Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

Krokkoli er ikke middag.

[liefje]

Hvis vi har vanlig mat, faar han det vi spiser, men hvis jeg har lyst til aa lage noe ekstra voksent (superhot thai-mat eller pasta med kaviar eller noe i den duren) som vi voksne har kjempelyst paa, men som ikke akkurat er barnevennlig selv for smaa altetere, lager jeg noe ekstra godt til han ogsaa.

[Dronningen]

Jeg og mannen spiser ikke noe vi ikke liker, så barna slipper også det. Skulle nå bare mangle. Vi lager enten noe alle liker, eller to ting. Noen ganger liker de alt, og noen ganger bare deler av det vi lager. Det gjelder jo oss voksne også.

[Propella]

Vi passer stort sett på å ha en middag hvor alle spiser noe av det som blir servert. Med en gutt i huset med store spisevansker har vi prøvd ut mye forskjellig. Det hender at vi lager en mat hvor det ikke er noe ikke Storepropell spiser som feks igår når vi hadde omelett. Da får han noe annet å spise.

[Miromurr]

Vi har en middag, og så får sønnen vår velge hva av middagen han vil spise eller ikke. Men vi prøver å overbevise ham om å smake på de forskjellige delene i det minste. Vil han bare ha salat så spiser han det, det er uansett ikke lenge mellom middag og kveldsmat.

[Ru]

Vi lager bare en middag, og så spiser alle det de liker. Noen ganger er det jeg som ikke liker det (pølser), andre ganger er det mannen (fisk) og noen ganger poden.
Vi sørger alltid for at det er noe der som alle kan spise.

(Om jeg bestemmer meg for tomatsuppe til middag, så vet jeg at poden ikke vil ha. Han sier han liker det, og han smaker på, men han spiser bare to skjeer. Da sørger jeg for å ha nok rundstykker til, f.eks., slik at han i det minste får i seg det.)

[Ru]

Jeg har for øvrig vokst opp med til tider to middager selv. Min mor spiser nemlig ikke fisk, så hver gang det var fisk - og det var ofte, så var det to retter.
Vi valgte stort sett alltid fisk.

[Cazandra]

Svigermor lagde 3-4 retter til familien sin, alle fikk ønskene sine.
Pizza til en, lasagne, kjøttboller etc etc
Også skrelte hun potetene til alle mens de satt ved bordet.

Slik skal jeg og gjøre.

[Filifjonka]

Hadde svigermoren din jobb?

[Cazandra]

Jobbet i barnehage/barneskole, ja!
Men om hun likevel var hjemme så syns jeg ikke noe om å dille og dalle for at alle skulle være fornøyde.

[Filifjonka]

Jeg kan bare ikke fatte hvordan noen har tid og energi til å lage tre-fire forskjellige middager hver dag. Og ikke minst, hvorfor de vil gjøre ungene sine så bortskjemte.

[gajamor]

Jeg har en kresen mann, ei datter som ligner ham, og ei datter
som spiser alt. Det er ofte flere retter hos oss. Jeg kunne laget en middag som alle spiste, men det ville blitt et fryktelig kjedelig kosthold for meg.

Jeg driter egentlig i prinsippene, så lenge spjælen min får i seg litt næring.

[polarjenta]

Jeg er vokst opp med at vi alltid fikk noe annet dersom vi ikke likte det som var "hovedretten". Det mamma har sagt i ettertid er at hun ikke ville utsette sine barn for den tvangen hun selv ble utsatt for som barn. Hun ble nemlig tvunget til å spise opp selv om hun overhode ikke likte det hun fikk servert.

[Ole Brumm]

Nei, svært sjelden iallefall.
Noen ganger slenger jeg en pølse i pannen når vi har biff (for det vil han ikke ha). Men ellers spiser han jo tilbehøret og grønnsakene så jeg ser på det som et passe fullverdig måltid.

[Harriet Vane]

Man må smake på alt og spise det man liker. Nå lager jeg vidunderlig god mat, og har en familie med god appetitt, så det pleier å gå unna. En sjelden gang er det noe hun ikke liker, og da må hun smake HVER gang, men ikke tvinges til å spise. Vi prøver og prøver med mat og i går spiste hun feks en porsjon fårikål, etter å ha gått fra æsj til pirking til et par biter til et stykke til at hun faktisk likte det. Man må vel smake på ting ca 10 ganger før man er vant, og jeg ser det funker. Raspeballer og blodpudding neste!

Å dille og dalle er ikke min stil.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å dille og dalle er ikke min stil.

Ikke min heller. Men å ha ansvaret for ernæringen til unger som ikke liker å spise, gjør noe med en.

[Divine]

Jeg har en seksåring som er veldig kresen i matveien. Vi tar ikke hensyn til han når vi lager mat, men ser vi at det er absolutt ingen ting av det vi har laget som han kommer til å smake på, så setter vi frem litt brød eller noen rå gulrøtter eller et aller annet bare for at det skal være NOE som får han til å sitte ved middagsbordet i noen minutter i alle fall. Vi spør alltid om han vil ha noe av det som står på bordet, og vi oppfordrer til å smake, men jeg foretrekker at han bare spise en rå gulrot og en brødskive med smør enn at han låser jeg i hysterisk redsel ved å se at jeg har lagt noe han ikke vil ha, på tallerkenen hans.

[Harriet Vane]

jeg tror forresten litt på at man kommer lenger om man setter stemningen først og forlanger smaking ettepå. det skal være koselig rundt bordet, ikke kjipt stemning, kamp og prinsipprytteri. Tenne lys, snakke koselig til hverandre osv gir bedre utg.pkt for smaking og prøving enn å gjøre bordet til krigssone. Dessuten merker jeg at når hun har vært med å lage maten, så er den visst bedre. Å gi ungen en skive i "ulvetimen" rett etter bhg/SFO for så å bruke tid på å lage mat sammen funker fint for eksperimentering og ny mat.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dessuten merker jeg at når hun har vært med å lage maten, så er den visst bedre.

Den effekten har uteblitt her. Han elsker å hjelpe til med maten, og stirrer forventningsfullt på oss og venter på ros når vi smaker på "hans" mat. Men smake selv? Nix.

[Propella]

Vi har hatt mye morsom prøvesmaking. Konkuranser og utfordringer er morsomme. Da sklir nye matvarer lettere ned. Jentene smaker på alt. Mellomstepropell liker så og si alt hun smaker på. Minstepropell smaker gjerne men liker ikke alt. Hun prøver til stadighet. Nå er snart brokkoli akseptert. Storepropell har i løpet av de siste 2 årene gått fra å godta at en eplebit kan ligge på tallerkenen hans, til å slikke litt saft av den, til å ta en tygg og spytte ut, til å ta en tygg og tygge et par ganger for å så spytte ut til han til slutt klarte å tygge og svelge ned eplebiten med masse vann. Skal love det var høy stemning på kjøkkenet da. Han så ut som om vi prøvde å forgifte han men han klarte det. Han var kjempestolt etterpå.