Hvor mange barn har du/ønsker du deg?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Mengden arbeid øker naturligvis med hvert barn, men jeg reagerte litt på at grensen på en måte gikk med tre. Får man fire mister man alenetiden, muligheten til et sosialt liv osv. Det synes jeg høres rart ut, for jeg antar at slikt går i bølger. Jeg har bare to barn og ingen alenetid, men vet at dette vil "bedre" seg etterhvert. Jeg antar at aldersforskjellen på barna gjør at alle fire ikke vil sitte oppå foreldrene 24-7.

Det handler vel om å nå en grense for hva som er "for mye"/"for lite". (For mye mas, arbeid, tidkrevende oppfølgning, for lite alenetid, ro, søvn). Hvis man føler at man balanserer akkurat passe som det er, så skjønner jeg at man ikke vil forrykke akkurat det. For selv om det blir mindre intenst med tiden (det BLIR det, blir det ikke??), så er det jo fortsatt krevende, bare på andre måter. Mer søvn, men også mer skole- og fritidsoppfølging. Mindre bleieskift men mer treningstøyvask. Mindre intenst samvær på ettermiddagen, men også mindre egentid om kvelden, når barna har lagt seg.

[Polyanna]

Vi har tre og er ferdig. "3 is the new 2" sies det.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Vi har tre og er ferdig. "3 is the new 2" sies det.

Interessant det der. Jeg kjøpte KK i går, ene og alene på grunn av forsiden, hvor det stod "Nå vil vi ha mange barn". Artikkelen handler om nettopp dette med at det ikke lenger er mor, far og to barn som er idyllen, men tre barn. Og selv om det er flest kvinner uten utdannelse som får mange barn så er det nå en klar trend også blant høyt utdannede kvinner. Og særlig legekvinner, som hadde et snitt på 2,5 barn. Spennende lesning, synes jeg.

[Divine]

Ja, jeg har faktisk fått høre (og det mer enn én gang) at "jammen, skal dere ha bare to? Alle har jo tre nå for tiden!".

Nå har jeg aldri vært noe trendy av meg, så det ville vært litt merkelig om jeg plutselig skulle være det når det gjelder antall barn.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nå har jeg aldri vært noe trendy av meg, så det ville vært litt merkelig om jeg plutselig skulle være det når det gjelder antall barn.

OMG. Jeg er iferd med å bli trendy!

[Polyanna]

Det er ellers ikke "servicenivå" som gjør det mer krevende med mange enn med 1/få barn. Det er to ting:

- Hvert barn krever jo et visst minimum av innsats og tid. 2 krever dobbelt så mye av det som 1, 3 krever trippelt, etc. Banalt, men jeg føler for å presisere det likevel. Det er lett å tenke "tar jeg den så tar jeg den å", men det er mye JOBB! For hver enkelt av dem. Bare klesvasken med tre unger og to trenende voksne er formidabel! Og verre blir det når de vokser til. Noe kan de gjøre selv, andre ting MÅ man hjelpe til med. De SKAL følges opp med legetimer, tannlege, kontroller, foreldresamtaler, foreldremøter, lekser. Hver og en. Tre foreldresamtaler i halvåret er seks ganger i året man skal skulke jobb for å dra i møte. Ditto kveldsmøter. Osv. når de begynner på aktiviteter.

- Noen ganger gir det å ha flere stordriftfordeler. Men ofte - når de er små - kan det være tilsvarende ulemper. Det å ALLTID skulle forholde seg til minimum stereo input er vannvitig slitende. Flokkgreiene, liksom.

Jeg er glad for flokken vår, altså. Men jobben skal ikke undervurderes!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er ellers ikke "servicenivå" som gjør det mer krevende med mange enn med 1/få barn. Det er to ting:

- Hvert barn krever jo et visst minimum av innsats og tid. 2 krever dobbelt så mye av det som 1, 3 krever trippelt, etc. Banalt, men jeg føler for å presisere det likevel. Det er lett å tenke "tar jeg den så tar jeg den å", men det er mye JOBB! For hver enkelt av dem. Bare klesvasken med tre unger og to trenende voksne er formidabel! Og verre blir det når de vokser til. Noe kan de gjøre selv, andre ting MÅ man hjelpe til med. De SKAL følges opp med legetimer, tannlege, kontroller, foreldresamtaler, foreldremøter, lekser. Hver og en. Tre foreldresamtaler i halvåret er seks ganger i året man skal skulke jobb for å dra i møte. Ditto kveldsmøter. Osv. når de begynner på aktiviteter.

- Noen ganger gir det å ha flere stordriftfordeler. Men ofte - når de er små - kan det være tilsvarende ulemper. Det å ALLTID skulle forholde seg til minimum stereo input er vannvitig slitende. Flokkgreiene, liksom.

Jeg er glad for flokken vår, altså. Men jobben skal ikke undervurderes!

Det Polyanna sa.

