Får din nylig fylte 18-åring reise alene til syden?

[Tussa]

Eg kjenne at å sende storebror til syden som attenåring er "god tur" og gjerne litt finansiering. Det vil sitte lengre inne og sende vesle frøken "eg gler meg til eg blir så stor at eg kan være høg, tynn, ha langt lyst hår og gå i kjempehøge hæler" avgårde. Da vi var i Sharm i april var eg virkelig forskrekka over alle unge, flotte jenter som styltra seg rundt med en buff til kjole og absolut-flaska i handa.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke i det hele tatt at de kom fram i starten at det var snakk om ville partysteder. Det sto syden.

[Polyanna]

Veldig god vinkling, Esme.

[Ru]

Min mor sa at "hun hverken røyker eller drikker, så det går fint!" til venner som lurte på om de turde å sende meg avgårde, før jeg dro. Smugrøykte hadde jeg gjort lenge, og jeg drakk riktignok ikke mye (liker ikke øl), men alkohol ble det. Fordi Hooch var kommet, og det var midt i blinken for kresen Ru.
Men så møkkfull at jeg ikke har visst hva jeg har gjort har jeg aldri noen sinne vært, og hodet mitt har jeg alltid med meg - og mye av det tror jeg er fordi jeg har lært at jeg må ta ansvar for mine egne handlinger. Jeg har aldri sluppet lett unna, men heller aldri hatt veldig strenge foreldre. (Hva jeg synes da jeg var 14, teller ikke. De var helt passe strenge, sett i retrospekt.)

[Avatar]

Jeg røyka og drakk jeg og de visste det. Men jeg begynte ikke så tidlig som enkelte gjør i dag. Og så husker jeg at jeg fikk beskjed om å holde meg til øl. En ting mine foreldre var streng på var innetider. Jeg måtte komme til tiden og jeg måtte alltid komme hjem. Da sa de ikke noe om de så jeg hadde vært på fest. Akkurt det har jeg innprenter jentene med også, at uansett hvordan tilstand dem er i, så kan de alltid komme hjem og at de alltid må ringe om det er noe. Det gjør det litt lettere den dagen det skjer noe tror og håper jeg, det var i hvert fall slik for meg. Jeg opplever den samme åpenheten i jentene som jeg selv hadde for mine foreldre.

[007]

Nå vet ikke jeg hvor gammel jentene dine er, Avatar, men jeg får inntrykk av at de er ganske unge? Det er en stor forskjell på å ha en 15-åring og en 18-åring i hus, når de er 15 er det naturlig å ha et øye med det meste.
Men når de er 18, eier sin egen bil, tjener sine egne penger og lever sitt eget liv, så er det ikke like lett (eller like naturlig) å ha det samme overblikket. Da må en rett og slett håpe på at noe av det en har forsøkt å lære dem i tenårene har gått inn og videre håpe på at de kommer seg gjennom ungdomstiden uten for mange sår på sjelen og for mange kjipe erfaringer.

[Avatar]

Jeg skrev tidligere i tråden at mine jenter er (7) 13 og 15.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Jeg skrev tidligere i tråden at mine jenter er (7) 13 og 15.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å ha tenåringer på den alderen. Om noen hadde sagt til meg for 3 år siden at jeg kom til å la poden dra til syden som 18-åring, så hadde jeg nok protestert. Men mye skjer fra de er 15 til de er 18 og så lenge de er myndig så kan man rett og slett ikke nekte dem.
Jeg håper han unngår dop, orgier, pumping og ran, men jeg kan jo ikke gjøre annet enn å minne han på alt vi har snakket om i tenårene og deretter ønske han god tur.

[Filifjonka]

Veldig enig med 007.

[Avatar]

Vi er nok ikke uenige, 007. Og så håper jeg fortsatt at jentene aldri reiser på typisk rølpetur til syden.

[Sneglo]

Ja...

Jeg har strengt tatt ikke noe valg
Vil de reise, vel, ja da får de reise da. Har ingen myndighet til og holde igjen en myndig person.

Men om jeg hadde blitt med på å betale gildet er en annen sak.

[Inagh]

Nå kan man ikke godt nekte en 18-åring noe som helst, men man kan råde og fraråde. Jeg ville lagt opp rådene mine ut i fra hvilken type person jenta er, krysset fingre og håpet det beste.

[Fløyel]

For mine barn er det litt tidlig å si, men p.t. kjenner jeg at jeg kommer ikke til å nekte mine barn å reise til syden etter fylte 18 år. Frøkna har en drøm om å studere i utlandet så jeg regner med/håper inderlig at hun er selvstendig nok til å ta avgjørelser på egne vegne når hun er 18 år. Samme gjelder Mini.

De to 18 åringene jeg har i nær familie reiser i år på sine første sydenturer sammen med venner og jeg håper av hele mitt hjerte at de får en super ferie!

[Bomull]

Jeg er jo langt unna å ha barn i den alderen, men jeg reiste selv "alene" til syden som 18-åring, og kan heller ikke se for meg at jeg skulle komme til å nekte en annen myndig å gjøre det samme.

[Blå]

Jeg hadde flyttet hjemmefra (til utlandet) før jeg var 18, så jeg håper da at jeg har like stor tillit til mine barn som det mine foreldre hadde til meg.

Ja, selvsagt får de reise. Men om jeg støtter dem økonomisk kommer vel mer an på hvor de skal.

[Milfrid]

Er man 18 så er man myndig. Hilsen hun som dro en mnd på interrail da hun var 18.

Selvfølgelig kan man forsøke seg på en "du bor hjemme ogom du drar må du flytte ut", men det er neppe smart.

Jeg svarte forøvrig at det var en uaktuell problemstilling. Jeg håper at innen den tid er ungene så ansvarlige at det blir null problem å klippe navlestrengen og la dem fly ut i verden på egenhånd, og uten at jeg sitter hjemme med angst.

[Milfrid]

...når det er sagt så hadde neppe venninnen jeg reiste med kommet hjem i et stykke uten meg. Jeg er blondinen av oss, men det skulle en ikke trodd. Og jeg er oppdratt av en streng mor, venninnen min vokste opp i et hjem uten like mye kontroll og grenser. Jeg er bare irriterende fornuftig og flink til tenke på konsekvensene av det jeg gjør - selv etter betydelig alkoholinntak. Blir ungene som meg er jeg ikke bekymret. Blir de ikke som meg, så får jeg sørge for at de drar på tur med en som meg.

[Sure Eplet]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Blir de ikke som meg, så får jeg sørge for at de drar på tur med en som meg.

Det er sååå viktig med venner som klarer å ta vare på hverandre! Enten man er på byen eller i syden eller på fest eller ... sånne venner er gull.

[Darth]

Jeg kommer til å hate tanken, og kanskje til og med drive med bestikkelser for å få dem på bedre tanker, men jeg kommer nok ikke til å nekte. Nekte å betale kanskje - dersom jeg setter pris på ferimålet/ferieformålet - men ikke nekte å dra.

[tink]

Jeg svarte vet ikke, men svaret er selvsagt ja. Jeg kan jo ikke nekte dem. Om jeg hadde satt pris på turen avhenger av hvordan de utvikler seg de neste årene og hvor de skal reise og hvem de skal reise sammen med.

Signerer forøvrig Hatifnatten og andre som understreker at friheten følger med et ansvar.