Dugnader: Er det verdt det

[Nenne]

Storesøster synger i kor og siden de stadig skal på turer er det et evinnelig pengemas. Dugnadene vi må stille på får inn knapper og glansbilder, men MÅ gjennomføres fordi de ikke skal utelukke noen på grunn av pengene. Vi har spurt om muligheten til å velge å stille på dugnaden eller å betale oss ut, men det får vi absolutt ikke mulighet til. Som sagt så får vi inn så lite at en single mamma sa med et sukk at hun betalte barnevakten hun måtte ha hjemme mer enn det hun tjente for koret på dugnaden, så for hennes magre lommebok ville det vært billigere å betale seg ut enn å stille på dugnad.

Dagen før høstferien kom storebror hjem med loddbok fra fotballen som skulle leveres dagen etter ferien (10 dager seinere) og jeg prøvde å spørre om det var mulig å levere den noen dager seinere sånn at han faktisk fikk mulighet til å selge noen lodder etter ferien. Det var overhodet ikke mulig og innspillet om at man neste år evt. sendte boka ut litt før ferien slik at de som evt. skulle på ferie kunne selge før de dro ble mottatt med furteleppe og et skuldertrekk. Det var jo bare å selge til familie og venner i høstferien enten man var sammen med dem eller ikke, lizzom. Så da kjøpte vi hele loddboka selv da.

Dagen før vinterferien kom det melding fra speideren om dorull- og tørkerullsalg. Siste frist for salg var dagen etter vinterferien. Vi var borte til og med dagen etter ferien (i går) og måtte sende inn minimumsbestilling som vi må kjøpe selv og fylle opp kjelleren med. Da jeg sendte inn bestillingen nevnte jeg på en høflig måte at dette kanskje kunne legges til et annet tidspunkt en skoleferien og fikk i da en melding om at telefonen fungerte like godt i ferien som ellers, så det var ingen grunn til manglende salg. Ja, for alle har jo ferie i Norge, ikke sant? Og det som passer for noen har jo værsågod å passe for alle.

Jeg skjønner at det ikke er lett å dra igang dugnadsarbeid. Det er mye masing og haling og draing i folk som ikke gidder å stille opp, men er det virkelig så mye forlangt at de som faktisk stiller opp og bidrar og kommer med innspill i hvert fall kan få et hyggelig svar? Det er jo ikke veldig moro å være pliktoppfyllende når det virkelig ikke passer og en bites hodet av hvis en prøver å forklare hvorfor det ble vanskelig å få til mer enn minimum.

Jeg er så lei av dugnader at jeg seriøst tenker på å nekte ungene å bli med på fritidsaktiviteter.