Hvem skal ha barna om dere dør?

[Mani]

Er dette noe dere har diskutert rundt om i de tusen hjem. Jeg synes dette er et viktig spørsmål så vi har snakket om det her. Vi har tre alternative hjem som vi mener vil sørge godt for barna våre dersom vi skulle dø fra dem.

Dette er et utrolig ubehagelig tema egentlig så jeg får ikke til å ta det opp med dem det gjelder, det er bare meg og mannen som har snakket om det (og da er vi jo egentlig ikke kommet noe særlig lenger). Men jeg vet jo at de ville sagt ja, det er jeg helt sikker på.
Vi har snakket om å legge et slags dokument i safen som kunne berette om dette dersom vi skulle dø, men hvem vet når dette ville bli funnet da. Jaja, må tenke litt mer på denne detaljen kjenner jeg.

Det vi har lagt vekt på når vi har snakket om dette er å finne ressurssterke mennesker som kjenner oss begge. Det er mennesker som har tid og overskudd og masse, masse kjærlighet. De har ikke egne barn, uten at det nødvendigvis betyr så mye.
Vi har også snakket om hvordan vi ville hatt dere dersom en av oss skulle dø fra den andre. Jeg har feks gitt mannen instrukser om at han da må finne seg ny jobb

Er jeg morbid eller har dere følelser rundt dette temaet dere også?

[Myrsnipa]

Aldri tatt stilling til, men jeg ser det som innlysende at mine foreldre hadde tatt ansvar.

[Skilpadda]

Snipa, jeg mener å huske fra en tidligere diskusjon at det er sjelden besteforeldre får omsorgen dersom begge foreldrene dør. Men det kommer sikkert litt an på hvor gamle de er - er dine foreldre forholdsvis unge?

Mannen og jeg har snakket om det (etter et tilfelle i vennekretsen), og det absolutt mest nærliggende ville være at broren min og hans familie tok seg av Poden - de bor i Trondheim, som er nært svigerfamilien min, og de har en datter som er litt yngre enn Poden. Jeg har ikke snakket med broren min om det (det har jeg tenkt å gjøre ved anledning), men det er et såpass innlysende valg at jeg antar det er det både foreldrene våre og barnevernet (eller overformynderiet eller hvem det nå er) vil mene.

[Honda]

Hadde svigers i tankene med at de er\var unge, en nå er det jo bare svigermor igjen.
Så vet ikke helt

[Che]

Huff, dette er kjempevanskelig. Jeg har mange flotte mennesker - både i familien og i vennegjengen, men jeg er kritisk hønemor og anser iallefall de i familien som "uegnet" for mine gullgutter Min bror lever etter prinsippet at barn må herdes og prinsen er livredd han, søstra mi har mer enn nok med de 5 ungene hun har. Søstra til mannen har nok vært et alternativ som jeg kunne ha likt.

Ellers har jeg som sagt flere venner jeg anser som gode kandidater.

[Angelique]

Vi er heldige og har storesøster på snart 21 år i huset.
Hun hadde tatt ansvar dersom noe hadde skjedd, eventuelt i samarbeide med min mor.

[Mandino]

Vi har ikke diskutert dette inngående, men tror min søster ville fått ansvaret (med hjelp fra foreldrene mine). Grunnen er at søsteren min bor på samme sted som oss, dermed kunne ungene fortsette å vokse opp i sitt nærmiljø. Ser dog ikke bort fra at mine foreldre hadde flyttet hit hvis vi skulle falle bort.

Min manns familie bor såpass langt unna og vi vil ikke at ungene skal vokse opp der.

Søsteren min har snart to barn selv, så det spørs jo om hun ville påtatt seg ansvaret, men det tror jeg.

Når pappen til barna mine døde for noen år siden tenkte jeg mye på dette, og vurderte også å lage en skriftlig erklæring rundt det. Da hadde det blitt broren min og kona som hadde vært aktuelle - jeg snakket med dem om det også.

Når hverdagen kom så ble det mer og mer fjernt for meg, og nå vet jeg jammen ikke. Det er ikke så mange å velge i, familien er liten og broren min og kona har flyttet langt herfra.

For datteren min er saken klar, da - mammaen til bestissen hennes har sagt at hun bare kan flytte til dem om det skulle skje noe med meg - det er dessuten allerede hennes andre hjem. Så får jeg satse på at de hadde tatt eldstemann på kjøpet

(Jeg må innrømme at dette er noe jeg ikke liker å tenke på, i og med at det nå bare er en igjen for dem å miste. Morbid er det vel ikke akkurat, men skremmende i så stor grad at jeg ikke helt klarer forholde meg til det...)

