Banning

[yt1300]

Jeg har fått streng beskjed fra min nevø på 10 år om å skutte å banne.
Jeg må si jeg ble litt satt ut av denne klare tale om min munnbruk, og lurer nå på:

Hvor normalt /unormalt er det å banne i barns umiddelbare nærhet?
Jeg forsøker jo å la være, men jeg synes kanksje banning er en såpass integrert del av meg at jeg tror muligens jeg står i fare for å miste meg selv om jeg lot være.


hm.
Hva med "Søren altså!"

nei... det føles ikke riktig det heller
(og det er vist fortsatt banning, i følge min nevø)

[Estrella]

Jeg banner lite og prøver å unngå å banne forran sønnen min. Han er 9 1/2 år. Må også si at han har begynt å banne og da gir jeg klar beskjed om at banning vil jeg ikke ha noe av.

[Maverick]

Jeg prøver å unngå det foran ungene, men så hender det at det glipper, hvis fotballen går til helvete eller noe.

"Pokkern", "svarte" og "crap" er forlengst opptatt i min eldstes vokabular, dog har han innsett at det er begrenset tilgang til den arkivskuffen. Han er nesten fem.

[Kirsebær]

Jeg banner stort sett ikke, men sånn generelt er jeg litt bevisst hvilke ord jeg bruker og hva jeg faktisk sier når det er barn rundt meg.
Mitt barn er snart 3 og ExStesnuppa er 10.

Samtale for noen år siden:

Stesnuppa (6) "Æ glæde mæ så jævli te du ska ta ut sykkeln min"
Kirsebær: "Hæ?!"
Stesnuppa: "Eh... Æ glæde mæ så jævli te æ ska ta ut sykkeln min?"

[Propella]

Jeg har lett for å banne. Skylder på at jeg oppvokst i Sverige og det bannes mye mer der enn her. Jeg prøver på skjerpe meg men det hender at det kommer noen mindre pene gloser.

[Enhjørning]

Bannende finnmarking melder seg og hamrer fast sterotypien.

Nå skal det sies, at jeg er flink til ikke å banne foran barnet mitt!
Min mor er kristen, og jeg synes ikke det sømmer seg at gutten kommer til bestemor med språk som en gammel fisker.

Min venninne innså at hun måtte skjerpe språkbruken sin da hennes to år gamle lyshårede, blåøyde yndige dukke av en datter slo tærne i dørkarmen og utbrøt:

"AU! FITTA*lite pent ord for kvinnelig kjønnsorgan* I ØYET!!!"

[tvillingmamma83]

Prøver å ikke banne, men det hender jo det glipper ut en gang i blant.
Jeg sier for det meste fanken, synes ikke det er av de verste ordene, men slett ikke fint, spesiellt ikke fra en tre år gammel gutt som ikke fikk festet tilhengeren til lekebilen!
Har byttet det ut meg filler`n, det er vel litt bedre.

[Maverick]

[yt1300]

mmm Jeg har jo resgistrert min sønn som med hjelpende stemme kommer papa til unnsetning:
Arrrrgh, roper jeg ut. Stolt over ikke å ha bannet.
"Faen, pappa. Faen å", smiler min sønn.


Forøvrig liker jeg både "crap" og "steike ta" bedre enn f-ordet.

[mumrik]

Opprinnelig lagt inn av yt1300, her.

"Faen, pappa. Faen å", smiler min sønn.

Det har han lært av meg. :innrømmer:

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

*stiller meg i skammekroken mutters aleine*

*stiller meg i skammekroken sammen med Tosse*

[Lucifer]

Hadde en diskusjon med mine svigerforledre og mann i går. Storesøster har plutselig tatt opp fy faen i vokabularet og sa det veldig mange ganger i setninger her en dag. Jeg sa til henne hver gang. Ikke kjeft men gjorde henne oppmerksom på at det ordet vil jeg ikke høre. Dette nevnte jeg under søndagsmiddagen i går. Det er vel bedre å la det passere uten å si noe sier min svigermor, så er det ikke spennende lenger. Skjønner godt hva hun mener om barna prøver å provosere deg ved å si det, men når det plutselig er en del av språket vil jeg si noe.

