Den tristeste sangtråden som finnes

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Linemix, her.

Susanne Vegas Luca er også ganske trist, syns jeg. På en usymfonisk måte. Og også Tom's diner, altså hvis man tolker den dithen at hun har litt kjærlighetssorg: "... As I'm listening to the bells of the cathedral. I am thinking of your voice. And of the midnight picnic once upon a time before the rain began ... "
Hvordan tolker dere denne, forresten? Bare som en sånn "her sitter jeg og mediterer" eller kanskje hun ER lykkelig forelsket? Jeg mener, regn behøver jo ikke å være negativt?

Jeg har alltid tenkt på den som en melankolsk, litt vemodig sang, men ikke nødvendigvis en som omhandler kjærelighetssorg. Et søk på Wikipedia kan avsløre følgende:

Vega wrote the song based on a comment by her friend Brian Rose, a photographer, who mentioned that in his work, he sometimes felt as if "he saw his whole life through a pane of glass, and [...] like he was the witness to a lot of things, but was never really involved in them." She attempted to think and write in this fashion (including a male perspective [1]) while sitting at Tom's Restaurant, a diner on the corner of Broadway and 112th Street in New York City, which would later become famous as a location for some exterior scenes in the popular television sitcom Seinfeld.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg har alltid tenkt på den som en melankolsk, litt vemodig sang, men ikke nødvendigvis en som omhandler kjærelighetssorg. Et søk på Wikipedia kan avsløre følgende:

Vega wrote the song based on a comment by her friend Brian Rose, a photographer, who mentioned that in his work, he sometimes felt as if "he saw his whole life through a pane of glass, and [...] like he was the witness to a lot of things, but was never really involved in them." She attempted to think and write in this fashion (including a male perspective [1]) while sitting at Tom's Restaurant, a diner on the corner of Broadway and 112th Street in New York City, which would later become famous as a location for some exterior scenes in the popular television sitcom Seinfeld.

Aha! Vel, hun har lykkes med teksten, da. Det må jeg si. Et lite kunstverk, kan man kanskje si, hvis kunst er å formidle en ide gjennom et visst medium på en slik måte at andre kan oppfatte ideen/følelsen. Min tolkning har nok å gjøre med at når jeg har følelsene utenpå kroppen (som når jeg er lei meg eller glad), legger jeg ekstra godt merke til omgivelsene, og kanskje også meg selv i omgivelsene, som SV forsøker seg på i denne teksten.

[Claire]

Ja, man legger merke til omgivelsene veldig klart og tydelig, men obervasjonen er distansert på en måte; på grunn av den sinnsstemningen man befinner seg i, les; ser ting gjennom en glassrute.

Noe annet som er interessant med denne låten, synes jeg, er at hun har skrevet den ut fra et mannlig perspektiv. Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste det her, bortsett fra at jeg synes det var litt pikant at hun la merke til kvinnen som var "straightening her stockings" osv.

[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, man legger merke til omgivelsene veldig klart og tydelig, men obervasjonen er distansert på en måte; på grunn av den sinnsstemningen man befinner seg i, les; ser ting gjennom en glassrute.

Noe annet som er interessant med denne låten, synes jeg, er at hun har skrevet den ut fra et mannlig perspektiv. Jeg hadde ikke tenkt på det før jeg leste det her, bortsett fra at jeg synes det var litt pikant at hun la merke til kvinnen som var "straightening her stockings" osv.

Gjennom en glassrute, ja. Det er spennende den der med mannen som står ute og "does he see me, no he does not really see me ... he sees his own reflection". Ja, en god kommentar på kommunikasjon, da. Den observasjonen der går sikkert RETT inn i en av disse faste modellene for å vise kommunikasjon.
He, he. Ja, den siste der hadde nok ikke jeg lagt merke til på den dame. Åh, hun er dyktig altså, neste gang hun kommer til Oslo, så får vi stille opp hele gjengen her, hva!

[Silence]

Og for dere andre som heller ikke husker teksten:

Susanne Vega - Tom's diner

I am sitting
In the morning
At the diner
On the corner

I am waiting
At the counter
For the man
To pour the coffee

And he fills it
Only halfway
And before
I even argue

He is looking
Out the window
At somebody
Coming in

It is always
Nice to see you
Says the man
Behind the counter

To the woman
Who has come in
She is shaking
Her umbrella

And I look
The other way
As they are kissing
Their hellos

I'm pretending
Not to see them
Instead
I pour the milk

I open
Up the paper
There's a story
Of an actor

Who had died
While he was drinking
It was no one
I had heard of

And I'm turning
To the horoscope
And looking
For the funnies

When I'm feeling
Someone watching me
And so
I raise my head

There's a woman
On the outside
Looking inside
Does she see me?

No she does not
Really see me
Cause she sees
Her own reflection

And I'm trying
Not to notice
That she's hitching
Up her skirt

And while she's
Straightening her stockings
Her hair
Is getting wet

Oh, this rain
It will continue
Through the morning
As I'm listening

To the bells
Of the cathedral
I am thinking
Of your voice...

And of the midnight picnic
Once upon a time
Before the rain began...

I finish up my coffee
It's time to catch the train