Stigmatisering av overvektige

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hinting gjør man på rommet sitt. Jeg driver ikke med sånt.

Bra!

[Maverick]

Jeg er helt enig i at samfunnet stigmatiserer overvektige. Aldri sagt noe annet. Det jeg blir så forbanna oppgitt over er det som HP har vært inne på, den manglende forståelsen andre veien. (og nei, jeg blir vanligvis ikke så provosert over dette, men timingen var usedvanlig kjip.)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

. Det jeg blir så forbanna oppgitt over er det som HP har vært inne på, den manglende forståelsen andre veien.

Men hva synes du om at media forherliger de tynne, og at stjernene bruker undervekt som et grep for å få oppmerksomhet. Og media biter på det, ev. fyrer opp under det? Hvem snakker om Ashley Olson? Ingen. Alle har fokus på Mary Kate, som er ENDA litt tynnere og som har erklært en spiseforstyrrelse.

Hadde det vært "bedre" om undervektige ble foraktet, men samtidig forstått, på samme måte som overvektige?

Jeg leker ikke djevelens advokat, her altså. Jeg er genuint nysgjerrig på å vite hvordan det er å tilhøre den gruppen jeg alltid har ansett som "tynne, og gjett om de er stolte av det!" :tidligere lite innsiktsfull:

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hva synes du om at media forherliger de tynne, og at stjernene bruker undervekt som et grep for å få oppmerksomhet. Og media biter på det, ev. fyrer opp under det? Hvem snakker om Ashley Olson? Ingen. Alle har fokus på Mary Kate, som er ENDA litt tynnere og som har erklært en spiseforstyrrelse.

Hadde det vært "bedre" om undervektige ble foraktet, men samtidig forstått, på samme måte som overvektige?

Jeg leker ikke djevelens advokat, her altså. Jeg er genuint nysgjerrig på å vite hvordan det er å tilhøre den gruppen jeg alltid har sett på som "heldig, tross alt".

Kanskje vi ser ting med forskjellige briller? Jeg ser ingen forherligelse av undervekt i media. Jeg ser mye negativ oppmerksomhet. Jeg ser mye som blir skrevet om modellindustrien, og hvor forferdelig det er med de tynne jentene. Jeg ser innlegg om hvor jævlig stygt det er når man ser ribben og hoftekam. Jeg ser stadige kriseoppslag om kjendiser med synlige knokler, og får meg ikke til å synes at det er positivt for de, bortsett fra at de får oppmerksomhet. Og noe sier meg at det aldri blir laget noen sitcom om "da jeg var så tynn" som den Kirstie Alley fikk til om "da hun var så tykk".

Ja, jeg ser hvordan det går andre veien også. Allikevel tenker jeg noen ganger at man tross alt er heldig som faktisk har assetsene som blir fremstilt som beundringsverdig i alt annet enn på den ekstreme catwalken, nemlig former, figur og farge i kinnene. Så ser jeg nedover min spinkle kropp, og sukker. Da er det egentlig ikke "nok" at jeg kommer inn i små buksestørrelser, altså. ...kombiner det med slaskete hud etter to graviditeter, og skjønnhetsidealet er så langt borte at jeg ikke ser det med kikkert engang.

(og jeg har prøvd den andre siden også, dog under graviditet hvor jeg tippet 100-tallet med god klaring. Da fikk jeg høre at jeg endelig så frisk ut. )

[kie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg er helt enig i at samfunnet stigmatiserer overvektige. Aldri sagt noe annet. Det jeg blir så forbanna oppgitt over er det som HP har vært inne på, den manglende forståelsen andre veien. (og nei, jeg blir vanligvis ikke så provosert over dette, men timingen var usedvanlig kjip.)

Uffda. Dårlig timing kan gjøre mye.
Jeg synes selv at jeg viser mye forståelse andre veien, men kan selvsagt ikke uttale meg om hvordan det oppleves av folk som er undervektige. Selv synes jeg at vi på en måte står på samme side. Selv om vi kanskje rammes på forskjellige måter.

