Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Hulemannen]

Hvor mange av dere her på forumet har endret etternavn i voksen alder? Vet dere egentlig hva dere gjør, hvor tullete dette er og hvor forvirrende det kan være for omverdenen? Vær så snill, hjelp meg å forstå!

Gjenoppdaget nemlig min Facebook-profil for et par uker siden, og jeg har de siste dagene tatt opp tråden med GAMLE venner: Har jeg først tatt opp tråden med én venn, er det en tendens til at flere henger seg på. Til min store frustrasjon dukker denne ene jenta opp med ukjent etternavn, der hverken bilder eller annen info ringer noen bjeller hos meg. Istedenfor å spørre "Hvem er du?", trykker jeg 'Godkjenn som venn' og håper hun vil røpe seg etter hvert.

Men. Hadde det ikke vært enklere om hun het det hun het den gang før i tiden? Hvorfor blir mobiltelefonnummeret mer stabilt enn etternavnet? Hvorfor kan ikke enkelte ting være hellig?

[Maverick]

Byttet til min manns etternavn da jeg giftet meg, angret som ei bikkje og tok mitt gamle etternavn som mellomnavn, og så, da jeg angret enda mer, tok jeg mitt gamle etternavn som etternavn igjen.
Egentlig synes jeg man bare kan droppe å bytte etternavn når man gifter seg.

[Honda]

Jeg har tatt manns etternavn, men har mitt og. Bruker begge etternavnene og har de og på ansiktsboka

Nå er det bare jeg som heter det jeg heter,men før var vi værtfall 100-200 i norge som het mitt fornavn og mitt etternavn
mitt pikenavn er et vanlig etternavn, med 20-30 000 i norge som heter. mens mann sitt er det bare 800 som heter.
Ungene har bare mann sitt etternavn

[Fadese]

Nei, jeg har ikke det. Jeg følte det ville bli helt merkelig å bytte til min manns etternavn da vi giftet oss, men var samtidig med på tanken på å ta hans navn hvis han også tok mitt, som i Fadese Olsen-Hansen (primært for å ha samme etternavn som barna). Men han ville ikke det, og da beholdt jeg navnet mitt.

[Beckett]

Joda, opptil flere ganger. Byttet først til min (daværende) manns etternavn. Ble skilt, og tok tilbake mitt gamle navn. Etter noen år med min nye samboer tok vi hverandres navn (dvs, vi har begge mitt familienavn som mellomnavn, og hans navn som etternavn).
Som Blånn synes jeg det er praktisk at hele familien heter det samme, gutta har da selvsagt samme etternavn som oss voksne.

[Ole Brumm]

Ja jeg har tatt min manns etternavn, men beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, ergo kan alle kjenne meg igjen i fjesboka.

Jeg er en av de som har byttet fra et ekstremt vanlig -sen-navn til mannens unike etternavn - hvor vi er de eneste som har navnet. Har beholdt det såkalte pikenavnet som mellomnavn, men det bruker jeg ikke (unntatt på offisielle papirer).

Det som imidlertid er flott i denne debatten er at den viser at det ikke lenger er en selvfølge at "alle kvinner skal kutte ut sitt etternavn og ta mannen sitt". Det er heldigvis blitt slik at man selv velger - og siden vi alle har ulike tilknytninger til navnet vårt - er det bra!

Da mamma giftet seg beholdt hun sitt pikenavn som mellomnavn og det var veldig uvanlig - og folk syntes nok det var litt rart.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det som imidlertid er flott i denne debatten er at den viser at det ikke lenger er en selvfølge at "alle kvinner skal kutte ut sitt etternavn og ta mannen sitt". Det er heldigvis blitt slik at man selv velger - og siden vi alle har ulike tilknytninger til navnet vårt - er det bra!

Da mamma giftet seg beholdt hun sitt pikenavn som mellomnavn og det var veldig uvanlig - og folk syntes nok det var litt rart.

