Om småbarn og klær

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg hadde ikke himlet av noen av delene - bare tenkt at det var da vanvittig med penger å bruke på ei jakke til en femåring - både i Bergans- og Burberrytilfellet. Men vær så god - det bidrar til arbeidsplasser.

En treåring erter ikke andre for at de ikke har tilsvarende, og dermed har det ingen praktisk effekt.

ok, nå sa jeg vel femåring men litt samme greia. Så du mener alder er vesentlig her og jeg ser poenget, så absolutt.

[zinatara]

Jeg kan innrømme at når jeg hadde ett barn, så kjøpte jeg dyrere klær enn det jeg gjør til ungene nå som de er tre. Da gikk det mye i nøstebarn og danske retroklær. Nå har vi rett og slett ikke råd til å kle opp alle ungene i sånt, selv om det hender at jeg plukker med meg noen plagg på salg. Hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde midler til dyrere klær vet jeg ikke, det er nok mulig at noe av klærne hadde blitt byttet ut med merkeklær. Jakker til 5000 hadde det ikke blitt, sånne summer får jeg meg ikke til å bruke.

Men helt ærlig, så hadde jeg heller brukt penger på en ungdom som kan bruke klærne i et år eller to. Man kan ikke komme med kvalitetsargumentet når det gjelder små babyer som vokser ut av tøyet før det har fått noen som helst form for slitasje.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Jeg kan innrømme at når jeg hadde ett barn, så kjøpte jeg dyrere klær enn det jeg gjør til ungene nå som de er tre. Da gikk det mye i nøstebarn og danske retroklær. Nå har vi rett og slett ikke råd til å kle opp alle ungene i sånt, selv om det hender at jeg plukker med meg noen plagg på salg. Hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde midler til dyrere klær vet jeg ikke, det er nok mulig at noe av klærne hadde blitt byttet ut med merkeklær. Jakker til 5000 hadde det ikke blitt, sånne summer får jeg meg ikke til å bruke.

Men helt ærlig, så hadde jeg heller brukt penger på en ungdom som kan bruke klærne i et år eller to. Man kan ikke komme med kvalitetsargumentet når det gjelder små babyer som vokser ut av tøyet før det har fått noen som helst form for slitasje.

Jeg har bare et barn og har nok kjøpt i over snitt dyre klær til henne. Veldig mye nøstebarn og katvig i "gode gamledager" da jeg kunne bestemme hva hun gikk med. Men det var ikke bare fordi jeg synes dette tøyet var mye finere men også fordi jeg visste at det ikke var masseprodusert av små barn i sørøst Asia. Heller tre gode strømpebukser fra Nøstebarn en disse pakkene fra HM.

[Lisa]

Men når det er sagt, dette handler jo ikke om Nøstebarn eller Katvig. dette handler om Chanel og Chloe til barn. Det er noe helt annet etter min mening.

[millact]

Lisa: For meg så hadde heller ikke en Bergans jakke til 3000 kr vært greit. Det er ikke prisen eller merket, men det at såpass små barn legger seg til den (u)vanen med dyre klær i tidlig alder (uansett hvem som kjøper). Hvordan i all verden skal disse barna ha råd til å kjøpe så dyre klær når de flytter hjemmefra og skal studere? Det er ikke bare bare å legge vekk disse vanene da. Dette er noe vi har diskutert under dagens middag hos besteforeldre, dvs. mine foreldre. I mine øyne gjør foreldre barna en bjørnetjeneste.

[Guava]

Det er forskjell på dyre klær/tilbehør og hva de signaliserer og ikke minst hvilket fokus det blir på merker i ungdomsmiljøer. Det er ikke prisen som nødvendigvis sender ut signaler, men kulturen og holdningene som gjør at det blir veldig stas med enkelte merker framfor andre.
Kvaliteten på en håndsydd spesialdesignet skinnveske laget på et lite verksted kan være helt ypperlig, men trass lik pris vil den ikke kunne erstatte en Mulberry i de miljøene hvor Mulberry er viktig.

Logoklær er i en egen kategori. Ingen kan fortelle meg at en masseprodusert genser fra DC har fantastisk mye bedre kvalitet enn en tilsvarende fra Cubus (vi har visst begge deler i skapet). Hva de signaliserer for enkelte er veldig forskjellig. Blant enkelte unger snakkes det om rating av andre ut i fra merkeindikatorer.

Det er kanskje ikke populært å si, men det virker som om det kam være en god andel sosial arv ute og gå med tanke på hvor viktig enkere merker blir som sosial indikator.

