Gir dere til tiggere?

[Maverick]

Leste en gang en liten sak av en kvinnelig journalist som bodde i Oslo, og som hadde fått besøk av sin mor fra landet.

På gaten møtte de en tigger, jornalisten gikk rett forbi, mens moren ga ham en tier. Journalisten sa til moren at "det må du ikke gjøre, han kommer jo bare til å kjøpe sprit!"

Moren sa: "Jammen da trenger han jo mer!" og gikk tilbake og ga ham en hundrelapp.

Naivt? Ja. Allikevel liker jeg innstillingen hennes.

[Nabbe]

Det er egentlig en tragedie, for de som er inni det, men jeg føler ikke for å gi penger til bakmenn. Samtidig, om man gir litt, kanskje de fortere får tjent opp de kronene de MÅ gi til bakmennene... Vanskelig situasjon, egentlig.

De vet å lure folk og. Noen får beskjed om å gå og sette seg utenfor moskeene i Oslo på fredagene, ta på seg noe som ligner hijab, og si "zakat zakat" fordi de vil ha almisser... (de er ikke muslimer, noen av de, da, men de vet at muslimer lett gir til tiggere)

[Inagh]

Jeg gir ikke til tiggere, men gir penger til Frelsesarmeen og andre organisasjoner i stedet. Jeg kjøper også =Oslo og varianten de har i Asker og Bærum, som jeg ikke husker navnet på i farta. Et flott tiltak, som bidrar til å gi mennesker i en vanskelig livssituasjon verdighet, syns jeg.

Jeg skal tilstå jeg syns det er litt ekkelt å gå nedover gågata i Drammen til tider, enkelte av tiggerne er veldig inpåslitne. Når en av dem i tillegg er blitt avslørt for å spille funksjonshemmet, mister du litt tillit til hvor vondt de egentlig har det...

[anakonda]

Nei, jeg gir ikke til tiggere, og spesielt ikke til de som sitter og kneler på gata med hendene foran seg som om de ber om nåde. Det blir jeg faktisk merkelig provosert over. Før de begynte med sånt, hendte det innimellom at jeg ga noen slanter.

[Pastill]

I Oslo er oftest de utenlandske tiggerene importert som en del av organisert tiggevirksomhet. Dvs de stakkars tiggerene får ikke beholde det de får selv, men må gi fra seg det aller meste.
Så jeg gir ytterst skjelden noe til utenlandske tiggere. Vil ikke være en som medvirker til organisert menneskehandel.

Når det kommer til narkomane og er lik Oslo, så kan jeg kjøpe bladet til en raus pris. Men that's it.

[Hønni]

Gir ikke penger, men kan kjøpe mat eller en kaffe.
Da jeg røkte pleide jeg gi et noen røyk til en kar som alltid sto utenfor t-banen om morgenen. Han var hyggelig og jeg slo gjerne av en prat.
Han står ikke der lenger og jeg lurer på om han måtte gi seg etter at byen ble innvadert av de utenlandske tiggerene.

=Oslo kjøpes.

[Kirsebær]

Jeg kjøper mange nummer av = Oslo når jeg er i Oslo, og jeg gir penger, kjøper mat, gir røyk til de uteliggerne jeg vet av fra da jeg bodde der. Her i Trondheim gir jeg penger og mat og røyk til de "gode gamle" alkoholikeruteliggerne, men gir ikke penger til de jeg vet doper seg. men kan gi mat og røyk til de også.

De utenlandske tiggerne som plutselig har inntatt bybildet er jeg veldlig skeptisk til. Det ser veldig organisert ut.

Jeg har et par underlige uteligger"venner" som jeg ofte prater med og tar meg litte ekstra av. Jeg får ikke til å overse slike.
Jeg kan egentlig ikke tenke ferdig tankene jeg har om dem heller for jeg får så vondt av dem.

