Hvordan takler man slikt?

[Stjerneskuddet]

Svgermor har vært syk i ca 7 år, en snikende sykdom som hun faktisk ikke fikk svaret på før forrige uke. Det har vært snakk om at det muligens er arvelig, mye fordi min eldste sønn tidligere viste tegn på liknende symptomer.
Nå kom altså svaret og det ER arvelig, men heldigvis er det bare mødrene som bærer det videre til sine barn. Uheldigvis betyr jo det at min mann med store sjanser er rammet. Det er snakk om 90%.
Hvordan takler man slikt? Han har ikke testet seg, da det er en møysommelig prosess man ikke bare gjør på dagen. Men så er spørsmålet, skal vi heller leve i uvisshet? Det finnes ingen forebyggende medisiner eller behandling og heller ingen behandlende. Det er dødelig, spebarn dør av det innen få dager, andre lever lenge. Svigermor er 60 år. Det er altså mange varianter av denne sykdommen.
Så er det totalt horribelt å leve videre uten sorg? Bør vi falle sammen? Eller kan det være vel så normalt å skyve dette foran oss en stund til?