Jentete og guttete

[Java]

Hvor kjønnsdelte ønsker vi at våre barn skal være både når det gjelder farger, leker, interesser, snitt i klærne etc. Akkurat nå diskuteres en spesifikk jakke fra Bergans i en tråd her på forumet, men jeg synes dette er et spennende spørsmål generelt.

Hva gjør vi selv for å unngå at barn oppfatter ting som "kun for jenter" eller "kun for gutter"?


Jeg har en opplevelse som egentlig er helt uskyldig, men som viser hvor kjønnsdelt samfunnet har blitt.

Jeg kjøpte en bok i bursdagsgave til ei jente. Boken handlet om en fotballspiller. Jeg legger boken på disken og ber om at den pakkes inn. Vedkommende spør automatisk (uten å se på boken) om det er til jente eller gutt. Det for å kunne velge farge på papiret boken skal pakkes inn i. Jeg svarer jente. Damen har da sett hvilke bok det er hun skal pakke inn og sier "Åh, så spennende med ei jente som liker litt røffere gutteting".

En barnebok som fotballspiller er altså en gutteting.
Bøker som skal gis i gave skal pakkes inn i riktig farge.


(Jeg var i en ordentlig bokhandel, altså ikke prinsesse og sjørøver-nille. Jeg ba forøvrig om innpakning i grønt med blått bånd (hvis noen lurte).)

[Skremmern]

Ja, dette er veldig spennende. Jeg har måtte kjempe for å få kjøpe en grønn jakke til mellomsøster (de hadde den i rosa også), selgeren insisterte på at nei, det var guttejakka, jeg måtte kjøpe den rosa.

Jeg er ikke interessert i å kjempe en kamp gjennom barna (som å tvinge lillerbror til å gå med rosa), men hvis han plukker seg ut en rosa genser selv, er det naturligvis helt ok. "Men hva om han blir mobbet"-spørsmål, himler jeg bare over. Jeg synes utviklingen er skremmende, og lurer på om det er mulig å snevre dette enda mer. Jeg minnes bilder av broren min i blonder som liten. Det var fint, det.

[Tjorven]

Jeg ønsker ikke at det skal være så kjønnsdelt, men jeg har blitt skikkelig overrasket over hvor stor forskjell det er på ungene mine (en gutt og en jente). Jeg havner alltid i uføre når jeg blander meg inn i diskusjoner som denne på FP.

Snuppa mi har fra hun var 18 måneder hatt en sterk mening om hvilke klær hun skal ha på seg og hvilken farge de skal ha. De skal fortrinnsvis være lilla eller rosa, men i det siste har en del av tilbehøret kunnet være i kontrastfarger (tights, skjerf, sokker osv). Knerten bryr seg ikke, men hvis han får velge vil han gjerne ha ville dyr på genseren sin. Han arver en del rosa fra søsteren sin nå, men i det øyeblikket han protesterer på det, så kommer han til å få "sitt eget".

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er ikke interessert i å kjempe en kamp gjennom barna (som å tvinge lillerbror til å gå med rosa), men hvis han plukker seg ut en rosa genser selv, er det naturligvis helt ok. "Men hva om han blir mobbet"-spørsmål, himler jeg bare over. Jeg synes utviklingen er skremmende, og lurer på om det er mulig å snevre dette enda mer.

Her er jeg også. Jeg tvinger selvsagt ikke barnet mitt til å velge rosa støvler om han har lyst på de blå, men jeg retter på ham hver gang han omtaler noe som guttete eller jentete.

Det er frustrerende når lekekjøkken bare har bilde av jenter, og legoen bare gutter, eller når bukser som passer hans fasong har et rosa glitterhjerte på rumpa.

Da vi var i USA i fjor, var jeg i endel barneklesbutikker, og det var et vell av farger på alle klærne. Jeg kjøpte knall-lilla genser med bilde av et romskip på, blant annet.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Java

Hva gjør vi selv for å unngå at barn oppfatter ting som "kun for jenter" eller "kun for gutter"?