Jeg blir litt provosert av "har man råd har man lov"-kapitalismen. Å forsyne unger med sterke klesindikatorer er ikke det samme som å kjøpe et par kvalitetsbukser av ukjent merke til en formue. Sistnevnte markerer ingen ting i gruppen.

Jeg synes noe av nøstebarn/småfolk/pomp - tendenser blant gjenger av småbarnsmødre kan likne. I alle fall hvis merker blir hypet veldig i den sosiale gruppen.

Jeg var midt i en nøstebarn-hype hvor det å kle barnet i ull fra innerst til ytterst året rundt nærmest ble sett på som et verdivalg. Det var samt og si innmari snobbete og dumt. Hypen gav seg.

Kvalitetsklær som funker og som man gjerne planlegger at flere barn kan bruke er noe ganske annet enn en La Coste-body i tynn bomull. Den siste kjøpes utelukkende på grunn av krokodillen.

[Guava]

Jeg er ikke så flink til å oppfatte sportsmote. Jeg ser at det er enkelte merker som er dyrere enn andre, men er det enkelte merker som skiller seg veldig ut med høy pris som ikke kan gjenspeiles i kvalitet?
Forresten så har jeg sett det i alpinklær, men ellers?

Nike og en del av de vanligste merkene er både dyrt og billig avhengig av produkt.

[Tallulah]

Langrennstøy er helt avsindig overpriset. Jeg prøvde å finne en løpejakke i fjor og likte ikke fargene på de xxl hadde, men så en helt streit, blå jakke fra Bjørn Dæhlie. Den kostet 3000! Og den innehar virkelig ikke sååå ulike egenskaper fra nike-jakka til 500 at prisen kunne forsvares.

Jeg har kjøpt endel dyrt turtøy fra Norrøna til meg selv, men planlegger å bruke det i 10 år. Jeg ville ikke kjøpt det samme til et barn som vokser.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Langrennstøy er helt avsindig overpriset. Jeg prøvde å finne en løpejakke i fjor og likte ikke fargene på de xxl hadde, men så en helt streit, blå jakke fra Bjørn Dæhlie. Den kostet 3000! Og den innehar virkelig ikke sååå ulike egenskaper fra nike-jakka til 500 at prisen kunne forsvares.

Langrennstøy er helt absurd dyrt ja!

Er ellers veldig enig med Guava og Harriet Vane her. Det er viktig hva man signaliserer utad, og hvilke holdninger man er med på å støtte opp om. Ikke bare hvor mye penger man bruker i kroner og øre.

[Harriet Vane]

Jeg bruker turtøy fra Bergans og Hagløf i ti år, så jeg mener det kan forsvare prisen. Pop har blitt arvet og lånt ut og hver dress har i snitt hatt fire små eiere. Dress til 12-1500 delt på fire er meget akseptabelt når vi snakker om den verste slitealderen. Vis meg gjerne den dressen til 300,- som er fleksibel nok til å kunne brukes over to størrelser og i fire år uten å miste egenskapene, da skal jeg kjøpe den i stedet.

Vi kunne tatt oss råd til noen UGG og et og annet snobbeplagg. Men jeg føler faktisk et visst ansvar både når det gjelder dette og barnebursdager for at vi som har råd ikke skal legge listen så høyt for dem som ikke har råd. Derfor har vi hatt minimalt med ekstragavante feiringer og heller gått for enklere bursdager med innslag som kun krever kreativitet, ikke penger. Vi bor i et strøk der de fleste har ganske eller veldig god råd, og de få som ikke har det kjenner nok på det. Det er viktig for meg å være solidarisk med dem.

(En venninne av eldste har dessuten UGG. Maken til bortkastete penger, hun er i voksealderen, det regner 275 dager i året i Bergen og disse skoene er av semsket skinn, hun tar selvsagt ikke vare på dem, hun er jo et barn, og de ser ikke ut. Et par gode støvler ville nok vært langt smartere. Og jeg vil sette en femmer på at det kan begrense henne, siden hun sikkert får mer kjeft og formaninger og føler seg kanskje mindre fri i lek, siden hun har disse dyre skoene.)

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Vi kunne tatt oss råd til noen UGG og et og annet snobbeplagg. Men jeg føler faktisk et visst ansvar både når det gjelder dette og barnebursdager for at vi som har råd ikke skal legge listen så høyt for dem som ikke har råd. Derfor har vi hatt minimalt med ekstragavante feiringer og heller gått for enklere bursdager med innslag som kun krever kreativitet, ikke penger. Vi bor i et strøk der de fleste har ganske eller veldig god råd, og de få som ikke har det kjenner nok på det. Det er viktig for meg å være solidarisk med dem.

Du skriver akkurat det jeg mener.