Det har vært perioder (riktignok ikke kjempelange, men 2-4 uker) hvor jeg har tenkt at det går ikke an å være i full jobb og samtidig følge opp unger. Det er perioder hvor det topper seg med foreldresamtaler, tannlegetimer, legebesøk og alt det andre. I disse periodene sitter vi og planlegger noen dager i slengen, og prøver å få puslespillet til å gå opp: "Hvis jeg tar tassen på den legetimen, så henter du vesla i barnehagen, da rekker jeg akkurat å få tassen ferdig til den bursdagen, og så tar jeg med vesla når jeg leverer han, så rekker du foreldremøtet på skolen". Andre ganger må vi booke om timer fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre å få det til.

Nå trener både vi voksne og ungene, og i perioder tenker jeg at vi burde hatt to vaskemaskiner. Det er jo et begrenset antall timer i døgnet hvor vi får vasket klær.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg har to, jeg ønsker meg tre, men er ferdig.

Akkurat sånn er det for meg også. Kroppen sier stopp, og jeg må lytte til den. Ikke til hjertet som til tider skriker BABY ganske høyt.

[Propella]

Jeg har 3 barn og er ferdig. Tror jeg. Jeg vingler. Mens jeg før vinglet mest mot å få et barn til, så finner jeg meg stadig oftere med å være veldig glad for at jeg ikke har små barn lenger. Jeg er nok ferdig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Akkurat sånn er det for meg også. Kroppen sier stopp, og jeg må lytte til den. Ikke til hjertet som til tider skriker BABY ganske høyt.

Der sa du det, Adrienne

[Ariel]

Jeg har to vakre jenter, og det blir nok med dem. De har hver sin pappa(forholdsvis lange forhold som overhodet ikke taklet småbarn +++), og selv om jeg hele oppveksten så for meg at jeg skulle ha tre barn, blir vel det hakket for voldsomt? Singel er jeg også, på 5. året, så det skal godt gjøres uansett... Må innrømme at det er litt vemodig, men har egentlig innfunnet meg med realiteten nå.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikke tenkt å kutte ned jobb, slutte å trene eller droppe politisk arbeid.

[Shamu]

Har 3 og ønsker flere.

Men det blir nok ikke flere, for jeg er igrunnen litt sliten med syke barn i 1 1/2 år. Men muligheten for at vi ombestemmer oss en gang om ett par år er tilstede. Innerst inne ønsker jeg 4 barn.

[kokosbolle]

Vi har 1 og vil ha flere.

Jeg ønsker meg 3 tilsammen, og vil gjerne at nr 2 skal komme i 2010 (mhm, som om man kan bestemme det )

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Mannen, derimot.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Vi har 1 og vil ha flere.

Jeg ønsker meg 3 tilsammen, og vil gjerne at nr 2 skal komme i 2010 (mhm, som om man kan bestemme det )

Man kan ikke bestemme, men man har lov å håpe.

[Skremmern]

Som jeg nevnte øker arbeidsmengeden med hvert barn, men det er også hva man gjør det til, er det ikke? Jeg kommer ikke til å bruke hele min tid på å kjøre unger til og fra fritidsaktiviteter, og da er vi inne på det Mim snakker om. Man skal ikke gjøre alt for barna og nærmest utslette seg selv, og barna må naturligvis hjelpe til hjemme og gjøre sin del av husarbeidet. Nå prøver jeg ikke å påtvinge folk flere barn, men jeg er fast bestemt på at hverdagen blir hva man gjør den til.

[Polyanna]

Enig, altså. Men jeg tror også det er viktig å faktisk sette fingeren i jorda, og når man kjenner at "her er jeg på det nivået jeg makter å hanskes med" så står det respekt av å handle deretter. Selv er jeg litt sånn at "jamen det fikser vi vel", om det så er litt mer jobb, litt mer reising, litt mer barn, litt flere gjester enn vi hadde tenkt, etc. Og sliter meg ofte ut på det.

[SpetakkelRandi]

Har snart to stk og anntar at jeg er ferdig.. jeg har alltid ønsket meg 3 barn, men kan liksom ikke ha flere fedre å forholde meg til nå.. tror neppe jeg kommer til å stole på noen mann igjen så jeg kommer sikkert aldri til å få lyst å lage flere barn med noen..

[Candy Darling]

Jeg tror helt ærlig at folk har forskjellig kapasitet til ulike ting. Jeg har temmelig stor kapasitet på jobben, jeg har enda større kapasitet til film og musikk (som mange klager over at de ikke får prioritert), noen har abnorm kapasitet til å få lest bøker, uansett hvor travelt det er, andre igjen takler en hel ungeflokk uten å bli det minste stresset. Jeg gjør ikke det siste. Å ha barn er slitsomt for meg. Det er selvsagt verdt det (særlig når man har slike unike, fantastiske barn som vi har ), men det er mye mer arbeid enn jobben.

Det er selvsagt ikke noen universelle svar, og det tror jeg ingen har ment å si heller, men for oss sier fingeren i jorden definitivt at to er bra, og to er nok.