Jeg gjør lite.

Hos oss vil jeg helst at ungene kjøper bursdagsgaver, kort (jeg har dog stoppet de fra å plukke med seg et kondolerer-kort), gavepapir, klær og leker selv. Av og til handler jeg til dem, kjøpte blant annet gymsko til eldste i går. Og da plukket jeg ut sko som var velidig feminine(?), men det var i hovedsak fordi jeg måtte ha lys såle heller enn at jeg ønsket at de skulle være jentete.

Jeg er veldig lite interessert i om ting er jentete eller guttete. Jeg har blant annet på meg mannen sin bukse i dag, hadde lagt den i feil skap. Har ikke inntrykk av at ungene bryr seg så mye heller.

[Puslingen]

Min eldste er 7 år, og eg har fått mange kommentarer, helst fra "prinsessemammaer" om at eg har ei guttejente. Ho leiker lika godt med gutar og jenter, med bilar og barbie. For meg er det naturlig, men da verkar ikkje slik på reaksjonanen.
Skille mellom gutar og jenter kjem av seg sjølv når dei kjem i tenåra, så eg ser ikkje heilt nødvendigheten i å oppdra barna slik frå dei er små.
Mine to jenter er like på da området at dei ser ikkje på kjønnsinndeling av venner eller leiker. Bortsett frå at eldste er meir røff i klesstilen, med boots, skatesko, jeans og kule topper. Minsten klatrer i trær og lager sølekake i prinsessekjole, med tiaraen på snei.

[Dronningen]

Jeg føler på en måte at vi ikke har gått bevisst inn på å skape negative holdninger til den ene eller andre siden. Siden de to eldste er jente og gutt, og lekt mye sammen, så har de konstant hatt alle slags leker tilgjengelige. Klesmessig så liker jeg litt klassiske klær, og inntil de begynte å bestemme mer selv så var vel snitt og typer klær viktigere enn farger. Men når de fikk egne meninger så ble de jo påvirket av verden rundt seg, og får i stor grad bestemme en del ting selv. Så følger man opp interesser i ene eller andre retningen, og smetter inn litt egen smak der man kan , og noen kompromiss i ny og ne. Kjøper vi gaver så er det ofte ut fra hva man vet om typiske interesser for alderen (de kjøper jo ofte til venner de vet noe om).

Så kan man jo se litt på seg selv om hva man representerer. Men en far med kort hår som går i skjorte og dongeri eller dressbukse hver dag, og en mor med langt hår som sminker seg, går i høyhælte sko og skjørt eller kjole, så sender vi jo så klart ut signaler om kjønn. Jeg vil anta det ligger en sterk påvikningskraft der.

[M&S]

Jeg var jo den som startet den tråden...
Jeg kjøper rosa og lilla gensere til poden, han vil ofte ha rosa ting og er ikke den som protesterer mest høylytt når det gjelder slike ting.
Dattera vår med andre ord, elsker rosa, prinsesse, kjoler og alt som er jentete. Jeg elsker grønn og lyseblå, og hun kler sååå godt slike farger, men hun nekter samme hvor mye jeg prøver å få det på henne, da er også dette ofte modeller som er designet for jente (ikke det at gutter ikke kan ha det men de henger ofte på jenteavdelingen for klær.. bare sånn hvis noen skal kommentere den setningen...).
Jeg har alltid poengtert at det ikke er noe som er gutt og noe som er jente, og det er ikke lov å si det hjemme ho oss. MEN, desverre har det blitt slik i dette samfunnet at ting er veldig kjønnsdelte. Poden ble terga på skolen for han hadde en rosa genser en gang, og en gang fordi han hadde en rød matboks med hjerte på (!!!!!!!).
Og da tilbake til Berganstråden, jeg kjøper ikke en jakke til 1500,- for så at han skal komme hjem å fortelle meg at han har blitt terga eller at det er en jentejakke fordi flere jenter på skolen har den, for da nekter han å bruke den. Veldig leit at det har blitt sånn, men det er jo engang slik.

