Tror du på hjelpere?

[Mani]

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører, jeg liker tanken på at det er noe mer og velger derfor å tro på det. Hva dette mer er, har jeg ikke helt klart for meg, men jeg er åpen for det meste.

For mange er dette tullete og jeg har inntrykk av at man gir et dårlig inntrykk på lik linje med at man erklærer seg som svoren Frp tilhenger, man havner liksom i samme bås. Jeg skjønner egentlig det også jeg, for det er mange som tar helt av når det gjelder dette temaet, som blir helt grenseløse og mister all bakkekontakt.

Men som Myrsnipa poengterer her, det er også noen svært nøkterne mennesker som opplever uforklarlige hendelser og som på grunn av dette revurderer eget standpunkt. Derfor synes jeg det er greit å være litt åpen uten at jeg da vil ha stempel på meg for å være tullete.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører, ...

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

Det er da greit det, man er jo forskjellig. Hun er forresten helt på linje med deg i dette også. Kos deg med livet og utnytt hver dag man er her. Hun har innprentet dette til sine barn også, helt fra de var veldig små. Makan til flotte unger skal du lete lenger etter. Selv om jeg tror læreren deres sliter litt når han skal forteller om Gud og Jesus

Selv tror jeg ikke at det ene utelukker det andre, jeg er flink til å nyte livet mitt og lærer min datter det samme. Jeg bruker ikke tid på å spekulere i livet etter døden, men jeg velger å tro at det finnes ett eller annet der. Ikke minst med tanken på om det skulle skje min datter noe, jeg ville ikke vært menneske nok til å gravlegge henne uten tanke på å skulle få se henne igjen dersom det verste av det verste skulle skje.

[Misteri]

Ja det gjør jeg. Heldigvis.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Har en venninne som er helt fast bestemt på at den dagen man dør så er man borte, kroppen ligger under jorda, men noe mer finnes ikke. Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut i mine ører

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har behov for magi,religion eller annen overtro lenger.

[him]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Einstein avskrev ikke Gud. Heller ikke Hawkings, så vidt jeg vet. Sånn apropo, om man ikke kan være interessert i fysikk og troende.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er interessant å lese.. Jeg har hørt flere som etter tilsvarende studier kommer fram til helt motsatt konklusjon,

Har ikke inntrykk av at mine studiekamerater ble mer religiøse av å studere realfag, men det er jo klart synsing fra min side

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

selv om de fleste vil distansere seg for begrepet overtro.

Klart! Det man selv tror på er jo ikke overtro

[Nessie]

Jeg er litt sånn ja, nei - vet ikke Synes det er litt vanskelig, men velger å være åpen for at det finnes noe uforklarlig der ute.

Om det er gjenferd, engler eller hjelpere, det vet jeg ikke - og har ikke noen mening om egentlig. Men om jeg hadde opplevd, at min datter begynte prate om min farfar feks, så ville det vært vanskelig å ikke tro? (når han døde mens jeg var lita - og vi prater jo aldri om han) Jeg har ikke opplevd det altså, men vet noen har.

Hadde forresten en opplevelse tidligere her i høst.. og noen vil kanskje påstå at det var mine hjelpere?

Jeg var alene hjemme, mannen var bortreist. Våknet av at det sto 2 personer ved senga mi, ei gammel dame - og en gutt på 7-8 år. Jeg kjente ikke igjen noen av de (ligna ikke på farmor eller noe sånt).
Men jeg så de ganske tydelig, og husker godt hvordan de så ut.
Følte ikke noe ubehag eller neo sånt. Og er ganske sikker på at jeg ikke drømte. Jeg er en "drømmer", og vet hvordan de er

Men jeg aner jo ikke hva det var, egentlig.

Så jeg er litt "åpen"..

[Veronal]

Å, for en festlig tråd som jeg har gått glipp av!

Mitt svar: Nei.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har behov for magi,religion eller annen overtro lenger.

Jeg skjønner ikke hvorfor mange mener at det skulle være noen motsetning mellom vitenskap og åndelighet.
Slik jeg ser det, er det to sider av samme sak - vitenskapen er en studie av skaperverket.
For det er jo helt riktig det du sier - hvordan alt i menneskekroppen og naturen er bygd opp og henger sammen er litt av et under!

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

Jeg har et åndelig syn på tilværelsen - og jeg kaster slett ikke bort noe tid på å ha det perspektivet!
For meg er det heller motsatt - mange hverdagslige stunder blir langt mer betydningsfulle og fyller meg med større glede enn det gjorde i tjueårene da jeg ikke "hadde tid" eller interesse av å gjøre rom for den åndelige siden ved tilværelsen.
Jeg leser med jevne mellomrom at folk skriver "Jeg tror ikke på et liv etter døden - jeg tror på et liv FØR døden".
Og i dette ligger det at man tror at det ene utelukker det andre.
Det gjør det ikke, selvfølgelig.
Det å innlemme åndelighet i hverdagen innebærer ikke kun et fokus på livet etter døden.
For min del, gir det åndelige aspektet meg et økt fokus på livet her og nå.
Jeg tenker mye på hva det er jeg skal lære, hvordan jeg kan bruke miine egenskaper og ferdigheter på best mulig måte og utvikle meg gjennom hele livet.

Ang. hjelpere, så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.
Er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på en usynlig gjeng som følger etter meg overalt ...

Men jeg tror på en guddommelig kraft.
Og jeg tror at vi kan få kontakt med- eller føle nærværet av døde slektninger.


