Foretrekker du skriftlig eller muntlig kommunikasjon?

[Heiko]

Jeg skriver jo norsk som en full ku, så jeg er helt klart best i muntlig form. Jobben min består jo stort sett av å ha samtaler/diskutere med mennesker, så det er noe jeg både liker og kan.

[Skilpadda]

Jeg føler meg mer som meg skriftlig enn muntlig. Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, så det er nå én ting. Og så er det, hm, noe "trygt" med å ha ord og skjerm og fysisk avstand å gjemme seg litt bak. Jeg trenger ikke å henge meg like mye opp i reaksjonen fra den/dem jeg snakker med, både fordi jeg ikke ser den, og fordi jeg vet at de har mer mulighet til å velge når de skal lese den og når, om og hvordan de skal svare på den. *introvert empat* Og så har jeg bedre tid på meg til å file formuleringene. Og så liker jeg å kunne gå tilbake senere og se på hva jeg (og andre) egentlig sa, både i jobbsammenheng og f.eks. på forum.

[Kirsebær]

Noen ganger er jeg litt lei meg for at jobbpc'en ikke lar meg se youtubeklipp.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Noen ganger er jeg litt lei meg for at jobbpc'en ikke lar meg se youtubeklipp.

Never mind. Gikk ikke an å linke til den uansett.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg fullfører ikke setningene mine. Mannen min har gjort meg pinlig oppmerksom på det.

Ikke jeg heller. Jeg snakker med ellipse.

Det kommer helt an på settingen og slikt, om jeg foretrekker muntlig eller skriftlig kommunikasjon. Noen ting er enklere å ta skriftlig, i hvert fall når jeg skal være streng og kjefte på folk.

[Anda]

Nå kunne det vært veldig fristende å skrive at jeg er like god skriftlig som muntlig, men det er jo ukledelig ubeskjedenhet. Og med en viss risiko for at mange som bare kjenner meg herfra synes jeg skriver usedvanlig dårlig, og dermed antar at jeg er håpløs skriftlig (også).

Sånn ellers må jeg svare "litt avhengig av". I en del sammenhenger vil jeg gjerne ha ting dokumentert, og da er jo skriftlig kommunikasjon åpenbart det beste. Nå sitter jeg forøvrig i kontorlandskap, så jeg merker at jeg i større grad nå enn før skriver mail i stedet for å ringe, fordi jeg ikke vil forstyrre eller ikke gidder å flytte meg. Det liker jeg ikke, fordi ting nok kunne ha blitt løst raskere ved en telefon.

Oppsummering; jatakk, begge deler.

[Robyn]

Helt klart skriftlig. Jeg ringer stort sett aldri om muligheten til å bruke e-post er tilstede. (Med mindre det er noe som haster selvsagt.)

Jeg er dessuten ikke fryktelig sosial av meg, og da er nettet genialt. Her kan jeg komme inn og diskutere litt når jeg føler for det, og så fort jeg blir lei kan jeg bare logge av. Det fungerer ikke like greit IRL.

[Tåtti]

Jeg foretrekker helt klart skriftlig kommunikasjon. Jeg liker som Skilpadda å file formuleringene, og det er ikke få ganger jeg etter en muntlig samtale har tenkt "åh, det skulle jeg sagt i stedet".

Ulempen med skriftlig forumkommunikasjon er at jeg skriver så tregt at det kommer mange innlegg imellom før jeg får postet svaret mitt, og noen ganger blir det seende veldig teit ut.

[Blondie]

Jeg morer meg litt med å se for meg FP-treff. Alle foretrekker skriftlig kommunikasjon.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg må innrømme at det forundrer meg at du ser sånn på deg selv. Jeg oppfatter deg som morsom, presis og interessant IRL.

Tusen takk, det var veldig pent sagt! Jeg har i det minste kommet over den fasen da jeg anså meg sjøl som fåmælt (skjønt jeg kan være det også - riktig mutt).