[millact]

Har bror med barn på Oslo Vest, stort press der, og der er det folk med høy inntekt samt mye utdanning.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Har bror med barn på Oslo Vest, stort press der, og der er det folk med høy inntekt samt mye utdanning.

Jeg bor også på Oslo Vest, så det er lommer her som overalt ellers. Helt sikkert mer bruk av merkeklær her, altså, siden det jo er folk med penger og råd her (og sikkert også miljøer der penger og synliggjøring av penger og status er viktig). Men det er slett ikke gitt at PRESS er funksjon av hvor mye penger folk har. Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

Nei, det tror jeg er en voldsom forenkling.

[zinatara]

Jeg tenker at det jo er ulikt hva som er status og hvor dyre disse tingene er. Jeg er ikke i tvil om at endel jeg har følt press på, er sett på som kvalitetsklær med gode egenskaper. Men at det blir fremstilt på en måte som gjør at man nesten føler seg som en dårlig mor når man ikke kjøper. Jeg har ikke noe i mot at folk kjøper Reima tec eller isbjørn of sweden dresser til ungene sine, men enkelte får det til å høres ut som om barn i billigere dresser bortimot dør av kulde og fuktighet. For ikke å snakke om de utrolig egenskapene ubehandlet ull har i forhold til superwash. Ofte er vel dette snakk om å rettferdiggjøre deres egne valg, men det kan føles som om man bortimot forsømmer ungene når man kler dem i ytteklær med lavere vannsøyle enn 10000.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg bor også på Oslo Vest, så det er lommer her som overalt ellers. Helt sikkert mer bruk av merkeklær her, altså, siden det jo er folk med penger og råd her (og sikkert også miljøer der penger og synliggjøring av penger og status er viktig). Men det er slett ikke gitt at PRESS er funksjon av hvor mye penger folk har. Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

Ja, du har helt sikkert rett. Mine to nieser har "heldigvis" mye H&M, bor i et relativt normalt hus i forhold til andre i klassen, men begynner absolutt å bli opptatt av merker og å ikke skille seg ut.

[Lisa]

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

Jeg tenker også at det ofte dreier seg om prioriteringer når det er snakk om hvermannsen som handler dyre klær. Da velger de naturlig nok vekk andre ting.

Jeg er forresten vokst opp med alle varianter av økonomi. Først god vanlig norsk familieøkonomi med to fulltidsarbeidende foreldre, så litt dårligere skilte-foreldre-med to boliger-økonomi (pappa betalte et raust bidrag hver mnd så jeg manglet ingenting, men det er jo ikke noen hemmelighet at det er dyrere med to boliger for to foreldre enn med én felles bolig), deretter med knallgod økonomi med digert hus på toppen av "dollaråsen" i byen der jeg er fra (sjarmerende kallenavn, hva?).

Det jeg husker fra alle disse periodene er at mamma prioriterte kvalitetsklær. Det innebar ikke alltid det dyreste, men heller ikke det billigste. Jeg tror ikke jeg hadde et eneste HM eller Cubus-plagg før jeg ble stor nok til å kjøpe de selv, fordi mamma mente at kvaliteten var for dårlig (og det hadde hun nok rett i den gangen, det er vel noe bedre nå synes jeg, hvertfall på rene bomulls/ullplagg, og så lenge man styrer unna akryl).

Folk velger vel selv hva de ønsker å bruke pengene sine på, men jeg tenker at om du ikke har råd til at 1700-kronersskoene eller 4000-kronersjakka blir borte eller ødelagt på skole/bhg bør du la være å kjøpe det til ungene dine.

Selv prøver jeg å finne best mulig kvalitet til best mulig pris. Med tre barn som trenger nye sko/støvler/vinterdress/ulltøy/sokker/regntøy (vi bruker også gummi ) hver sesong er det virkelig knalldyrt. Kan si rett ut at nei, med de prioriteringene vi gjør har vi ikke råd til Burberry-kåpe til mellomste eller andre tilsvarende dyre plagg. Det hender at besteforeldrene slår på stortromma og det er helt greit, jeg har ikke noe i mot dyre plagg i det hele tatt, men jeg synes det blir veldig veldig feil å si at dyre plagg er det eneste som duger.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

I en annen kategori fordi det er mer penger slik at det blir dyrt for deg? Jeg vil egentlig tro at presse om Nike og UGGs og Hunter utgjør et større problem for flere enn de virkelig ekstremdyre plaggene.

[Polyanna]

Det var derfor jeg skrev KAN.

Jeg tror det kan føre til både det ene og det andre. Både status- og konformitetsjakt og at status må skaffes andre steder enn de "vanlige".