Det der tror jeg også avhenger mye av hva slags miljø man tilhører. I vennekretsen til mine raddis-svigerforeldre, som giftet seg tidlig på 70-tallet, er det omtrent ingen av kvinnene som har tatt mannens etternavn. Blant tantene og onklene til mannen min er det heller ingen som har byttet. Mannens bestemor har blitt så vant til at dette er normen at hun, etter 10 år, enda ikke har fått med seg at jeg faktisk har samme etternavn som hennes sønnesønn (og henne selv). Hun adresserer konsekvent post til pikenavnet mitt.

[Propella]

Jeg bytter da ikke bort mitt meget sjeldne etternavn! Er du gal? Det er bare 6 personer i Norge med dette etternavnet og 15 i Sverige. Bytter det ikke bort.

Dessverre klarte jeg å finne meg en mann med enda sjeldnere etternavn. Per idag 6 personer. Jeg bor sammen med 4 av de.

[Timar]

Opprinnelig lagt inn av Propella, her.

Jeg bytter da ikke bort mitt meget sjeldne etternavn! Er du gal? Det er bare 6 personer i Norge med dette etternavnet og 15 i Sverige. Bytter det ikke bort.

Dessverre klarte jeg å finne meg en mann med enda sjeldnere etternavn. Per idag 6 personer. Jeg bor sammen med 4 av de.

Omtrent samme som her, bare at vi såvidt er et tosifret antall mennesker med samme etternavn. Og det gjelder både mannen sin og mitt. Ungene har mitt som mellomnavn og mannen sitt som etternavn. Langt og tungt, men de får tåle det

[Blånn]

Jeg har byttet etternavn en gang etter at jeg ble voksen (eller to, da). Da jeg giftet meg tok jeg mannens etternavn og mitt eget som mellomnavn. Noen måneder etter fjernet jeg mitt gamle mellomnavn slik at jeg nå heter mitt gamle etternavn + mannens etternavn.

Jeg synes det er praktisk at hele familien har samme etternavn. Barna heter det samme som meg, mannen har ikke mellomnavn.

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Jeg synes det er praktisk at hele familien har samme etternavn. Barna heter det samme som meg, mannen har ikke mellomnavn.

Blånn sa det

[star]

Ja. Byttet da jeg var 33 tror jeg det var. Men beholdt pikenavnet mitt som mellomnavn.

Haha, så da slettes ikke at det var en tråd fra ørten år siden

[LilleRosin]

Jeg har byttet etternavn, og jeg visste godt hva jeg gjorde. Jeg byttet til min mors etternavn, slik at mine barn kunne få det og videreføre det.

Om det forvirrer andre, se det bryr meg lite. De jeg kjenner vet likevel hvem jeg er, og jeg kommer ikke til å legge inn venneønsker på Facebook til noen som er i tvil om min identitet.

Hvorfor i alle dager spurte du ikke?

[Observatøren]

Jeg har byttet.

[Maverick]

Åh, en poll!

[Irma]

Jeg har mitt gode gamle etternavn, og mannen har sitt. Vi diskuterte om han skulle ta mitt (jeg ville ikke ta hans av prinsipielle årsaker), og kom til konklusjonen at det ble feil for oss. En av årsakene er ønsket om å beholde "identiteten" jf. det du skriver Hulemannen. Enda vi giftet oss før Facebook ble til altså.

[Bluen]

Jeg tok mannens etternavn i tillegg til mitt eget da vi giftet oss for 10 år siden, og jeg angrer ikke. Navnet er sjeldent og kommer fra mammas hjemsted (og dessuten er mannen og jeg fjernt i slekt ). Ettersom jeg har "pikenavnet" mitt som mellomnavn, er det ikke noe problem å finne og gjenkjenne meg. Hadde jeg hatt et lengre "pikenavn", ville jeg kanskje tenkt meg om enda en gang før jeg byttet navn, men det er bare én stavelse og egner seg fint som kombinavn.

[007]

Voksen og voksen, fru Blom. Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg som 20-åring. Bare barnet, med andre ord.

[Mani]

Ja og det er jeg bare glad for.