[Mani]

Jeg er kommer mye bedre frem muntlig enn skriftlig. Jeg er veldig opptatt av kommunikasjon og synes selv at jeg er god på å snakke.
Jeg er ikke like flink til å formulere meg skriftlig, det blir for formelt, det blir for utydelig det blir ikke like humoristisk og jeg er generelt for lat til å gidde å sitte en evighet for å formulere skriftlige "gullkorn".

Når jeg snakker kommer det bare av seg selv

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg morer meg litt med å se for meg FP-treff. Alle foretrekker skriftlig kommunikasjon.

Det skulle man strengt tatt ikke tro på FP-treff.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er helt opplagt best på skriftlig kommunikasjon. Da har jeg et mye større register å spille på. Slik har det alltid vært, så SMS, e-post og nettfora er en gullgruve for meg.

Muntlig babler jeg bare, stort sett. Jeg frykter at jeg snakker for mye og for fort (slik at ikke hodet henger med), fullfører setninger for folk, avbryter, ler på upassende steder, og sluker ord og stavelser. Dessuten sier jeg veldig mye som grammatisk er hakkende galt.

Det Bluen sa.
(Bombe. )

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg føler meg mer som meg skriftlig enn muntlig. Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, så det er nå én ting. Og så er det, hm, noe "trygt" med å ha ord og skjerm og fysisk avstand å gjemme seg litt bak. Jeg trenger ikke å henge meg like mye opp i reaksjonen fra den/dem jeg snakker med, både fordi jeg ikke ser den, og fordi jeg vet at de har mer mulighet til å velge når de skal lese den og når, om og hvordan de skal svare på den. *introvert empat* Og så har jeg bedre tid på meg til å file formuleringene. Og så liker jeg å kunne gå tilbake senere og se på hva jeg (og andre) egentlig sa, både i jobbsammenheng og f.eks. på forum.

Og her skiller vi vei. Jeg føler meg mye mer som meg muntlig, å formulere seg skriftlig føler jeg som en begrensning. Også føler jeg meg mye tryggere når jeg kan lese reaksjonene til mottakerene av det jeg sier, og ikke har en skjerm eller fysisk avstand som et hinder. Jeg er ikke så glad i telefoner heller som jeg er i direkte kontakt.

Facinerende at man er så forskjellige.

[Retz]

Holder en knapp på muntlig, men det avhenger en del av hva som skal kommuniseres og om jeg ønsker umiddelbare tilbakemeldinger. Synes ting går kjappere muntlig og da jeg er et ganske utålmodig menneske så funker denne metoden bra for meg.

[Mani]

Forresten foretrekker jeg ofte beskjeder skriftlig.

[mumrik]

Jeg synes egentlig kommunikasjon er slitsomt uansett. Men jeg foretrekker helt klart skriftlig.

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Muntlig babler jeg bare, stort sett. Jeg frykter at jeg snakker for mye og for fort (slik at ikke hodet henger med), fullfører setninger for folk, avbryter, ler på upassende steder, og sluker ord og stavelser. Dessuten sier jeg veldig mye som grammatisk er hakkende galt.

Dette hadde jeg ikke trodd om deg Elinblu.

[Kjøkkenskriveren]

Skriftlig kommunikasjon er helt klart å foretrekke. Og aller best hvis den er asynkron, så jeg får tid til å tenke meg ordentlig om før jeg fullfører og sender.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg føler meg mer som meg skriftlig enn muntlig. Jeg er flinkere skriftlig enn muntlig, så det er nå én ting. Og så er det, hm, noe "trygt" med å ha ord og skjerm og fysisk avstand å gjemme seg litt bak. Jeg trenger ikke å henge meg like mye opp i reaksjonen fra den/dem jeg snakker med, både fordi jeg ikke ser den, og fordi jeg vet at de har mer mulighet til å velge når de skal lese den og når, om og hvordan de skal svare på den. *introvert empat* Og så har jeg bedre tid på meg til å file formuleringene. Og så liker jeg å kunne gå tilbake senere og se på hva jeg (og andre) egentlig sa, både i jobbsammenheng og f.eks. på forum.

Amen! Som om jeg skulle sagt det selv.