[Polyanna]

Jeg syns det er spennende å prøve å finne ut hvor mye "kjønn" som kommer fra innsiden og hvor mye fra utsiden.

For hva ER det å være jente/kvinne eller gutt/mann. Tenk på transkjønnede - de føler veldig sterkt at de ER et kjønn. Et annet enn det de er fysisk. Hvor kommer den følelsen fra? Hva innebærer den?


Jeg syns det er synd når barna velger bort så mye spennende, fordi det ikke er "deres arena", og begeistres over å se på Lillebror som lykkelig forsyner seg av hele spekteret, inspirert av både storebror og storesøster. Biler! Dukker! Tog! Prinsesser! Tunneler! Glitter og stas!

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er synd når barna velger bort så mye spennende, fordi det ikke er "deres arena", og begeistres over å se på Lillebror som lykkelig forsyner seg av hele spekteret, inspirert av både storebror og storesøster. Biler! Dukker! Tog! Prinsesser! Tunneler! Glitter og stas!

Helt enig, og er glad over at vi har et mangfold her, og at de leker med det som er tilgjengelig.

[Martis]

Jeg syns det er blitt utrolig kjønnsdelt, spesielt i kjedebutikkene og lekebutikkene. Jeg har brukt å kjøpe mye klær i jenteavdelingen, rett og slett fordi jeg ønsker andre farger enn svart, blått og beige til gutta.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er synd når barna velger bort så mye spennende, fordi det ikke er "deres arena", og begeistres over å se på Lillebror som lykkelig forsyner seg av hele spekteret, inspirert av både storebror og storesøster. Biler! Dukker! Tog! Prinsesser! Tunneler! Glitter og stas!

Siden jeg har bare 2 gutter blir ikke dette like enkelt hos oss, dvs det blir lite glitter og stas, men kjøkken, dukke og dukkevogn har de da. Og jeg har mottatt en sleivet kommentar fra en bekjent av mannen "om jeg egentlig ønsket meg en jente"?

[Neket]

Jeg syns også det er dumt at det skal være så stor forskjell. Mine jenter har mye rosa, fordi de er de eneste jentene i familien (har 5 fettere), så alle syns det er så gøy å kjøpe "jenteklær". Jeg bryr meg ikke så mye, så det jeg kjøper kan være alle farger. Minsten syns biler og dinosaurer er kjempegøy, men eldste liker mest "jentegreier". Sambo ville nok helst hatt en gutt, så han er veldig flink til å kjøpe det som vel regnes som gutteleker til begge to.

Jeg syns det er kjempedumt at det er så stor forskjell, men samtidig så tror jeg det merkes mindre hvis man har en jente enn en gutt. Som jeg nevnte i den andre tråden har minste mye klær fra "gutteavdelingen" siden hun er veldig opptatt av Lynet McQueen, og eldste har en del gensere med Star Wars på. Tror dette oppleves som mer "stuerent" enn en gutt som har på Hello Kitty genser, selvom jeg ikke nødvendigvis er enig i det. Jeg har hvertfall aldri fått noen kommentarer selvom minstens favorittantrekk for tiden er fotballshorts, blå t-skjorte med Lynet McQueen på og blå støvler med dinosaurer.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Jeg syns det er kjempedumt at det er så stor forskjell, men samtidig så tror jeg det merkes mindre hvis man har en jente enn en gutt. Som jeg nevnte i den andre tråden har minste mye klær fra "gutteavdelingen" siden hun er veldig opptatt av Lynet McQueen, og eldste har en del gensere med Star Wars på. Tror dette oppleves som mer "stuerent" enn en gutt som har på Hello Kitty genser, selvom jeg ikke nødvendigvis er enig i det. Jeg har hvertfall aldri fått noen kommentarer selvom minstens favorittantrekk for tiden er fotballshorts, blå t-skjorte med Lynet McQueen på og blå støvler med dinosaurer.

