Hva gjør man når man er invitert bort til jul

Julen er en høytid med mange følelser - som kan virke irrasjonelle på mange. Men jeg synes at flere av dere er ganske strenge med de som ønsker å ta hensyn til sine egne tradisjoner og ønsker på julekvelden. Noen svar bærer preg av å tviholde på politisk korrekthet...

Hvis man feirer jul i USA et år (som jeg har gjort et par ganger) eller hos muslimske venner evt muslimsk familie en sjelden gang, tror jeg de fleste synes det er helt greit å tilpasse feiringen helt etter familien som er vertskap.

Men jeg ser dilemmaet hvis man er i en slik situasjon at man feirer med familie hvert eneste år, dvs at man hvert eneste år må forholde seg til andres ønsker og meninger om hvordan man feirer jul.

Når man feirer jevnlig med personer med en annen religion, så ville jeg rett og slett tatt det direkte opp med de det gjelder. "Kjære deg xxx, vi vil gjerne feire julaften hos dere. Dilemmaet er at jeg også gjerne vil ha en bit ribbe i tillegg. Er det noen mulig å måte å få til dette på? Osv. osv."

Jeg vet om flere familier hvor man lager både ribbe og lutefisk eller ribbe og pinnekjøtt på julekvelden. Og hvor de fleste spiser begge deler fordi man har lyst på - og har fått tradisjon for - å ha begge deler som julemiddag. Det er ikke så mye ekstra arbeid å lage to retter, så hvis man er enige om å samarbeide på kjøkkenet, burde det ikke være noe stort problem.

Istedenfor å gå å lure på - og irritere seg over - at man ikke får ribbe eller noe annet på julekvelden, bør man rett og slett ta opp dette på en skikkelig måte. Hvis det er viktig nok. Jeg tror vi bruker alt for mye energi på å gå rundt og ikke ta opp ting med hverandre...

Forøvrig liker jeg både lutefisk og pinnekjøtt såpass godt at jeg kunne helt fint byttet om på julekveldsmiddagn. Som noen nevnte - det er mange juledager!

[tink]

Ser at Teofelia kom meg i forkjøpet.

Men jeg lurer virkelig på hvem av dere hadde syntes det var greit å invitere til middag en hvilken som helst dag - også hadde gjestene tatt med seg en deilig hvitløksmarinert kattesteik?

Ja, jeg er glad for at jeg har funnet meg en pinnekjøtt mann ettersom det er julemidagen jeg selv foretrekker. Men hadde jeg blitt invitert bort på lungemos/grandis julaften hadde jeg enten takket nei, eller stilt opp og gjort det beste utav det.

Jula er barnas høytid - vi er voksne nå og har ansvar for å gjøre det hyggelig for alle.

Det høres ikke greit ut med en svigermor som ikke kan lage mat da.

[Myrsnipa]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg ville for eksempel ikke servert hund, selv om jeg hadde invitert gjester som hadde det som livrett og selv om vedkommende var invitert på en høytidsdag der vedkommende foretrakk å spise hundekjøtt. En ting er at tanken på hundekjøtt byr meg i mot. En helt annen ting er at jeg ikke ville hatt snøring på hvordan hund skulle tilberedes. Serverer man den med rømme eller sjokoladesaus, liksom?

.

Dette syns jeg var et glitrende eksempel, som antakelig fikk det til å vrenge seg like mye i min mage, som svinekjøtt gjør for en muslim.

Ellers signerer jeg alle som sier at man enten infinner seg og spiser det som serveres eller blir hjemme.

[Mani]

Slik jeg ser det har du tre alternativ

1. Dra på besøk, aksepter at maten kanskje ikke er så veldig god men prøv å nyt selskapet istedenfor. Mesk deg med ribbe en annen dag i julen.
2. Takk høflig nei, bli hjemme, lag ribbe.
3: Snakk med svigerforeldrene dine og forklar dem situasjonen, forhør deg om det finnes noen mulighet til å spise ribbe der på julaften da det er viktig for deg.

Hvilke av disse alternativene som høres mest fristende ut får du kjenne på selv. Jeg er tilhenger av å være hjemme på julaften uansett jeg da (men, jeg er også tilhenger av å være sammen i julen..)

