Bokresearch igjen - alt mulig denne gang

[nokon]

Eg må seie meg einig i at det sjeldan er plottet som avgjer kvaliteten på ei bok. Det er ein faktor, men bare ein blant mange. Det er likevel den tekstlige kvaliteten, kompleksiteten og det estetiske som utgjer størstedelen av lesaropplevinga for min del. Det er derfor forlag sjeldan antar prosjekt frå debutanter, men ønsker ferdige manus. Ei bok om livet som alkoholikar eller livet som innvandrer eller what not kan vere alt frå platt til veldig sterk. Sjå for eksempel på Ut og stjæle hester av Per Petterson. Den handler nesten ikkje om noko, likevel de den ein stor internasjonal suksess. Linnea Myhre er eit anna eksempel. Alle forlag får inn bøtter og spann med manus frå folk som skriv om eiga psykisk helse - ein redaktør eg kjenner sa at nesten alle som sender inn manus uoppfordra til forlag skriv krim eller Historien om livet mitt-bøker. Men i Myhre sine bøker er det ein bitter undertone og ein ironisk distanse som gjer at bøkene engasjerer. Ho skriv om psykisk helse med eit unikt skråblikk, dermed er ikkje hennar tekst ein av dei det går fjorten av på dusinet. Til tross for at ho eigentleg bare skriv om korleis heile livet hennar dreier seg om mat, skil ho seg frå dei utallige bloggarane som skriv om det same. Mi meining er at det skal rimelig mykje meir enn bare eit godt eller dårleg plott som skal til for å gjere ein god tekst.

Når det gjeld det du spør om: Eg kjenner kun sjukehus frå pasientperspektiv, men der eg er vand til å vere, er det nattevakta som legg dosettane når det er rolig på natta. Dei andre sjukepleiarane kontrollerer dei i etterkant. Kan hende er det ein meir realistisk vri at nattevakta har rota det til med dosettane?

[Albertine]

Takk for all hjelp med sykepleiespørsmålet. Jeg vet hva jeg skal gjøre nå. Jeg har også funnet giften min, så da falt en brikke til på plass.

[Albertine]

Jeg prøver å finne utgaver av Adresseavisen fra 1990. Hvordan får man tak i det?

[-ea-]

Ved å spørre avisa? Går ut fra at de har utgavene sine innbundet i store bøker. Det pleide alle aviser å ha, og det var helt vanlig at folk kom for å bla og lete etter gamle artikler der.

[Che]

Er de ikke tilgjengelig på biblioteket og?

[-ea-]

Ihvertfall bør Nasjonalbiblioteket ha dem, men der er de kanskje mer utilgjengelig.
Og så er det en tjeneste som heter Atekst, men der må du betale for tilgang.

[Albertine]

En etterforsker skal lete i gamle aviser, det er derfor jeg spør. Jeg ser for meg at han kan stikke over elva og gå direkte inn i Adressa sine lokaler og lese, kanskje det er enklere enn å søke? Regner med at politiet har slike tjenester tilgjengelige?

[Palmen]

Åh, da jeg gikk på universitetet i nittenhundreogpilogbue så leste vi gamle aviser på microfiche på biblioteket.

Men hva de gjør i dag aner jeg ikke.

[nokon]

A-tekst er ein database som skal innehalde veldig mykje. Eg veit ikkje kor langt tilbake. Alternativt mikrofilm eller biliotekarkiv.

[Hondacrv]

Ååååå du er i siget igjen!!!

[banana]

Nå har du funnet giften din, men da jeg begynte å lese tråden tenkte jeg at en eller annen sopp i tørket form kan sikkert forgifte langsomt tilsatt som små doser pulver i en te. Da kunne man ta kontakt med Sopp- og nyttevekstforeningen for info. Det finnes utrolig mye spennende i soppverdenen.

[Matilda]

Jeg fant ikke Adressa fra så langt tilbake i Atekst.

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg fant ikke Adressa fra så langt tilbake i Atekst.

Så da må jeg sende etterforskeren over til Adressa sine lokaler. OK, kjekt å vite. Takk for svar, alle sammen.

[Hjertensfryd]

Får du lest denne artikkelen her?

Av ein eller annan merkelig grunn så tenkte eg på deg, når eg leste den.

[Albertine]

Får ikke lest den nei, men jeg skal se om jeg får det til ad omveier. Takk for tips!

Ellers er det helt andre ting jeg lurer på nå. F.eks. hvordan hierarkiet er innen politiet, om hundepatruljer sorterer under etterforskningleder eller innsatsleder og om en etterforskninggruppe kan ta inn andre mennesker enn det som er naturlig. Jeg skriver inn en bihistorie fra virkeligheten (takk, A ), og nå når jeg har fått det meste av handling på plass er det på tide å fylle inn med tanker, teorier, følelser, reaksjoner, grubling og refleksjon rundt drap og drapsmann og mange andre situasjoner.
Foreløpig har jeg bare 28 000 ord, men jeg ender nok opp med det tredobbelte, minst. Regner med at jeg må over 100 000 ord, for så å kutte ned til omtrent 80 000.

Jeg har jo begynt på det webbaserte krimkurset jeg meldte meg på, og det er vanvittig morsomt. Lærer så veldig mye, og blir veldig inspirert. Akkurat nå sitter jeg med to andre elevtekster som jeg skal gi tilbakemelding på, så vi lærer å gi tilbakemelding til andre. Målet mitt med kurset er ikke å bli utgitt, men å bli ferdig. Jeg vil være En som har Skrevet en Bok.