Ble en diskusjon ut av det da. Men det irriterer mest er jo i sedvanlig stil at gubben er jo enig med sin Mamma og muligens Pappa (i dette tilfellet var det han også for en gangs skyld). Alle de banner hva jeg vil si mye. Jeg bannet nok en del før, men etter jeg fikk barn prøver jeg å skjerpe meg. Hender nok det kommer en kraftsalve eller to om noe går galt, men prøver...

[Tåtti]

Jeg har vokst opp med at banning er fyfy, jeg har visst hørt faren min banne én gang. (Til gjengjeld var det en så morsom situasjon at vi lo av det i mange år etterpå.) Nå har jeg bodd noen år i Trøndelag og blitt en smule herdet, det er mange bannord som inngår naturlig i dialekten her. Men fillern er vel omtrent det sterkeste jeg er komfortabel med å bruke. En annen sak er hvor mye Knotten bør være med pappaen sin og mekke bil ...

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av yt1300, her.

hm.
Hva med "Søren altså!"

nei... det føles ikke riktig det heller
(og det er vist fortsatt banning, i følge min nevø)

Og jeg trodde jeg var konservativ!

Banning er for meg en uting, og jeg prøver å ikke bruke for sterke kraftuttrykk, men for meg er banning å (mis)bruke Guds og Jesus' navn, samt andre kraftuttrykk som har med djevelen og helvete å gjøre. Selvsagt fordi jeg er oppvokst i en kristen setting. Ikke at jeg aldri bruker slike uttrykk. Men jeg begrenser til et minimum og bruker det aldri foran ungene.

"Søren" vil imidlertid ikke være banning i min bok.

[polarjenta]

Ekte nordlenning melder seg. Jeg banner faktisk ikke Og jeg syns det er en uting å banne når det er barn tilstede.

Det går faktisk an å slutte å banne, jeg bannet masse i min ungdom, men etter en opplevelse der jeg bannet foran en masse folk og alle niglodde på meg så slutta jeg bare

[Dragen]

Jeg banner ikke.

[Blondie]

Jeg jobbet hardt med å legge av meg banningen når eldstejenta var liten. Det har jeg da også klart, med enkelte glipp. Ungene banner ikke, vi har uskrevne familieregler og null banning er et av punktene. Vi passer på hverandre. Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det".

[tiddelibom]

Vi innførte "ti armhevinger per banneord" her hjemme en stund. Det hjalp. Ikke at det var så viktig med armhevingene, men vi ville gjerne bli bevisste vår egen ordbruk. Så jeg prøver så langt det er mulig å la det være. Små barn som banner er noe av det mest usjarmerende jeg vet om.

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg blir jo litt stolt når ungene sier til jevnaldrende som banner: "Jeg synes ikke du skal banne jeg. Det høres ikke pent ut, hvertfall vil ikke jeg høre på det".

Pappa var nok litt raus med enkelte ord.
Vi var og så på en kjempestor heisekran da jeg var 1,5 år og stabbet rundt med lyse krøller og lubben neve rundt pappas finger og utbrøt: "Å dæven!"
Pappa har ledd mye av denne episoden. Han var trønder, og trøndere har vel lov å si litt dæven?

Selv banner jeg sjelden, bare når katta har dratt inn mus i stua.
Og det er helt uakseptabelt å banne foran barna.

Flere norske skoler slår heldigvis ned på banninga.
Her kan man også lese hva 12-13 åringene synes om at voksne skal hindre dem i å banne.

[Sokk]

Jeg banner heller ikke, og synes ikke det er greit med banning med barn til stede. (Egentlig ikke med voksne til stede heller, men...) Jeg er jo litt bekymret for hva særlig 4-åringen kan finne på å plukke opp, selv om torsk også vanligvis fører et propert språk.