[Polyanna]

Svarer på hovedinnlegget og leser diskusjonen etterpå: Når man godtar en invitasjon så spiser man SELVSAGT det man blir servert!! Ellers så feirer man jul hjemme. Vanskeligere er det da ikke?

Jeg hadde syntest det var trist hvis svigers hadde ribbe eller kalkun som julemat, siden jeg syns det er temmelig kjip mat og det er pinnekjøtt som er jul for meg. Men jeg hadde da spist det og takket pent dersom jeg hadde valgt å feire jul der!

[Sitron]

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

[Canisa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Så om jeg inviterer 10 stykker til middag, så må jeg ta en ringerunde for å forsikre meg om at de liker det jeg har tenkt å servere? Jeg lager ikke ekstra til ungene, og heller ikke til voksne - selv om de er gjester. Om det er noe de ikke kan spise av en eller annen grunn, så regner jeg med at de gir beskjed om det. Om jeg får slike beskjeder tar jeg selvfølgelig hensyn til det, men at en av de 10 ikke er spesielt glad i bacalao gjør ikke at jeg gjør om på middagsplanene. *vrien og vanskelig*

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Canisa, her.

Så om jeg inviterer 10 stykker til middag, så må jeg ta en ringerunde for å forsikre meg om at de liker det jeg har tenkt å servere? Jeg lager ikke ekstra til ungene, og heller ikke til voksne - selv om de er gjester. Om det er noe de ikke kan spise av en eller annen grunn, så regner jeg med at de gir beskjed om det. Om jeg får slike beskjeder tar jeg selvfølgelig hensyn til det, men at en av de 10 ikke er spesielt glad i bacalao gjør ikke at jeg gjør om på middagsplanene. *vrien og vanskelig*

Jeg lager kun alternativ mat når jeg får beskjed goood tid i forveien og/eller det er snakk om hefitge dislikes eller allergi. Det er egentlig bare Adrienne som ikke tåler og et par fegisar som ikke liker/tør jeg lager ekstra til. Men jeg gjør det selvsagt. Hadde de sittet og usjet og uffet og æsjet ville jeg kastet noe på dem. Det tar *litt* tid å lage en treretter.

[Kaz]

Jeg er opplært til at det er normal folkeskikk å spise det som blir servert, helst smake på alt, og rose maten, uansett.


Men etter å ha lest denne diskusjonen ble jeg litt usikker, kanskje folkeskikken har endret seg? Gjorde derfor et lite søk, fant denne på folkeskikk.no (ja, det er visst noe som heter det ).
Den gode gjest

Av Torgrim Eggen

Det er knapt grenser for hvor mye som publiseres om hvordan man blir en god vertinne. Vel ... it takes two to tango, som man sier. Liten vits i å gjøre seg store anstrengelser dersom ikke også gjesten holder mål. Da er selskapet spolert uansett. Så dette er vårt uformelle lynkurs i hvordan du blir en god gjest.