[Bergensis]

Det kunne vore interessant å vite om kva me som ligger midt i mellom sånn bmi-messig ville valgt dersom me heilt hypotetisk sett hadde hatt muligheten til å velge mellom å bli overvektig eller undervektig.

Eg er rimeleg trygg på at om denne gruppa skulle tvingast til å velge side, så ville majoriteten valgt å vere undervektig.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg er rimeleg trygg på at om denne gruppa skulle tvingast til å velge side, så ville majoriteten valgt å vere undervektig.

Jeg er ikke rimelig trygg, jeg er bombesikker.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Det kunne vore interessant å vite om kva me som ligger midt i mellom sånn bmi-messig ville valgt dersom me heilt hypotetisk sett hadde hatt muligheten til å velge mellom å bli overvektig eller undervektig.

Eg er rimeleg trygg på at om denne gruppa skulle tvingast til å velge side, så ville majoriteten valgt å vere undervektig.

Jeg antar da at du ser for deg et valg mellom "tilsvarende grad" av overvekt og undervekt (og ikke f.eks. valget mellom "litt undervektig" og "sykelig overvektig")? Jeg ville ikke valgt undervekt. (Men jeg er ikke i midt-i-mellom-gruppen heller, da.)

[Maverick]

Skilpadda, du skulle vært FN-diplomat.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Skilpadda, du skulle vært FN-diplomat.

Takk, det var absolutt den snille måten å beskrive min tendens til å blande seg midt inn i diskusjoner og fortelle folk hva de selv mener til høyre og venstre.

[kie]

*bestiller time hos Skilpadda*

Hvordan er kapasiteten rundt PMS-tider? Jeg regner med at jeg vil trenge massiv hjelp da.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Nå har ikke jeg lest hele diskusjonen, men mine erfaringer er at undervekt blir godtatt som en sykdom, mens overvekt blir sett på som selvforskyldt.

Det er en oppfatning jeg jevnt over deler med deg.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvordan tror du sterkt undervektige jenter føler seg beglodd og hvisket om når de sitter med en vannflaske og et eple i kantina? Eller spiser en sjokolade, for den saks skyld. Tror du ikke *alle* tenker at hun sikkert går på do og kaster den opp etterpå? Eller når hun trener på tredemølla og alle tenker at hun sikkert er anorektisk og er i ferd med å trene seg helt vekk?

Og jeg skal love deg at de ekstremt tynne jentene jeg har sett, de blir pekt på og hvisket og tisket om temmelig åpenlyst.

Eller når de kommenterer at du som er så tynn burde da heller spise hamburger og pommes frites istedenfor en salat og grovt brød.
Samt at de sitter og vokter hver bit en tar, kommenterer og passer på at en spiser opp hver smitt og smule, og nærmest holder en igjen etterpå, av frykt for at en skal gå på do og kaste opp.
Jeg har fått masse kommentarer om jeg er så uheldig å måtte tisse etter et måltid, fordi folk tror at jeg kaster opp maten min.
Og det er en ting om de tenker det og hvisker det seg i mellom, men jeg er dritt lei av å hele tiden "bli konfrontert" med liksom spiseforstyrrelsen min.

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Det at du tenker at en undervektig er heldig, og kanskje til og med sier det til vedkommende som et kompliment, kan føles like ille for en som er ufrivillig undervektig som at noen kommenterer en annens overvekt.

Det har du helt rett i!! Det virker som om det er fullt ut akseptabelt å fortelle en undervektig person hvordan en ser ut, til en hver tid.
Og det blir forventet at man skal ta som et kompliment, den er faktisk litt hard å svelge!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vel. Som undervektig blir jeg tillagt egenskaper som forfengelig, med et skrudd forhold til mat (det kan jo forsåvidt stemme), svak o.l. Ikke veldig festlig det heller. I tillegg kommer alle de som da mener at "det er jo bare fint å være tynn, og deg kan jeg si hva faen jeg vil til om skjelett, stankelben og hva jeg egentlig vil."