Jepp. Jeg prøver å være bevisst på å ikke kategorisere barna mine i "typisk gutt" og "typisk jente", men merker allikevel at jeg uten problemer kan kjøpe "gutteklær" til Lillesøster, men det er tvilsomt jeg ville ha kjøpt noe Hello Kitty-klær til guttene.

Eller bare hvordan uttrykkene "guttejente" og "jentegutt" blir brukt. Å være "guttejente" er noe positivt, men jeg har enda til gode å høre at "jentegutt" er noe flott.

[Polyanna]

Jeg tror at så lenge de er små så er det ganske greit. Minsten her er i hvert fall fortsatt veldig glad i sine "feminine" sko og støvler.

[Skremmern]

Jeg hørte ei voksen damen med fullt alvor si at hennes sønn på nå 8 år hadde hatt en Barbie-periode som liten, men at hun hadde heldigvis klart å venne ham av med det. Hun hadde kjøpt biler og båter og fått ham til å bli mer guttete.

Problemet, og det som gjør at vi muligens taper denne kampen, er at mange foreldre tenker ikke over det, de følger bare strømmen. Slik som denne damen jeg snakket med. Ingen refleksjon what so ever!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Problemet, og det som gjør at vi muligens taper denne kampen, er at mange foreldre tenker ikke over det, de følger bare strømmen. Slik som denne damen jeg snakket med. Ingen refleksjon what so ever!

Word.

Jeg merker veldig barnehage- og skolepåvirkningen, plutselig måtte mamma ha på rosa klær og guttene nektet å ta i en dokke. Sånt vekker trassen i meg, etter de uttalelsene blir alt om guttefarge og jentefarge og gutteleker og jenteleker rettet på. Mer eller mindre pedagogisk.

Og gjerne høylydt i butikker når det er for mye "åååh, så nyyyydelig rosa prinsessete til bittelilletulla!" og "den var sjikkelig tøff, den kan guttungen bruke, vøtt" rundt meg.

[Miromurr]

Jeg har diskutert temaet både med svigerinna mi som bor på et lite sted, og med venninnene mine her i byen, og har fått inntrykk av at det er store forskjeller fra sted til sted. I barnehagen mine barn går i er det veldig lite kjønnsfokus på klær og farger, mens i barnehagen til ei venninne her i byen er det veldig delt. Det samme er det der hvor svigerinna mi bor.

Jeg har en sønn som veldig gjerne vil bestemme selv hva han skal gå i, han elsker pynt på klærne og rødt er yndlingsfargen. Da blir jeg faktisk provosert av at det står "jente 6 år" på det røde ulltøyet med orange kanter som jeg kjøpte tidligere i uka.

Samtidig så merker jeg at det sitter litt lenger inne å kjøpe en hello-kitty genser enn å kjøpe en med Lynet McQueen til sønnen min, selv om han blir kjempeglad for begge deler. Uansett hvor bevisst jeg er på å ikke bidra ytterligere til å dele inn i jente- og gutteting, så er jeg nok mer påvirket enn jeg egentlig liker.

[Skilpadda]

Liten-men-ikke-helt-avsporing: Jeg så en TINE-reklame med oversikt over høstens nye produkter, eller noe sånt, og der var det blant annet literspakker med bringebærgelé. Ved siden av dette produktet stod det at pakkene kommer med to ulike forsider - én for gutter og én for jenter.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Liten-men-ikke-helt-avsporing: Jeg så en TINE-reklame med oversikt over høstens nye produkter, eller noe sånt, og der var det blant annet literspakker med bringebærgelé. Ved siden av dette produktet stod det at pakkene kommer med to ulike forsider - én for gutter og én for jenter.

Ja, og de har jo guttelus og jentelus potetgull også for tiden.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Ja, og de har jo guttelus og jentelus potetgull også for tiden.

Ja, og seigmenn og seigdamer - men det synes jeg ikke er like "ille", det er jo åpenbart humoristisk ment, og kanskje i større grad rettet mot ungdom og voksne.