1) Det hører ingensteds hen å komme tomhendt. En blomsterkvast er minimum.
2) Hvis du og partneren vanligvis drikker to flasker vin hver, er det ikke nok med en blomsterkvast. (Ingen har noensinne kastet ut en gjest som bringer champagne. Den bør være kald.)
3) Til et større selskap er det omtrenksomt om du ringer og spør hva som skal serveres og hva slags vin som passer til.
4) Normen er at folk drikker alkohol. Hvis det er umulig, tenk selv på alternativer.
5) Tidspunktet for å fortelle om dine allergier, fobier eller religiøse påbud er før selskapet, ikke under. Om du nettopp har blitt kabbala-frelst, er en av dem som ikke greier å spise «blandet» mat, er laktose-intolerant eller på en eller annen livsfarlig diett — let us know. We fix.
6) Under enhver omstendighet: Ikke ta med din egen mat.
7) Det er ikke uvesentlig når man kommer. Førti minutters forsinkelse er maks.
8) Det hjelper ikke vertskapet — eller de andre gjestene — om du ringer og sier fra når du blir to timer forsinket. De har lyst til å drepe deg likevel.
9) Det er like ille å komme for tidlig. Lite er så irriterende som den gjesten man plutselig må «underholde» mens alt annet står på høykant.
10) Man «forser» ikke før middagsselskaper. Ideen er at gjestene skal ha en likeartet formkurve.
11) Uansett hvor uformelt det er: Vi liker å se at gjesten har gjort noe for å pynte seg. Ikke dukk opp i klærne vi så deg i samme dag på jobben, eller verre. Ikke kle deg for utfordrende eller utekkelig heller.
12) En eller annen form for kompliment er obligatorisk. Mulighetene bør være legio: «Det lukter deilig», «Så pent det var her», «Så fin utsikt», «Jeg liker også den CDen», «Kjempegodt mineralvann!», «Jeg har sett styggere vaser, tror jeg».
13) Ikke spør «Er det noe jeg kan hjelpe til med?» hvis du ikke mener det. Verten vil spørre selv hvis han trenger hjelp. Han kan finne på å straffe deg med en ordentlig slavejobb (skrelt 2 kg perleløk noen gang?).
14) Ta ikke med barn uten å sjekke nøye om det er i orden. Ta ikke med barn som ikke er dresserte. Det er ikke tillatt å si «Nå drar vi hjem hvis du ikke kan oppføre deg!» mer enn én gang. Heller ikke til partner (se pkt 25).
15) Det er ikke høflig å insistere på å få være tilstede når grønnsakene blir vasket, eller å spørre om kokken har vasket hendene.
16) Stol på at kokken ikke har planer om å forgifte deg. Han har ansvar for å servere noe som er spiselig. Det er tillatt å stille diskrete spørsmål om kompetanse dersom det serveres selvplukket sopp, ellers aldri.
17) Gjesten må ikke spise alt, og er ikke forpliktet til å si at noe er godt. Men noe må du si. Prøv f.eks. «interessant» eller «spennende». Hvis det er riktig jævlig, snakk om «spesiell smak» og spør hva slags kryddere som har vært brukt.
18) Ikke røyk uten å spørre om lov. Men det er også forbudt å terrorisere selskapet med sin ikkerøyking. Hvis flertallet vil røyke, får du puste giften i taushet eller stikke.
19) Ikke tilby økonomisk erstatning hvis du knuser glass, ødelegger bordduker etc. Det er veldig vulgært.
20) Mobiltelefoner, SMS osv. er bannlyst. Når nybakte foreldre må ha sekund-til-sekund-informasjon av barnevakten, skal det benyttes stille varsling (vibrering) og tas samtaler i enerom.
21) Konversasjon. Unngå i så stor grad som mulig følgende temaer:
a) Idrett (får deg og andre til å virke uintelligente).
b) Egne og andres sykdommer, fordøyelsesvansker og (særlig) detaljer fra operasjoner.
c) Eiendomsmarkedet, investeringer og oppussing.
d) Dietter, slanking og new age. B-sider på gamle vinylplater.
e) Politikk eller religion, dersom bordsammensetningen er potensielt eksplosiv. (eks. Hege Storhaug/Mulla Krekar)
f) Vitser. Maksimalt én pr person. Unngå rasistiske og kjønns/legningsdiskriminerende, samt vitser om svensker og/eller Viagra.
g) Sex? Denne er vanskelig. Hvis man kan være generell og morsom: jo. Ditt eget sexliv: absolutt ikke. Det er ikke alle som har lyst til å forestille seg hvordan du/dere har sex, eller se det.
22) Ingen klining ved middagsbordet, verken med partner eller andre.
23) Ikke foreslå gruppesex dersom du har ankommet uten partner. Vent og se hva som skjer.
24) Unngå å krangle med partner. Ikke benytt den nøytrale sonen et middagsselskap er til å være sarkastisk mot partner uten frykt for represalier/juling.
25) Polititjeneste overfor partner er forbudt. Hvis du mener at partneren ikke skal ha mer å drikke/ikke mer å spise/bør slutte å sikle på borddamen/kavaleren, vær diskret!
26) Prøv å unngå å avslutte forholdet/ekteskapet/partnerskapet når dere er invitert bort. Det ødelegger stemningen.
27) I uformelt lag kan det være tillatt å nyte marijuana e.l. etter måltidet. Det er dog uhøflig å gjøre avtaler om narkotikaleveranser hjemme hos andre.
28) Verten har rett til å bli fullest av alle, dersom det ikke går ut over hans øvrige plikter. Han har også rett til å slippe å høre det hver gang dere møtes i årene fremover.
29) Ikke gå for tidlig, f.eks. rett etter desserten. Det vil se ut som om du bare var ute etter et gratis måltid. (Det påligger på sin side verten å servere desserten før 02.00.)
30) Ikke bli til du må jages ut. Med litt takt er det lett å lodde stemningen. Dersom vertskapet henter dyr sprit, sigarkasser eller fotoalbum, har det ingen hast — for dem.
31) Send et takkekort, eller i det minste en SMS. Du har ett år på deg til å gjengjelde invitasjonen. Deretter er du æreløs.