Nå tror jeg ikke at det er bedre å være overvektig, men jeg tror at det er forskjellige måter det er kjipt på, og at det ikke kan sammenlignes. Og ikke bør sammenlignes.

*applaus*

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Men det er jo fordi samfunnet (kollektivt) ikke ser at undervekt kan være et problem. Og det er jo endel av lasten ved å være undervektig, andre forstår ikke at det kan være problematisk.

Du har jammen skjønt det!

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Denne tråden beviser vel ganske tydelig at det muligens kan være problematisk å få aksept for at undervekt ikke bare er blomster det heller?

Jupp!

Det å være undervektig er ikke en dans på roser, det å komme inn i en butikk og høre at personalet tisker om at du er anorektisk eller narkoman fordi du er tynn og skranglete er ikke noe gøy!
Jeg har og opplevd å ikke bli ekspedert i butikker, der personalet høyt og tydelig klager over disse vrakene som kommer innom gidder ikke jeg å være hyggelig mot....
Jeg er tynn, ja, beinete ja, klærne henger på meg som sekker til tider, og jeg ser nok ganske sliten/syk ut til tider på grunn av undervekten min, men jeg har ikke spiseforstyrrelse ei heller er jeg narkoman. Hvorfor er det legitimt å fortelle meg at jeg ser helt jævlig ut bare fordi jeg er tynn?

Mitt største ideal er ei jeg jobber med, hun har nok en del kilo for mye på kroppen, men herregud så flott hun er! Jeg skulle virkelig ønske at jeg så ut som henne fremfor å se ut som et beinrangel uten kvinnelige former!

[safran]

Hun sa majoriteten, glitter.

[Divine]

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

Jeg ville heller ha vært veldig overvektig enn veldig undervektig. På den andre siden vil jeg heller ha vært litt undervektig enn litt overvektig. (Forståelig?)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hun sa majoriteten, glitter.

Og så? Hun har null bevis for at det stemmer.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Og så? Hun har null bevis for at det stemmer.

Og du har null bevis for at det ikke stemmer, og det var liksom det som var poenget mitt.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

Heller veldig overvektig enn veldig undervektig, ikke noe tvil på det. Jeg liker å være litt sånn solid og som ikke kan pushes til side, jeg liker å ta opp litt plass rett og slett.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

De fleste klesbutikker har jo minstestørrelser som er svært små.

Korriger meg gjerne om jeg tar feil her.

De fleste klesbutikker jeg kunne tenke meg å handle klær i, har klær i str. 36–44, med andre ord kun til folk som er normalvektige. Problemet oppstår vel for de tynne akkurat som for de tykke, når man faller utenfor denne kategorien. Jeg kan ikke skjønne at det skal være et mindre problem å ikke finne klær i str. 32–34 enn å ikke finne klær i størrelse 46–48. Faktisk så innbiller jeg meg at det med klær er lettere for overvektige, for det finnes tross alt kleskjeder som spesialiserer seg på store størrelser. Jeg tror ikke jeg har hørt om tilsvarende for små, (men hva vet jeg, jeg har aldri hatt bruk for små klær siden jeg fant dem i barneavdelingen).

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men hvis valget var veldig overvektig eller veldig undervektig, hadde vel de fleste valgt veldig undervektig, tror dere ikke det?

Jeg er veldig overvektig, og jeg ville definitivt mye heller veie det jeg veier i dag enn å være tilsvarende mange kg undervektig. (Jeg sjekket normalvektområdet for min høyde (BMI), tok utgangspunkt i laveste normalvekt og trakk fra like mange kg som jeg i dag er overvektig. Jeg kom til 38 kg.)

Jeg vet ikke om det egentlig går an å regne slik, men ikke planer om jeg kunne tenke meg å veie under 40 kg! Jeg er temmelig sikker på at jeg ville vært alvorlig usunn da.