Det er mange sjebner, og det er mange som havner mellom to stoler i trygdesystemet. Trygdesystemet funker stort sett fint for alle oss "normale" Vi som lever A4-liv, og blir syke, eller mister jobben, eller slike ting.
For de som sliter med litt mer enn det er ikke ting så veldig tilrettelagt.
Mange av de som sliter sliter på så mange plan, og de klarer ikke manøvrere seg gjennom trygdesystemet på egen hånd, og de får ikke den hjelpen de trenger for å komme seg fram til riktig paragraf som gir dem den økonomiske hjelpen de trenger. og om de først har kommet dit at de får bostedshjelp og penger å leve for, så vet de ikke hvordan de skal leve. De kan det ikke. Og ingen er der for å lære dem det.

om man har rusproblemer i tillegg så er ikke penger det de trenger. De trenger avrusning og annen praktisk hjelp. Men avrusningen hjelper ike om ingen er der for å vise dem hvordan et rusfritt liv fungerer.

Ofte har de personene som sliter mest et stort problem med autoriteter. De har tidlig kommet skjevt ut, og føler en skepsis til alle som vil forsøke å lære dem ting, kreve noe av dem, pålegge dem noe. og da er det vanskelig å komme videre. Jeg har ikke noe forslag til hvordan ting skulle vært for at det skulle hjulpet denne utsatte gruppen, men =oslo er ihvertfall et godt tiltak.

Anbefaler alle som er i Oslo å kjøpe magasinet, lese det for så å gi det tilbake til den de kjøpte fra.

[Pia]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Her i Trondheim gir jeg penger og mat og røyk til de "gode gamle" alkoholikeruteliggerne, men gir ikke penger til de jeg vet doper seg. men kan gi mat og røyk til de også.

Hvorfor er det bedre å gi penger til alkoholikere enn narkomane?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Hvorfor er det bedre å gi penger til alkoholikere enn narkomane?

ingen har vel sagt noe om at det er bedre.

Jeg har bare valgt å ikke gi penger til dop. Jeg må liksom sette en begrensning et sted. Og av en eller annen grunn syns jeg det er bedre at pengene jeg gir blir brukt på dårlig sprit enn på en dose heroin. De jeg gir penger til i Trondheim har jeg på en måte et forhold til. Jeg gir ikke penger og går videre liksom. Heroinistene får jeg ikke dreisen på. De ønsker ikke en samtale eller en rolig kopp kaffe på en benk. Jeg liker ikke å bare gi de penger og gå videre.

[Pia]

Utifra setningen jeg quotet hørtes det ut som du av prinsipp ikke gir til narkomane, bare alkoholikere. Det synes jeg er rart. Jeg forstår ikke at det er bedre at pengene går til dop enn til alkohol som du selv sier. Det er like ødeleggende for misbrukeren.

[Anne]

I et brøkdels sekund før jeg gir en tigger så er det vel vanskelig å stille diagnose for om de er narkomane eller alkoholikere?

Jeg gir helt uavhengig av det. Det er ikke særlig stas for dem å måtte tigge heller. Det er uverdig.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Utifra setningen jeg quotet hørtes det ut som du av prinsipp ikke gir til narkomane, bare alkoholikere. Det synes jeg er rart. Jeg forstår ikke at det er bedre at pengene går til dop enn til alkohol som du selv sier. Det er like ødeleggende for misbrukeren.

Det at jeg gir til alkoholmisbrukere og ikke til narkomane er ikke ut i fra noe idealistisk synspunkt. Det går mer på min usikkerhet og "redsel" for dop. Jeg vet at pengene går til rus uansett, og det er ikke bra. Jeg kan godt argumentere for å ikke gi penger til tiggere i det hele tatt, menfor min egen del føles det godt å gi penger til de jeg gir penger. En slags egoistisk "misforstått" godhet hvis du skjønner. Jeg kjøper meg litt bedre samvittighet selv om jeg iners inne vet at pengene går til sprit.
Men jeg kan ikke hjelpe på noen annen måte.

Eller, jeg kan kanskje det. Alle kan kanskje det i teorien, men jeg har et eget liv også. Jeg har en familie, jeg har en jobb og jeg har andre ting jeg ikke er villig til å forsake for å få det til.