God jul!

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Kaz, her.

26) Prøv å unngå å avslutte forholdet/ekteskapet/partnerskapet når dere er invitert bort. Det ødelegger stemningen.

Ja, jeg har faktisk vært i et selskap der noen burde ha lest akkurat denne før de gikk hjemmefra. God stemning

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Vanlig høflighet tror jeg det kalles.

Folkeskikk etter min definisjon er feks:

• Man skal spise det man får.
• Man skal oppføre seg ordentlig og ikke klage, syte, sutre eller spytte ut maten.
• Man skal smake på alt, men man trenger ikke å spise opp alt dersom andre har hatt på tallerknen.
• Man skal takke pent for maten til den som har laget den når man er ferdig med måltidet.
• Man skal si at det var godt, dersom det var det, hvis ikke holder man munn.
• Man lyver så det renner av en på direkte spørsmål, dersom man ikke likte maten.

Hva er poenget ditt? Er det akseptabelt at voksne folk kan oppføre seg som en sårlig oppdratte treåringer når de er borte og de ikke får det akkurat som de er vant til?

Jeg forventer at folk oppfører seg ordentlig når de er på besøk hos meg. At de ikke prøver å såre meg ved å si at ikke liker maten min. At de tar i mot det jeg gir dem og takker for innsatsen min, om ikke annet.

men nå er mine venner høflige og greie folk som har lært seg å oppføre seg ordentlig når de er på besøk. Har med seg blomster, spiser det de får, hjelper til med oppvasken, drikker masse vin, takker når de går og sender mail eller sms dagen etter og takker for laget. Familien min gjør likedan. Og jeg spiser høflig min svigermors aldeles redselsfulle mat. Og takker for maten.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vanlig høflighet tror jeg det kalles.

Hva er poenget ditt? Er det akseptabelt at voksne folk kan oppføre seg som en sårlig oppdratte treåringer når de er borte og de ikke får det akkurat som de er vant til?

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

Unnskyld?

Så du driter i hva den som har laget i stand føler, når du bestemmer deg for å lage ballade og bråk fordi du får servert noe annet enn yndlingsretten din?

Vi har snakket om dette før i andre sammenhenger, og vi er heeelt enige om at tvang i fht mat og barn er en absolutt uting, og at man ikke skal la unger bli sittende timesvis ved bordet til de har spist opp eller kastet opp. Det er kjipt og trist.

Men å overføre dette til å spise det man får servert som voksen i voksent selskap? Makan. Det er så uhøflig at jeg finner ikke ord. At enkelte er oppvokst med særs upedagogiske foreldre som vil tvinge under til lydighet gjennom matregimer som beskrevet ovenfor, betyr da ikke at man har frikort på å oppføre seg ufordragelig i voksen alder?

Det høres ut som en real og temmelig forsinket trassreaksjon å ikke skulle spise ting man ikke liker EVER. Og kanskje du skulle ta det med den som har påført deg dette, og ikke la det gå utover uskyldige og velmenende verter og vertinner i familie og omgangskrets?

Jeg ser heller ingen automatikk i at folk blir MER greie mot deg og tar mer hensyn til deg, om du ikke tar hensyn til dem og deres følelser. Snarere tvert i mot.