(Også må jeg bare legge til at jeg blir gledelig overrasket at fordelingen mellom de som tror på hjelpere og de som ikke tror er tilnærmet 50/50! Trodde det var overvekt av "Njaaa - skeptisk!"-folk her jeg!)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har et åndelig syn på tilværelsen - og jeg kaster slett ikke bort noe tid på å ha det perspektivet!
For meg er det heller motsatt - mange hverdagslige stunder blir langt mer betydningsfulle og fyller meg med større glede enn det gjorde i tjueårene da jeg ikke "hadde tid" eller interesse av å gjøre rom for den åndelige siden ved tilværelsen.

Jeg mener ikke at de som tror på overnaturlige ting nødvendigvis kaster bort tiden sin, men er bombesikker på at jeg, som ikke tror på noe som helst overnaturlig, ikke har et kjedeligere, fattigere liv enn de som tror. Det du siterte var et direkte svar på en påstand om at å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg mener ikke at de som tror på overnaturlige ting nødvendigvis kaster bort tiden sin, men er bombesikker på at jeg, som ikke tror på noe som helst overnaturlig, ikke har et kjedeligere, fattigere liv enn de som tror. Det du siterte var et direkte svar på en påstand om at å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

Nei, det var ikke en påstand fra min side. Da må du lese en gang til.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Nei, det var ikke en påstand fra min side. Da må du lese en gang til.

Beklager, det hørtes kjedelig ut for deg. Jeg ser ikke den helt store viktige forskjellen på

Sitat:

Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut

og

Sitat:

å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

[Noba]

Jeg er litt usikker på hva jeg tror angående dette temaet her. Jeg tror i alle fall at enkelte mennesker her på jorden er engeler/hjelpere. Slike mennesker som man av og til møter og som gjør noe for deg eller sier akkurat de forløsende ordende som hjelper deg videre i situasjoner som for deg kunne sett helt svarte og uløselige ut. Mennesker som gjør uslettelig inntrykk og gir deg et større perspektiv på ting.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

osv. Jeg tror VIRKELIG ikke at det er lettvint å tro på Gud. Tror man på Gud, må man ta hensyn til enda et aspekt når man tar sine valg her i livet. For meg er gudstro ingen trøst, noen ganger legger det heller sten til byrden. Det må da være mye enklere å IKKE ha en tro?

Her er jeg helt på linje med deg, Divine.

Jeg tror de som mener at man er kristen/religiøs/har et åndelig syn på livet fordi man trenger trøst, har gammeldags kristendom i tankene.

Mange mennesker har nå en helt annen form for åndelighet, som er 100% ansvarliggjørende.

Jeg leste et sitat av Sturla Berg Johannesen i Dagbladet i går som traff blink:

"Religion er for mennesker som er redde for å havne i helvete. Åndelighet er for de som har vært der."

For meg var dette "spot on".
Min egen åndelighet vokste fram i kjølvannet av en gedigen livskrise. Ikke som en trøst , men som en naturlig følge av et dypdykk i min egen sjel. Det var ikke et bevisst valg - det vokste fram som en del av en naturlig prosess.
Det var alt annet enn lettvint. Det var skummelt, krevende - og enormt utviklende.

Mitt liv leves langt fullere som en konsekvens av dette.
Og slengbemerkninger som plasserer Margit Sandemo,alver og Yetier i samme sekk som en dyp tro på det guddommelige, trekker jeg bare på skuldrene (og litt på smilebåndet) av.

[Harriet Vane]

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

[Nuta]

"Trekker pusten"


Ja det tror jeg absolutt på.
Jeg tror på det som føles naturlig å tro på for meg, jeg bryr meg ikke om hva andre hverken mener eller syns om meg.
Min tro er som følger: Jeg tror på en universiell kraft og energi som er i alt, denne energien er rundt oss hele tiden, den kan brukes til alt hva du måtte ønske.
Men DU må selv hente den til deg, du må selv åpne deg opp for den og lære og bruke den, på samme måte som du selv må spørre dine veiledere(hjelpere) om råd, støtte og lærdom.
Om man ikke har lest bibelen vet man vel heller ikke hva som står der? da vet man vel ikke hva man tror på? det samme tror jeg gjelder dette, man må lære for å tro.

Jeg tror også at det finnes mange forskjellige vibrasjonsnivåer, vi er i et av dem, ånder, hjelpere, guider er i andre lag, alle har evnen til å finne vibrasjonsnivåene, det kreves bare trening og læring.
Jeg tror også at vi mennesker er på jorden for å lære, og at vi selv har bestemt hva vi skal lære for å utvikle sjelen vår, selv om jeg selv har mye å lære om akkurat dette emne.

En annen ting jeg tror mye på er "tankens kraft", at du selv har tiltrekt deg det du har/ikke har i livet ditt, og at man ved positiv tenkning kan oppnå nærmest alt man måtte ønske seg.

Jeg er en veldig jordnær person, men begge bena godt plantet på jorden, men dette er det som for meg føles naturlig og riktig, på samme måte som enhver sin religion er rett for den enkelte troende.

[Tjorven]

Nei, på ingen måte.

[Kirsebær]

Jeg ser at jeg har svart i denne tråden tidligere, men vet ikke helt hva... Jeg svarer igjen jeg.

Jeg vil gjerne tro, men gjør det vel ikke. Jeg har et inderlig håp om at det finnes noe mer enn bare oss mennesker da.

[Anuk]

Nja, jeg tror ikke på hjelpere som beskrevet i artiklen. Men samtidig vet jeg at det finnes mennesker som har andre evner enn meg, som kan se ting jeg ikke ser - så jeg kan ikke avskrive det som tull. Men nei JEG tror ikke på det...