Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

De ukene jeg ikke har barn er det fint lite aktuelt å tilbringe tid på barnehagerelaterte aktiviteter, siden det hadde falt i dårlig jord hos han som da har barna.
...og jeg er slett ikke enig i at dette er noe som obligatorisk følger med å ha barn. Derimot vil jeg gjerne få frem at man har barnehagebarn/skolebarn i rimelig mange år. Jeg har hatt barn i barnehage i to og et halvt år, og har vært leder for FAU og med på alt sånt styr i et år. Nå gjør jeg ingenting, og har gitt klar beskjed om at jeg ikke kan regnes med. Om et par år igjen håper jeg at situasjonen er litt mindre komplisert, og at jeg kan stille opp igjen. Da er det mulig at de som stiller 100 % opp i dag er i en annen situasjon igjen. Tenk nå litt langsiktig, det er ikke Akkurat Her&Nå som betyr alt.

Men da tenker vi jo likt- egentlig :blunk: Har du vært i FAU for kort tid siden, har du vel gjort ditt for en stund? Jeg tenker også slik: Er jeg hjemme i fødselspermisjon f.eks, er jeg raskt ute med å melde meg til slike ting, nettopp fordi jeg vet at det kommer mer "busy" tider senere.
Derimot er jeg ikke enig med deg i at dette ikke er noe som nødvendigvis følger med når man får barn.

[Karamell]

Jeg har jobbet i klasser det klassekontaktanvaret har vært alfabetisk. Det synes jeg var en grei ordning.

Jeg stilte ikke til falg i podens klasse (1. trinn) i år. Det folk sikkert ikke vet er jo at jeg sitter i FAU for barnehagen da.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg stiller ikke opp på en skit om dagen, og gidder slett ikke forklare for hele verden hvorfor jeg gikk fra å være leder for FAU til å ikke dukke opp på foreldremøter. Folk kommer til å tenke sitt samme faen, så det er like greit å bare lære seg til å stå for egne valg og ikke føle at man må rettferdiggjøre de for alle andre hele tiden.

Kloke ord.
Selv har jeg alltid "forklart meg ihjel".
Det er energitappende - og gjerne et tegn på underskudd på selvrespekt.

Nå har jeg blitt ordentlig flink til å si "nei, det kan jeg ikke" uten å forklare i det hele tatt. Ubeskrivelig deilig.

[gajamor]

Et annet aspekt er at det som oftest er de som er mest engasjerte som bestemmer aktivitetsnivået. Og så forventer de at alle andre skal følge opp. Det er ikke sikkert alle ser nytten eller gleden i bli-kjent-kvelder, kina-kveld, FN-fest, julefest, nyttårsfest, sommerfest, vårfest, høstfest osv.

Og ikke minst at det alltid skal være kaker til alle anledninger. Hvorfor ikke pulverkaffi og et fruktfat? Alle tar med et par epler eller bananer, og så forsyner man seg selv.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Et annet aspekt er at det som oftest er de som er mest engasjerte som bestemmer aktivitetsnivået. Og så forventer de at alle andre skal følge opp. Det er ikke sikkert alle ser nytten eller gleden i bli-kjent-kvelder, kina-kveld, FN-fest, julefest, nyttårsfest, sommerfest, vårfest, høstfest osv.

.

Et viktig poeng. Hypre mennesker som elsker å stelle istand finnes alle steder. Jeg er meg i FAU i barnehagen, og det er alt fra nokså ferske foreldre med små ettåringer, til godt voksne fembarnsforeldre. Det er en del uenighet rundt hvor mye vi skal stelle i stand ja..

[Jessica]

Før jeg ble syk var jeg FAU-leder en kort periode. Jeg overtok etter en som måtte slutte på slutten av skoleåret. Jeg var med og hjalp til på hver eneste 17. mai. Jeg var foreldrekontakt i flere år. Jeg satt i samarbeidsutvalget på skolen og i barnehagen,et år på hvert sted. Jeg har definitivt tatt mine tak.