[Mandarin]

g) Sex? Denne er vanskelig. Hvis man kan være generell og morsom: jo. Ditt eget sexliv: absolutt ikke. Det er ikke alle som har lyst til å forestille seg hvordan du/dere har sex, eller se det.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Unnskyld?

Så du driter i hva den som har laget i stand føler, når du bestemmer deg for å lage ballade og bråk fordi du får servert noe annet enn yndlingsretten din?

Vi har snakket om dette før i andre sammenhenger, og vi er heeelt enige om at tvang i fht mat og barn er en absolutt uting, og at man ikke skal la unger bli sittende timesvis ved bordet til de har spist opp eller kastet opp. Det er kjipt og trist.

Men å overføre dette til å spise det man får servert som voksen i voksent selskap? Makan. Det er så uhøflig at jeg finner ikke ord. At enkelte er oppvokst med særs upedagogiske foreldre som vil tvinge under til lydighet gjennom matregimer som beskrevet ovenfor, betyr da ikke at man har frikort på å oppføre seg ufordragelig i voksen alder?

Det høres ut som en real og temmelig forsinket trassreaksjon å ikke skulle spise ting man ikke liker EVER. Og kanskje du skulle ta det med den som har påført deg dette, og ikke la det gå utover uskyldige og velmenende verter og vertinner i familie og omgangskrets?

Jeg ser heller ingen automatikk i at folk blir MER greie mot deg og tar mer hensyn til deg, om du ikke tar hensyn til dem og deres følelser. Snarere tvert i mot.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

Hm. Er det bare jeg som syns dette står i sterk kontrast til det du sa tidligere i tråden om muslimer og ribbe?

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hm. Er det bare jeg som syns dette står i sterk kontrast til det du sa tidligere i tråden om muslimer og ribbe?

Jo, nettopp! Sitron blir ikke en gang enig med seg selv.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

det skulle tatt seg ut om alle gikk rundt og hadde denne holdningen i livet..

[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Nå er ikke jeg Madam Mim, men jeg svarer alikevel.

Hvis folk som er innvitert til meg på middag kommer med egen mat blir det helt poengløst at de kommer. Det er helt OK for meg at folk ikke liker det jeg lager, når jeg innviterer folk for første gang (og andre og tredje, siden jeg ikke bestandig husker så godt ) så spør jeg om det er noe spesielt de ikke kan eller vil spise. Jeg innviterer ikke hjem en muslim og setter et grisehode på bordet med eple i kjeften. Og hvis jeg inviterer til spesielle "settinger", nyttårsaften, julaften eller lignende så sier jeg på fohånd hva de får. Og hvis de ikke vil ha den maten så er det jo helt poengløst at de kommer på besøk.

Det blir jo helt sinnsykt ellers. Hva er poenget med å takke ja til middag når du ikke vil ha den?

Og det samme gjelder ellers i livet. Når du får et "tilbud" om noe. Gifte deg med noen, få barn, feire juleaften hos svigers, skaffe deg hund whatever - så må du ta det onde med det gode. Det er ikke bare positive ting med å være gift, men vil man være gift så må man nesten jobbe med de dårlige tingene eller akseptere dem. Punktum. Man får ikke i pose og sekk i livet. Og når det onde overstiger det gode bør du komme deg ut av det. Hvis mannen din gir deg juling hver dag blir ikke det veid opp av at han tjener bra og gir deg fine julepresanger. Det samme er det med middag hos andre. Hvis man hater tanken på å sitte å spise torsk på julaften bør man kanskje bli hjemme?

[safran]

Nå har jeg ikke opplevd at noen har tatt med mat når de er invitert på middag til meg, men så prøver vi å lage noe gjestene liker. Er det vegetarianere lager vi selvsagt mat uten kjøtt, og er det melkeallergikere lager vi noe uten melk. At jeg ikke helt skjønner poenget med strenge religiøse spiseregler er egentlig uvesentlig, jeg respekterer dem.

Hvis noen hadde hatt store problemer med å godta julematen vi skal spise, hadde jeg ikke tatt det ille opp om de hadde kommet til meg og hørt om vi kunne finne en løsning. Men jeg ville aldri gjort det selv. Er jeg borte, så spiser jeg det jeg får servert.