Særdeles uharmoniske fedre?

[Pappa med potensiale?]

Det er lett å lese dette innlegget som ett "stakkars meg" innlegg, men jeg skriver dette utelukkende for å høre om det er flere som sliter med det samme og om noen eventuelt har gode råd og tips.

Jeg har alltid ønsket meg barn. Jeg har alltid likt og kommet godt overens med barn. Vi har 2 barn på henholdsvis 3 og 5 år og lever ett helt normalt liv. Vi bor bra, har gode jobber og vanlig sosialt liv både med og uten barn. Alt ligger altså til grunn for ett godt familieliv.

Til tross for alt dette føler jeg at jeg har blitt en ganske uharmoniske pappa. Jeg er sint og oppfarende, frustrert og utålmodige, sur, grinete og blir fort oppgitt. Jeg føler ofte at jeg kanskje ikke burde blitt forelder i det hele tatt.

Jeg er kanskje ikke godt nok egnet?