Kven kjører - han eller ho?

[Syrin]

Når familien er i bilen, dvs både mor og far (dersom det er både mor og far i familien da); kven er det som kjører?

[Luftslottet]

Han. Det gir seg litt selv, siden det bare er han som har førerkort.

[Honda]

Min mann liker ikke å kjøre langt så hender faktisk av en tur på 150 mil(nordover) så kjører jeg mest
Og skal vi på besøk så er det hips om haps. Spørs om vi tar min bil eller hannes dritt bil. Tar vi min så krangler vi om å kjøre:P
Han får pent kjøre drittbilen sin selv.

har jeg på meg sko med høye hæler kjører jeg ikke på det her føre (BLANK is)


En stund kjørte jeg 14 mil hver dag så da når vi skulle noe så nektet jeg å kjøre. Ble dritt lei av å kjøre

[Esme]

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Jeg tenker som en annen skrev i starten på tråden; mannen er en elendig passasjer.

Jeg kvier meg ikke for å kjøre. Slett ikke. Og jeg kjører mye. Når vi kjører sammen kjører kanskje mannen 3 av 4 ganger. "Fordi han liker det". Men også fordi han ikke er noen egnet passasjer.

Når jeg er passasjer så kan jeg sitte og nyte landskapet, lukke øynene, prate med ungene og mannen, slappe av, rett og slett.

Når mannen er passasjer er han egentlig sjåfør uten myndighet, og han greier ikke å slappe av. Han misliker av den grunn å sitte på med andre, også med buss. Han sitter og konsentrerer seg om trafikken like mye om han kjører eller sitter på. Så da kan han like godt kjøre, så kan jeg få slappe av.

For jeg slapper veldig godt av når andre kjører.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Ja, men å være passasjer er en gyllen anledning til å få slappet litt av. Jeg kjører mye i hverdagen, men sjelden langturer. Vi har to biler, og jeg tror jeg kjører like mye som han, bortsett fra disse langturene jeg blir så himla trøtt av.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Det er sant. Men jeg er lat og liker å sitte og slappe av og bare dagdrømme, derfor trives jeg best som passasjer når jeg er i bilen. Jeg mister også fort konsentrasjonen om jeg skal prate med noen i bilen mens jeg kjører, så om jeg skal kjøre med skravlekjerringer (venninnene mine) så bør en av dem kjøre, for jeg kan omtrent ikke snakke under hele turen. Jeg er flink til å kjøre altså, men må liksom fokusere på veien og kjøringen fremfor snakking, og da er det greiest om en av dem kjører.

Nei, når jeg skriver dette høres det helt fjernt ut, det er ikke så gale som det høres ut altså, jeg har kjørt selv med venninner i bilen MANGE ganger, men foretrekker at de kjører, for da kan jeg sitte og skravle i vilden sky uten å konse meg om noe annet. Jeg er ikke redd for å kjøre, annet enn i snø. Jeg virkelig, virkelig takler ikke å kjøre på nysnø og glatt føre, da får jeg panikk i hele kroppen. Jeg tvinger meg av og til, men har vondt i muskler og alt etterpå, for jeg sitter bare og spenner meg under hele turen.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

En annen ting er jo også det at det som mange sier "Han liker å kjøre bil, jeg gjør det ikke" gjenspeiler jo at man kvier seg bittelitt og det kommer jo av at man kanskje da kjører litt for lite. Og antagelig kunne blitt en flinkere sjåfør av å kjøre mer.

Om jeg hadde kjent på at jeg likte at mannen kjørte så hadde jeg faktisk tatt det som et tegn på at nå må jeg skjerpe meg og kjøre litt mer.

Vi kjører like mye i det daglige (i hver vår bil), og i årene før vi giftet oss så kjørte jeg definitivt mer enn ham (han var student uten bil). Men jeg ser på det som en nødvendighet, mens han av en merkelig grunn synes det er gøy. Så når vi er begge i en bil så kjører han. Jeg tror han har kjørt for lite.

[Pelen]

Vi kjører ca halvparten hver skulle jeg tro.

[Susse]

Han !
Jeg slipper med glede å kjøre, kjører masse på jobben hver dag.
Jeg kjører kun når han har dukket alkohol eller er ekstremt trøtt.

[Floksa]

Mannen min er en ELENDIG passasjer, så han kjører.....

[Siwa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Mannen min er en ELENDIG passasjer, så han kjører.....

Samme her, samt at han er yrkessjåfør, og det vil jeg ikke ha siden av meg i bilen

[Acsa]

Mest meg.

[star]

Når vi alle sitter i bilen så er det som regel sambo som kjører ja.

[Syrin]

Kan jo legge til at hos oss er det eg som kjører, så og seie alltid. Det hender eg ber han kjøre dersom eg er trøtt. Det er berre blitt sånn; han er ein minst like god sjåfør som meg, men han kjører hissigare, og får derfor ikkje lov når vi er alle i bilen

Poden på 4 sa ein gong: "sant at pappa'er kan kjøre bil også?"

[tiddelibom]

Når vi kjører langturer deler vi som regel temmelig likt. På korte turer kjører som regel mannen min. Hvorfor? Høm. Det har vel bare "blitt sånn", som det heter. Han er bedre på bykjøring og parkering enn det jeg er.

[Adrienne]

Mannen kjører som regel, rett og slett fordi jeg liker å sove når vi kjører på langtur, mens han egner seg ganske dårlig som passasjer.

[Dronningen]

Han kjører når vi begge er med (så fremt jeg ikke ganske raskt skal slippe han av et sted). Han liker å kjøre. Jeg liker det ikke spesielt godt. Jeg kjører mye, men ikke hvis jeg slipper. MEN jeg kjører heller selv enn at andre enn han skal kjøre.

[Divine]

Før kjørte jeg nesten hele tiden, for mannen min likte ikke å kjøre. Men etter at vi fikk ny bil, så har mannen fått større kjøreglede, så han kjører som regel på kortere turer. På langturer deler vi likt. Hvis vi må lese kart, så kjører jeg. Jeg er nemlig elendig på å navigere, mens mannen min er superflink til det.

[Olvina]

Han.

Eg øvelseskøyrde med mannen då eg tok lappen for mange år tilbake. Han held framleis på med øvelseskøyring når han er passasjer, og kommenterar og foreslår løysingar heile tida. Det gidd eg verkeleg ikkje, og han er pent nøydd til å køyre sjølv.