[Myggstukket]

Det er sjelden jeg opplever å møte tiggere.
Hvis jeg er på besøk i de store byene, så kan jeg av og til driste meg til å gi en slant hvis jeg tør.
Store byer er skumle (skjønner ikke på hvilket tidspunkt i livet mitt de ble det ), og derfor er tiggere og andre mennesker som jeg ikke er vant til å møte litt skumle også.

Men da jeg en gang for lenge siden bodde i en større by, hadde jeg null problemer med å gi penger til tiggere, det var ikke så ofte en møtte dem da, og det var som regel de samme gamle byfjesene.

Til dere som bor i Trondheim ennå ... der er to slike bymennesker jeg lurer på om ennå er der.
Den ene er han mannen som selger lodd for redningsselskapet, en liten pusling.Og den andre bykjenningen er høy, slank, rak i ryggen, og har langt hvitt skjegg, og en sånn hvit kalott oppe på hodet, noen som har sett disse i det siste?

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Myggstukket, her.

Det er sjelden jeg opplever å møte tiggere.
Hvis jeg er på besøk i de store byene, så kan jeg av og til driste meg til å gi en slant hvis jeg tør.
Store byer er skumle (skjønner ikke på hvilket tidspunkt i livet mitt de ble det ), og derfor er tiggere og andre mennesker som jeg ikke er vant til å møte litt skumle også.

Men da jeg en gang for lenge siden bodde i en større by, hadde jeg null problemer med å gi penger til tiggere, det var ikke så ofte en møtte dem da, og det var som regel de samme gamle byfjesene.

Til dere som bor i Trondheim ennå ... der er to slike bymennesker jeg lurer på om ennå er der.
Den ene er han mannen som selger lodd for redningsselskapet, en liten pusling.Og den andre bykjenningen er høy, slank, rak i ryggen, og har langt hvitt skjegg, og en sånn hvit kalott oppe på hodet, noen som har sett disse i det siste?

De er her. Men hvordan i alle dager kom du på dem i denne tråden?

Han med langt hvitt sjegg så jeg senest for et par helger siden. Han som selger lodd for redningsselskapet har blitt skikkelig gammel og sliten. Kjører en slik elektrisk rullestolbil nå.

[Eria]

Ja, det gjør jeg. Kjøper gjerne mat eller sigaretter og gir dem også.

[Anne]

Jeg gir til noen, men ikke alle. Jeg kjøper Megafon magasinet, ellers gir jeg noen kroner til en spesiell mann som tigger i Bergen. Jeg har lagt det for vane i mange år, går i minibanken og tar ut om jeg ikke har i lommen. Har fått det for meg at det skjer noe om jeg lar være, litt sånn jinxet.

[Kirsebær]

(Jeg skriver på en bærbar pc med ekkelt tastatur så bare overse skrivefeil. Det er ikke meg, det er maskinen. Helt sant.)

[Kirsebær]

Nei, det er ikke alltid man ser forskjel på narkomane og alkoholikere, men jeg har ganske god kjenskap til de som tigger på gata i byen her. Jeg kjenner de fleste av dem.

Og det er ikke slik at jeg av prinsipp ikke gir til heroinister. Men de fleste skremmer meg. Jeg gir ikke noe til folk som skremmer meg.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Nei, det er ikke alltid man ser forskjel på narkomane og alkoholikere, men jeg har ganske god kjenskap til de som tigger på gata i byen her. Jeg kjenner de fleste av dem.

Og det er ikke slik at jeg av prinsipp ikke gir til heroinister. Men de fleste skremmer meg. Jeg gir ikke noe til folk som skremmer meg.

Og jeg snakker fremdeles om penger altså. Jeg syns det er enklere å gi andre ting enn penger til de tungt narkomane sjelene i byen her.

[nolo]

Jeg har bare skumlest tråden.

Jeg gir rett som det er noen kroner til en forsoffen, tørst og kald stakkar som står med lua i hånden utenfor polet. Og jeg gir hvis noen moter seg opp og spør etter 'en tier til bussen'.