Jeg skal ALDRI sitte på min høye hest og fordømme andre som ikke tar ansvar. Vi er forskjellige og har våre årsaker. Om ingen sier noe så føler man det likevel.... derfor er det bedre å velge å ikke si noe, men bare "lure" seg unna, som jeg gjorde idag.

Målet mitt med denne tråden var at noen kunne se det fra den siden også. Jeg kan godt være den forelderen dere aldri har sett på 17. maidugnader de siste fem årene.... nå har 17. maitiden vært eksamenstid for meg også da....

Utrolig gode ord fra Emma. De varmet skikkelig. Tenk om flere tenkte som deg. Flere andre også har sagt mye klokt her. Det er godt å se.

Jeg er ikke enig med Rine i at man har loddtrekning. Noen mennesker har store problemer med å ta på seg et foreldrekontaktansvar. Ikke alle har så stor tro på seg selv så de tør det. Jeg vil heller foreslå at man lager et spørreskjema og spør hva foreldrene kan bidra med. Kanskje noen syns det er lettere å bake kaker enn å ta foreldrekontaktansvaret f.eks.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Før jeg ble syk var jeg FAU-leder en kort periode. Jeg overtok etter en som måtte slutte på slutten av skoleåret. Jeg var med og hjalp til på hver eneste 17. mai. Jeg var foreldrekontakt i flere år. Jeg satt i samarbeidsutvalget på skolen og i barnehagen,et år på hvert sted. Jeg har definitivt tatt mine tak.


Målet mitt med denne tråden var at noen kunne se det fra den siden også. Jeg kan godt være den forelderen dere aldri har sett på 17. maidugnader de siste fem årene.... nå har 17. maitiden vært eksamenstid for meg også da....

Jeg er ikke enig med Rine i at man har loddtrekning. Noen mennesker har store problemer med å ta på seg et foreldrekontaktansvar. Ikke alle har så stor tro på seg selv så de tør det. Jeg vil heller foreslå at man lager et spørreskjema og spør hva foreldrene kan bidra med. Kanskje noen syns det er lettere å bake kaker enn å ta foreldrekontaktansvaret f.eks.

Jeg synes tråden din var fin, selv om jeg selvfølgelig visste om "den andre siden" fra før. Det høres jo også ut som om du bidrar med ditt, der du kan.

Jeg mente ikke loddtrekning, men en slags rullering kanskje? Likevel ser jeg poenget med at noen kanskje synes at f.eks klassekontaktrollen er litt skummel. (Det hadde f.eks vært en tragedie for meg om noen hadde bedt meg om å ha noe form for budsjettansvar.) Poenget mitt var vel at alle bør bidra der de kan. Man kan ikke forvente å slippe unna all form for dugnadsarbeid o.l i 18 år.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg synes tråden din var fin, selv om jeg selvfølgelig visste om "den andre siden" fra før. Det høres jo også ut som om du bidrar med ditt, der du kan.

De som bare har kjent meg de siste fem årene vil nok si at jeg er av de som aldri stiller opp. Jeg er med veslemor på fotball innimellom. Mannen min og jeg bytter på det. De som kjente meg før jeg ble syk vil si noe annet om meg....

Jeg tror at vi alle vet om den "andre siden", men vi trenger påminnelser...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg tror at vi alle vet om den "andre siden", men vi trenger påminnelser...

Sant nok!

Men et spørsmål: Til Zoë, og noen andre. (Husker ikke hvem) Tenker dere på at når dere sier "Nei, takk, det passer ikke", er det noe andre som må i ilden-igjen. En mor eller far som sikkert ikke er fysisk eller psykisk syke, og heller ikke er aleneforeldre, men som jobber 8 timers dag- minst- og har to timer om kvelden og noen usle helger som de også gjerne vil tilbringe med barna sine og ikke i pølseboden på fotballkampen? Jeg mener ikke å være kritisk til noen her inne, egentlig. Jeg prøver vel også bare å vise fram den andre siden.

