Trenger hjelp til å få sortert noen frustrasjoner med svigermor ...

Det er ikke mange dagene til påskeferien nå, og ettersom vi har hatt et turbulent år familiemessig, bestemte jeg meg for at jeg ønsket å bo på fjellhotell i påsken denne gangen. Det var jeg som skulle ha barna og derfor syntes jeg at dette kunne jeg bestemme. "Mannen" min syntes også det var ok og ville gjerne være med. Tidlig i januar bestilte jeg derfor to rom for oss fra onsdag til mandag på et fjellhotell.

"Storsinnet" som jeg er sa jeg til mannen at foreldrene hans gjerne måtte komme opp på fjellet noen dager de også, og tenkte da at de kom for et par dager for å feire påskeaften med ungene og oss. (Det hører med til historien at hans foreldre ikke har hatt/tatt noe kontakt med meg gjennom hele separasjonstiden.)

Så gikk vinterukene og etter endel prating, hjelp fra en super familieterapeut og en flott helgetur skjønte vi at forholdet vårt absolutt hadde "livets rett" og at vi ønsket å flytte sammen igjen.

I mellomtiden har "halve slekta" inntatt samme hotell som oss. Først noen søskenbarn som ønsket å feriere hos oss/mannen. De bor i huset vårt fra lørdag i palmehelga og kommer opp på fjellet fra torsdag til lørdag. Svigerforeldrene mine komme også - fra tirsdag til søndag! Det betyr at vår avslappende fjellferie nå består av felles frokost, lunsj og middag i fire av fem dager!

Min svigermor ble 75 år i fjor høst. Den ble feiret over tre dager i fjor sommer, samt med fest også på selve dagen. (Da var ikke jeg invitert fordi mannen og jeg var separert.) Nå viser det seg at hun nå omtaler denne påskeferien ovenfor hotellet som at vi er en familie som er på tur for å feire 75-årsdagen hennes! Ærlig talt - det må da være på tide å slutte med all den feiringen snart?

I tillegg har svigermor rotet med min bestilling og klart å avbestille det ene rommet vårt. Vi bor nå alle fem på et dobbeltrom! Jeg hadde jo gledet meg til at vi faktisk skulle ha litt privatliv ved at vi ihvertfall hadde to rom - men nå kommer vi til å ha unger i sengen og et helt overfylt rom...

HUFF! HUFF! HUFF!

Jeg innrømmer gjerne at jeg er litt sur og irritert over dette og at jeg egentlig ikke har lyst til å ha en masse familie rundt meg akkurat nå. Men det er jo slik det blir, så på en eller annen måte må jeg klare å riste av meg irritasjonen og begynne å glede meg. Søskenbarna er veldig hyggelige folk og det blir hyggelig å være sammen med de, selv om ikke timingen er den beste. Jeg håper det hjelper å få skrevet det ut her...