken min"..
DEN ER TRIST DEN!!!

Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.

Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund' sjå
liksom der var fare på.

Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.

Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.

Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
"Han veit meir enn mata seg."

Blåmann, Blåmann, svar meg no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din

[Ryli]

Blåmann har jeg boikottet, aldri om jeg orker å synge noe sånt for barna.

Ellers signerer jeg "Tyven, tyven". Fantastisk fin og utrolig trist. For min egen del sliter jeg bl.a. når jeg hører "Scarlet Rose"med Edguy og "Back to little Eden" med Henning Kvitnes. Da er det nok ikke sangene i seg selv, men mer de minnene og tankene som kommer frem, som gjør meg melankolsk og litt trist.

[Linemix]

Susanne Vegas Luca er også ganske trist, syns jeg. På en usymfonisk måte. Og også Tom's diner, altså hvis man tolker den dithen at hun har litt kjærlighetssorg: "... As I'm listening to the bells of the cathedral. I am thinking of your voice. And of the midnight picnic once upon a time before the rain began ... "
Hvordan tolker dere denne, forresten? Bare som en sånn "her sitter jeg og mediterer" eller kanskje hun ER lykkelig forelsket? Jeg mener, regn behøver jo ikke å være negativt?

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Linemix, her.

Susanne Vegas Luca er også ganske trist, syns jeg. På en usymfonisk måte. Og også Tom's diner, altså hvis man tolker den dithen at hun har litt kjærlighetssorg: "... As I'm listening to the bells of the cathedral. I am thinking of your voice. And of the midnight picnic once upon a time before the rain began ... "
Hvordan tolker dere denne, forresten? Bare som en sånn "her sitter jeg og mediterer" eller kanskje hun ER lykkelig forelsket? Jeg mener, regn behøver jo ikke å være negativt?

Jeg har alltid tenkt på den som en melankolsk, litt vemodig sang, men ikke nødvendigvis en som omhandler kjærelighetssorg. Et søk på Wikipedia kan avsløre følgende:

Vega wrote the song based on a comment by her friend Brian Rose, a photographer, who mentioned that in his work, he sometimes felt as if "he saw his whole life through a pane of glass, and [...] like he was the witness to a lot of things, but was never really involved in them." She attempted to think and write in this fashion (including a male perspective [1]) while sitting at Tom's Restaurant, a diner on the corner of Broadway and 112th Street in New York City, which would later become famous as a location for some exterior scenes in the popular television sitcom Seinfeld.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg har alltid tenkt på den som en melankolsk, litt vemodig sang, men ikke nødvendigvis en som omhandler kjærelighetssorg. Et søk på Wikipedia kan avsløre følgende:

Vega wrote the song based on a comment by her friend Brian Rose, a photographer, who mentioned that in his work, he sometimes felt as if "he saw his whole life through a pane of glass, and [...] like he was the witness to a lot of things, but was never really involved in them." She attempted to think and write in this fashion (including a male perspective [1]) while sitting at Tom's Restaurant, a diner on the corner of Broadway and 112th Street in New York City, which would later become famous as a location for some exterior scenes in the popular television sitcom Seinfeld.

Aha! Vel, hun har lykkes med teksten, da. Det må jeg si. Et lite kunstverk, kan man kanskje si, hvis kunst er å formidle en ide gjennom et visst medium på en slik måte at andre kan oppfatte ideen/følelsen. Min tolkning har nok å gjøre med at når jeg har følelsene utenpå kroppen (som når jeg er lei meg eller glad), legger jeg ekstra godt merke til omgivelsene, og kanskje også meg selv i omgivelsene, som SV forsøker seg på i denne teksten.

[Claire]

Ja, man legger merke til omgivelsene veldig klart og tydelig, men obervasjonen er distansert på en måte; på grunn av den sinnsstemningen man befinner seg i, les; ser ting gjennom en glassrute.

Noe annet som er interessant med denne låten, synes jeg, er at hun har skrevet den ut fra et mannlig perspektiv. Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste det her, bortsett fra at jeg synes det var litt pikant at hun la merke til kvinnen som var "straightening her stockings" osv.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, man legger merke til omgivelsene veldig klart og tydelig, men obervasjonen er distansert på en måte; på grunn av den sinnsstemningen man befinner seg i, les; ser ting gjennom en glassrute.

Noe annet som er interessant med denne låten, synes jeg, er at hun har skrevet den ut fra et mannlig perspektiv. Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste det her, bortsett fra at jeg synes det var litt pikant at hun la merke til kvinnen som var "straightening her stockings" osv.

Gjennom en glassrute, ja. Det er spennende den der med mannen som står ute og "does he see me, no he does not really see me ... he sees his own reflection". Ja, en god kommentar på kommunikasjon, da. Den observasjonen der går sikkert RETT inn i en av disse faste modellene for å vise kommunikasjon.
He, he. Ja, den siste der hadde nok ikke jeg lagt merke til på den dame. Åh, hun er dyktig altså, neste gang hun kommer til Oslo, så får vi stille opp hele gjengen her, hva!

Iris med Goo Goo og Let her cry med Hootie er helt nydelige

Gråter lett av George Michaels Mothers pride og flere andre,men her står det helt stille nå........

Når jeg vokste opp og var lei meg og ikke fikk sove listet jeg meg ned trappen i huset og lå på magen og gråt til Pavarotti.......
Musikk er fantastisk terapi når man er trist og lei