[007]

Ubehagelig, men viktig tema.
Vi har snakket med storesøsteren min om dette, og hun (og hennes familie) får omsorgen for barna dersom vi faller fra. Vi har også informert svigerfamilien om dette, og de er helt enig, heldigvis. Søsteren min er en god omsorgsperson, og jeg vet at hun hadde latt barna ha hyppig omgang resten av familien sin.
En venninne skal overta hunden.

(Ja, jeg tenker litt på dette om dagen. Vi drar snart på en ukes ferie uten barn, og jeg må bare krisemaksimere litt.)

[Fadese]

Vi har snakket med to vennepar angående dette, og ytret ønske om at de avgjør hvem av dem som ville vært best i stand til å ta vare på barna våre dersom situasjonen hadde oppstått. Rettere sagt: Vi spurte da vi kun hadde Lillemor. Derfor burde vi kanskje presisere overfor dem at vårt høyeste ønske i et slikt tilfelle ville vært at barna fikk bo sammen.
De uttrykket den gang at de gjerne ville påta seg oppgaven. Barna møter dem jevnlig, de er veldig glad i barna og barna er glade i dem. De bor i samme by som oss og ville garantert lagt opp til at barna fikk møte besteforeldre jevnlig.

[Filifjonka]

Jeg har snakket med søsteren min om dette, siden det er den familien jeg føler har mest til felles med vår, og det stedet minstegutten ville blitt best ivaretatt om noe så tragisk skulle skje. Både hun og mannen har sagt ja til det. (Ja, mannen hennes var så entusiastisk til å adoptere ham, at han ble nesten litt skuffet da flyet vårt ikke datt ned...)

Besteforeldrene vurderer jeg som uaktuelle, og for gamle for en sånn oppgave. Om bare jeg skulle dø ville de eldste guttene likevel ha faren sin (og motsatt). Siden vi er skilt tar vi aldri samme fly eller samme bil lenger, så sjansen for at vi begge skulle dø på samme tid er veldig liten.

[Joika]

Tror mamma eller broren min....

[Mani]

Mine foreldre er ett alternativ her i gården også, men jeg er nok redd at de er litt for gamle og slitne til å sørge godt for tre aktive jenter.

[Misteri]

Dæ, vi skal da ikke dø sammtidig vel...

Neida, mine foreldre eller søsteren min hadde vel tatt de to minste. Eldstemann hadde flyttet til pappaen sin. Vi har snakket om det ja, men det holdt med en samtale. Ikke noe hyggelig tema, men greit å ha det oppklart i tillfelle.

[Marge]

Mine foreldre som ikke er så altfor gamle, eller min søster.

[daffy]

Jeg har fortalt en nær venninne hva vi ønsker hvis dette skulle skje. Men jeg planlegger vel egentlig å snakke med de det gjelder også.

[Avatar]

Jeg har alltid tenkt at søsteren min her i Norge ville komme til å overta de 2 yngste. De 2 eldste har en annen pappa, så de ville jo flytte til han.
Jeg har ombestemt meg meg tanke på søsteren min her, så da håper jeg søsteren min som bor i Australia ville flytte hjem og ha de.
Jeg tror nok helt sikkert hun ville gjort det, men vi har ikke pratet om det. Enda.

Jeg håper selvfølgelig ikke at vi skal død samtidig, men man vet jo aldri.
Greit å tenke over det.
Det mest såre for meg da vil være at søskenflokken min blir delt opp.
Mannen min har lovet meg at dersom jeg dør, så skal han sørge for at barna mine får ha jevnlig kontakt. Regner med han kommer til å ha mine annenhver helg eller noe dersom pappaen tillater det. Noe jeg tror han gjør.

[Mira]

Jeg blir dårlig bare av å tenke på det!
Forhåpentligvis mamma og pappa, men det blir nok pappan deres.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Er dette noe dere har diskutert rundt om i de tusen hjem. Er jeg morbid eller har dere følelser rundt dette temaet dere også?

Synes ikke du er morbid, men jeg synes det er noe som er unødvendig å tenke på. Siden ting forandrer seg blir det vanskelig å vite hvem som skulle ta seg av ungene våre. Søsteren min er en god kandidat nå, men hun blir kanskje ikke boende i Norge. Svigerinnen min er også en flott person, men når vi er døde har hun kanskje ikke anledning. Jeg satser på at overformynderiet klarer dette utmerket på egenhånd.

[tinkadott]

Vi har pratet om det, og de skal da til mamma og pappa. Skrevet det ned har vi og. De er ikke supergamle liksom, 53 og 57 år.... Noen andre i slekten vil jeg ikek skal ha dem... Tror