Spinoff: Har svigerfamilien plikt til å gi svigerbarn like mye gaver/oppmerksomhet?

[Barbarella]

Til jul får vi fellesgave fra svigers, og fellesgave + en til hver av oss fra foreldrene mine. Gavene til hver av oss ligger på omtrent det samme.
Mannen min og søsteren hans får ikke store gavene til bursdag, men større enn meg ihvertfall. Jeg synes ikke det er så rart egentlig, jeg er jo ikke datteren deres.
Mannen min får bursdagsgave fra mine foreldre som ligger omtrent likt som min i verdi.

[Canisa]

Til jul får vi likt, men til bursdager får jeg mer av mine foreldre og mannen mer av sine. Helt greit synes jeg.

[Mor til 4]

Tenker tilbake til da vi var 16-17 år, mine foreldre gjorde ikke forskjell på meg og mannen den gangen eller.
Men vi gjør forskjell på vår datter og hennes samober da det gjelder gaver. Han fikk 1000 kroner fra oss og ei gave for 700 kroner fra gutta til jul, mens hun fikk blandt annet speilreflekskamera til jul, + gaver fra gutta som var dyrere enn hva han fikk. Men de har bare vært sammen litt over et år da. ble samboere i juni i fjor.

[Chablis]

Vi får ca for likt både til bursdag å jul fra begge familier.

[Maxine]

Ingen i svigerfamilien husker min bursdag, ikke engang svigermor, og det er omtrent som forventet. Jeg får knapt gaver (noe som forsåvidt kunne blitt en morsom tråd), mannen får ok gaver.

Mine foreldre gir lik gave til sine barn som sine svigersønner og døtre.

[Hønemor!]

Tror mannen får mer enn meg av sine foreldre, mens mine foreldre gir likt tror jeg.

[Polyanna]

Vi får lite "egne" gaver fra slekt, og jeg tror nok at over tid så kommer det mer fra ens egne enn fra svigers. Det virker naturlig, syns jeg.

[Filifjonka]

Det høres ihverfall helt merkelig ut at man skulle ha plikt til å gi like store gaver til svigerbarn som til egne barn.

[Susanne]

Her får vi enten felles, eller så får vi lik sum. Svigerforelrene mine har to sønner og to svigerdøttre. Og alle får likt. Også til bursdager. Men hadde vel ikke forventet noe. Jeg har fått helt siden jeg blei sammen med mannen min. Så ikke tenkt over det.

[turi]

Der kjenner jeg at jeg er strålende fornøyd med svigermor, hun har alltid gitt eldste småsaker og ting, også før minsten ble født.(Det er bare minsten som er hennes barnebarn).

Og det blir gitt likt til jul og bursdager.

Til oss voksne blir det gitt ting vi trenger/ønsker oss, for det meste, og det jevner seg ut i det lange løp.

[emm]

Vi får alltid ca likt, de dyre tingene vi har fått har gjerne vært til huset og oss sammen. Jeg synes ikke det er en plikt å gi like store gaver til oss.

[astrid_d]

Det tror jeg de er, jeg har aldri tenkt over om vi får like mye. Vet vi får det til jul, men til bursdager er jeg ikke sikker. Spiller egentlig ingen rolle. Vi har et godt forhold og det teller mye mer for meg. Og jeg syns ingen har plikt til å gi hverandre gave(bare sånn for å svare på spørsmålet )

[Lenam]

Det har jeg faktiskt aldri tenkt over, jeg skulle tro vi fikk ca likt.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Til jul og bursdager; forventer dere at svigermor eller svigerbestemor gir deg like stor gave som mannen din får? Forventer dere at hele hans familie husker bursdagen din, og blir like glad for å se deg som å se ham?

Hva jeg forventer og regner med har vel mer med hva vi har fått tidligere å gjøre. Etter snart 13 år sammen så vet vi hva som kommer. Vi får "ca. lik-verdi-ting" eller fellesting til jul fra mine foreldre, min mormor, hans mor og hans mormor, og felles penger fra hans far og besteforeldre.

Jeg får bursdagsgave fra hans mor og hans mormor. Han får bursdagsgave fra mine foreldre.

Vi har sagt i fra at mange i familien trenger bare å gi til barna.

Jeg antar også at våre foreldre i hovedsak ønsker å se barnebarna, og deretter kommer egne barn, og så svigerbarn. Hvis man skal rangere. Det virker jo veldig naturlig, og jeg antar jeg også vil være nærest knyttet til mine egne barn også i framtida, foran deres utkårede.

[Blondie]

Nei, det synes jeg så absolutt ikke. Det avhenger vel av hva man føler er rett, jeg synes ikke det handler om plikt når man gir gaver i det hele tatt. Mannen får betydelig større gaver enn meg av sin familie, men det synes jeg da bare er rett og rimelig. Det er han som er sønnen deres.

[Røverdatter]

Dette har jeg aldri reflektert noe særlig over, men nei, jeg syns ikke svigerfamilien har noen plikter overhodet når det gjelder gaver/oppmerksomhet. Jeg tror dog at vi får temmelig likt og gir temmelig likt tilbake. Og hvis noen ikke viser meg glede og oppmerksomhet på bursdagen min så... pilutta dem!

[Gaia]

Nei, det forventer jeg da virkelig ikke.

[Katta]

Hm jeg synes ikke man har noen plikt i den retning i hvertfall. Vi får stort sett felles gaver til jul både av hans foreldre og av mine (som oftest gir penger). Til bursdager tror jeg vi får omtrent likt, eller når jeg tenker meg om kan det være jeg får litt mer enn han både av mine foreldre og av svigers. Mulig pga vanskelig-å-finne-brukbar-gave-til-mann-faktoren.

Det jeg synes er mye viktigere, er at søsken i en familie behandles likt. Og barn av søsken. Mine foreldre er blitt flinke der etterhvert, hans foreldre har nok alltid vært flinke. Men jeg har venninner som har foreldre/svigerforeldre som systematisk prioriterer andre søsken(/ofte halvsøsken) og deres barn fremfor deres egne. Og det er veldig sårt.

[tink]

I dag får vi temmelig likt av svigers, ihvertfall til jul. Det hender selvsagt at de spytter i noe ekstra til mannen min i bursdagsgave - tilskudd til for eksempel ski eller annet. Dette står gjerne i forhold til at hans eneste søster har fått litt ekstra økonomisk hjelp, eller ekstra dy bursdagsgave samme år. Vi får ofte relativt dyre fellesgaver i tillegg noe mer personlig i tillegg fra disse. Jeg betrakter dem som svært rettferdige.

Mine foreldre er skilt og heller ikke like ivrig på gavefronten. Men det er rimelig rettferdig her også - om enn på en annen del av skalaen. Jeg har flere søsken enn mannen min, så det er naturlig at jeg er vant til rimeligere gaver enn han. Jeg har ofte fått dyrere gave fra svigerforeldre og svigerbesteforeldre enn mine egne foreldre og besteforeldre. Vi var vel samboere noen år før pappa begynte å kjøpe bursdagsgave til mannen min.

Til tross for et relativt langt svar, er ikke dette noe jeg er veldig opptatt av. Jeg ville reagert mer på forkjeller mellom søsken enn på en eventuell forskjell mellom meg og mannen min. Kanskje jeg hadde vært det dersom det var store og merkbare forskjeller.