For å sette å spissen: Er man så heldig å være frisk, ressurssterk og i et forhold, bør man stille opp mer enn sin rettmessige del for de som er mindre heldig stilt? Selv om det i sin tur fører til at man selv kan møte veggen en dag.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men et spørsmål: For å sette å spissen: Er man så heldig å være frisk, ressurssterk og i et forhold, bør man stille opp mer enn sin rettmessige del for de som er mindre heldig stilt? Selv om det i sin tur fører til at man selv kan møte veggen en dag.

Jeg ser den, men da jeg var kreftsyk med stor risiko for å dø, enslig med eneomsorgen for et barn, ingen avlastnig og ingen familie i nærheten, ja den tiden mener jeg faktisk at andre som var i en heldigere situasjon burde ta mer enn sin del for et medmenneske.
På samme måte som jeg har gjort senere, hvor kanskje andres barn har fått mat ved mitt bord fordi foreldrene hadde tunge ting å slite med. Den ideelle verden eksisterer ikke men jeg håper og tror at jeg stiller opp som medmenneske for en god del som trenger det og dermed nå tar mer enn min andel av "kaka" for å sette det på spissen.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sant nok!

Men et spørsmål: Til Zoë, og noen andre. (Husker ikke hvem) Tenker dere på at når dere sier "Nei, takk, det passer ikke", er det noe andre som må i ilden-igjen. En mor eller far som sikkert ikke er fysisk eller psykisk syke, og heller ikke er aleneforeldre, men som jobber 8 timers dag- minst- og har to timer om kvelden og noen usle helger som de også gjerne vil tilbringe med barna sine og ikke i pølseboden på fotballkampen? Jeg mener ikke å være kritisk til noen her inne, egentlig. Jeg prøver vel også bare å vise fram den andre siden.

For å sette å spissen: Er man så heldig å være frisk, ressurssterk og i et forhold, bør man stille opp mer enn sin rettmessige del for de som er mindre heldig stilt? Selv om det i sin tur fører til at man selv kan møte veggen en dag.

Det du nevner her er akkurat grunnen til at jeg velger å ikke utbrodere for enhver hvorfor jeg ikke møter opp. Jeg vet VELDIG godt at andre har det stritt også. Derfor er det aldri med lett hjerte at jeg sier nei til å ta i et tak. Idag har jeg definitivt hatt dårlig samvittighet, men jeg MÅ sette grenser. Det er snakk om å leve et godt liv den tid jeg har på denne jord....og ha overskudd for familien min...de er og blir de viktigste for meg..

Enhver har ansvar for å ikke ta på seg så mye at man møter "veggen". Noen tåler mindre før de møter "veggen" enn andre. Hver enkelt av oss må sette den grensen. Ingen kan vurdere hva som er for mye for andre....

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For å sette å spissen: Er man så heldig å være frisk, ressurssterk og i et forhold, bør man stille opp mer enn sin rettmessige del for de som er mindre heldig stilt? Selv om det i sin tur fører til at man selv kan møte veggen en dag.

Jeg følger argumentasjonen din langt på vei, men det du sier helt til slutt her er ikke å sette det på spissen, det er rett og slett galskap.
Ingen skal måtte drive seg selv så langt bare fordi de er i en eller annen heldig posisjon, ressursmessig. Det er likevel ikke slik at det ansvaret skal legges på de som lar være å stille opp heller.

[Flo]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

For å sette å spissen: Er man så heldig å være frisk, ressurssterk og i et forhold, bør man stille opp mer enn sin rettmessige del for de som er mindre heldig stilt? Selv om det i sin tur fører til at man selv kan møte veggen en dag.

