Meningsløst å lese romaner?

[Joika]

Bare lurer på hva dere mener dere får ut av å lese romaner utenom underholdning? Eller er det kun derfor man leser romaner?

Jeg kan lese biografier ol.. ting som er hentet fra virkeligheten og mener at jeg kan lære mye av det. Romaner derimot...

[Nenne]

Er det ikke fint å bli underholdt da? Noen romaner er jo så godt og tankevekkende skrevet at de får igang tankeprosesser man kan vokse på som menneske, men jeg synes ikke man skal kimse av underholdning. Det har verdi i seg selv.

[Guava]

Jeg føler ofte jeg får mer ut av å lese romaner enn en del annen litteratur.

Romaner setter i gang tankeprosesser, stimulerer fantasien, trener meg språklig+ mye mer. En roman jeg leste har jeg tenkt på i et par uker nå og den har gitt meg et fantastisk refleksjonsgrunnlag over et tema jeg kun har lest faglitteratur om tidligere.

[Lykken]

Romaner er da så mangt, jeg hadde ei venninne på ungdomskolen som mente hun lærte masse av disse kjærlighetsromanene fra borgerkrigen i Amerika…
Men alvorlig, det er klart det gir mye, det stimulerer språk, fantasi, refleksjon og leselyst. Jeg leste "teite" barnebøker som Fr.Detektiv, Bobseybarna, Katitzi og mye annet fra jeg var 7-8 år gammel, og ifølge min lærer gjorde det mye med ordforrådet mitt.

[Shamu]

Hvorfor ser man film?
Hvorfor leser man romaner?

Man blir underholdt. Det er verdifullt, man slapper av, man koser seg.
Livet er verdt å nytes!

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Shamu, her.

Hvorfor ser man film?
Hvorfor leser man romaner?

Man blir underholdt. Det er verdifullt, man slapper av, man koser seg.
Livet er verdt å nytes!

Syntes filmer er kjedelige og. Går mye ut på det samme. :rar:

[P.K.]

Du har også mange romaner der forfatteren har satt seg godt inn i stoffet, og bruker fakta som ramme rundt det oppdiktede. Man kan lære mye av å lese romaner om man velger de "riktige", og det kan gjøre stoff som ellers ville vært tørt, eller vanskelig tilgjengelig spennende.

Ellers enig med de andre her.

God underholdning er da heller ikke meningsløst. Er ikke et liv uten det å kunne kose seg med noe meningsløst?

[Marge]

Romaner har da mye mer enn en ren underholdningsverdi. Man lærer historie, filosofi, geografi, sosiologi, sosialantropologi, politikk, etikk.. ja listen er uendelig. I tillegg får man god språkforståelse. Det er gjort mange undersøkelse når det gjelder barn og lesing og man vet at lesing bedrer leseevnen, skriveevnen og rettskriving. Alt dette er gull å kunne i studietiden og kanskje senere i arbeidssammenheng.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Romaner er da så mangt, jeg hadde ei venninne på ungdomskolen som mente hun lærte masse av disse kjærlighetsromanene fra borgerkrigen i Amerika…
....

Det er ikke helt søkt. Jeg leste en del søppelitratur som ung. Oppdaget som student at jeg hadde lært mye Engelsk (og Britisk) historie av Barbra Cartland. Jeg imponerte stadig med rare fakta....

Jeg tror bare det å lære seg å se ting "gjennom andres" øyne er lærerikt.

[Pepper Lemon]

Det er ikke kun fagkunnskaper som er verdt å bruke tid på da. Innsikt i menneskesinnet og relasjoner mennesker imellom er også kunnskap. Jeg leser romaner fordi det, eh, stimulerer både intellektet mitt og bidrar til et bedre sjelssliv. :svulstig:

[Karamell]

Jeg leser romaner fordi jeg liker å bli kjent med karakterene og drømmer meg bort. For meg er det primært underholdning.

[Marge]

Og en viktig ting som noen etter meg har nevnt er det å få et innblikk i menneskesinnet og se ting fra andre sider.

[Tertit]

Å lese er min form for avkobling. Jeg nikoser meg når jeg trekker bena oppunder meg i sofaen og graver meg ned i en bok. At boka er godt skrevet og faktisk underholder meg er det eneste jeg da bryr meg om.

Det er synd om noen ikke har evnen til å kunne "kaste bort" tid på ren underholdning. Ja, det mener nå jeg da.

[Skilpadda]

Jeg får veldig mye "mening" ut av både romaner, film og annen kunst. Sånn ut over den umiddelbare underholdningsverdien, altså. Det er kanskje vanskelig å forklare den typen mening hvis du selv ikke har sansen for denslags i det hele tatt? Jeg synes det er givende å sette meg inn i andres tankesett og bli utfordret på problemstillinger og vinkler jeg kanskje ikke har tenkt på selv, og så lar jeg meg begeistre av godt språk, av godt formulerte innsikter, av historier som er godt skrudd sammen og alt det der. Jeg synes veldig ofte jeg lærer vel så mye av god fiction som av sakprosa og biografier, men det er jo til dels andre ting man lærer, da. (Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For meg er det primært underholdning.

Ja for meg også. Elsker å kose meg med en roman. Samtidig har det at jeg liker å lese også bidratt til godt språk hos meg, og det fra ung alder. Jeg liker å skrive og kan formulere meg på varierte måter avhengig av formålet. Jeg har fått tilbakemeldinger på det både i studietida og på jobb. Jeg liker rett og slett å lese og skrive.

[Fluke]

Tja, det kommer vel an på romanene det?

Jeg leste "Professor Andersens natt" av Dag Solstad og kjenner at det er noen timer av livet mitt som jeg aldri får igjen, så om det er den type romaner du snakker om kan jeg skjønne hva du mener, men romaner er jo så mangt og det fins vel noe som fenger deg også?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Selv om man selvsagt kan lære masse historiske mer-eller-mindre-fakta av historiske romaner.)

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

[Nenne]

Det er forresten veldig få mennesker som er så interessante at jeg hadde giddet å lese en biografi om dem. For ikke å snakke om selvbiografier.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Når du skriver dette minner det meg på en diskusjon med ei på gymnaset som insisterte på at en av de beste måtene å lære norsk historie på var å lese Sagaen om Isfolket.

Jeg har lest ganske mange av de bøkene, og det er vel det nærmeste jeg kommer meningsløst av litteratur.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg har hørt om flere som har fått vekket leselysten av å lese Sagaen om Isfolket, så jeg tror de bøkene er kjempebra! Jeg har lest dem selv og syns det er ganske platt og kjedelig, men når de er i stand til å få min dyslektiske venninne til å begynne å like å lese bøker -alle typer bøker- må de jo være bra for noe.

Hvis de kan vekke leselyst kan de sikkert være bra for noe. Det er litt synd at litteratur med så dårlig språk skal være det som vekker leselysten, men men.. Kan de fungere som springbrett inn mot noe bedre kan bøkene sikkert ha sin hensikt.