Jeg føler meg "heldig" i forhold til mange andre. Vi lever travle liv, men har det bra og har overskudd til å stille opp på mye. Det koster meg faktisk ingenting å stille opp mer enn det noen andre gjør. Fordi mannen og jeg har tid og prioriterer den, og fordi jeg rett og slett synes det er ganske gøy å være med på endel, som å kjøre til kamper osv. Liker også at gutta tar med venner hjem, og forventer ikke at alle andre foreldre skal invitere like mye tilbake (fordi vi som nevnt trives godt med det og har muligheten, forstår veldig godt at det ikke passer for alle) Jeg krever heller ikke at alle stiller opp i like stor grad, ser at forskjellen er stor for oss som har bare har to barn som begynner å bli litt større, og for dem som har flere barn, barn som er i krevende situasjoner eller perioder, enslige foreldre, syke osv osv

Jeg er samtidig flink til å si nei når noe virkelig ikke passer, eller fortelle venner som vil komme til oss at "i dag går det ikke". Derfor stiller jeg ikke opp så mye at jeg er redd for å brenne meg ut, det gagner ingen. Men det er sikkert mye lettere å sette grenser og si nei når en er heldig og ellers kan si ja ofte. Utfordringen er jo å tørre å si nei veldig mange ganger når man rett og slett ikke orker.

Hmm, langt innlegg dette. Men det jeg egentlig mener er vel at jeg ikke syns det er så ille at de med overskudd og mulighet stiller opp mer enn andre, så sant dette ikke utnyttes av dem som ikke gidder. En kan ikke forvente nøyaktig det samme av alle foreldre, synes jeg.

[safran]

Jeg syns du tar opp en viktig problemstilling, Jessica.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg syns du tar opp en viktig problemstilling, Jessica.

Takk! Det syns jeg også. Vi må gå noen runder med våre holdninger til andre mennesker. Ingen kan si noe om hvordan det er å gå i deres sko.....

[Blånn]

Jeg ser hva dere mener.

Samtidig har jeg en sønn som spiller hockey og der har vi en haug med vakter/dugnader hvert år (6 dette halvåret + cup-helg). Jeg er veldig glad for at alle bretter opp ermene og tar sin del av jobbingen, ellers hadde det blitt enda mer på oss andre. Men, dette vet man forsåvidt om når man velger hockey som aktivitet for barna. Det er utrolig surt når noen ikke møter på de vaktene/dugnadene de er satt opp på, men dersom noen hadde hatt spesielle grunner hadde vi alltid funnet løsninger.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Blånn, her.

Jeg ser hva dere mener.

Samtidig har jeg en sønn som spiller hockey og der har vi en haug med vakter/dugnader hvert år (6 dette halvåret + cup-helg). Jeg er veldig glad for at alle bretter opp ermene og tar sin del av jobbingen, ellers hadde det blitt enda mer på oss andre. Men, dette vet man forsåvidt om når man velger hockey som aktivitet for barna. Det er utrolig surt når noen ikke møter på de vaktene/dugnadene de er satt opp på, men dersom noen hadde hatt spesielle grunner hadde vi alltid funnet løsninger.

Du sier "spesielle grunner". Jeg vil si at jeg har "spesielle grunner", men jeg vil ikke bli stående og sutre over at jeg ikke kan når jeg egentlig er hjemme og har tid, i andres øyne. Jeg er sikkert ikke den eneste. Jeg er så drittlei av å stadig måtte unnskylde meg, fordi jeg ikke har helse til det. Min søster har en sønn på hockey. Takk og lov at jeg ikke har det. Det koster mange penger og mye dugnadstid fra foreldrene. Der hører jeg også at enkelte får så "hatten passer" fordi enkelte ikke stiller opp så mye som de andre...
Jeg ser veldig frisk og fin ut så det er nok bedre å ha gips på beinet...... da forstår man at den personen ikke kan gå på dugnad.

[Maverick]

Hvem "vi"?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Hvem "vi"?

kanskje ikke deg da

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

kanskje ikke deg da

Jeg finner det ofte lurt å ikke uttale meg for flere enn meg selv.

"alfaCharlie - på vegne av flere"