Barnevernet

[Inagh]

Og når man har bodd lenge nok på sykehuset sin barneavdeling, merker man fort hvilke leger som egner seg til å jobbe med barn, og hvilke som kanskje burde finne et annet interressefelt.

[Sitron]

Man trenger ikke ha vært der lenge engang. Min to-ukerskonklusjon var iallfall at ukelegene var greie, helgelegene hadde langt mindre peil.

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Man trenger ikke ha vært der lenge engang. Min to-ukerskonklusjon var iallfall at ukelegene var greie, helgelegene hadde langt mindre peil.

Jøsses, du sier ikke det?

Herre min hatt hvor jeg har lengta etter at helga skulle ta slutt innimellom, slik at det kunne komme leger på vakt som A: hadde peiling på hva de holdt på med og B: kunne kommunisere med både barn og foreldre på en gang.

[Nessie]

:feil tråd:

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg vil ikke sammenligne det å flytte hjemmefra med det å bli overlatt til seg selv hjemme pga at mor og/eller far skal realisere seg selv.
Jeg hadde aldri reist fra 16-åringen min i 3 uker og jeg fatter ikke at foreldre kan overlate en ungdom til seg selv så lenge. Noen takler det nok sikkert bra, men de fleste er for ung og umoden til å fikse en alenetilværelse i den alderen.

Jaja. Fine ord.

Virkeligheten er ikke tilpasset dette, dessverre. Skulle alle de som i likhet med meg er oppvokst på små steder heller bodd hjemme enn å reise på hybel for å gå på videregående?

De aller aller fleste der jeg kommer fra MÅ flytte hjemmefra når der 15-16 år, og sånn er det bare. Jeg synes du er skrekkelig generaliserende i at foreldre som ikke er sammen med ungene sine 24/7 er SÅ dårlige foreldre, og joda, om de drar på ferie, uten ungene, kanskje? Men å velge mellom å ha ungen hjemme uten utdanning og sende dem for å ta utdanning er en no-brainer i min bok.

Man kan ikke opprette vgs der elevgrunnlaget er bittelite, og avstandene allerede er kjempestore. Jeg reiste jo milevis til barneskolen, enda flere mil til ungdomsskolen og brukte 1,5 time hver vei til skolen. Jeg hadde 19 mil hjemmefra til vgs. Bo hjemme?

Du får det til å høres ut som om alle som flyttet hjemmefra tidlig er utsatt for omsorgssvikt, og det er jo ikke sant. Vi visste fra vi var født at hybeltilværelsen ventet og var forberedt på det. Å være hjemme i skjørtene til mor til man er tretti er heller i veeeldig omsorgsfullt, er det vel?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Du får det til å høres ut som om alle som flyttet hjemmefra tidlig er utsatt for omsorgssvikt, og det er jo ikke sant. Vi visste fra vi var født at hybeltilværelsen ventet og var forberedt på det. Å være hjemme i skjørtene til mor til man er tretti er heller i veeeldig omsorgsfullt, er det vel?

Hallo? Lese før du kommer med sånt vrøvl?
Jeg skrev tydelig at jeg ikke sammenlignet det å flytte hjemmefra tidlig med det å bli forlatt av foreldrene sine.

[007]

Mim: Jeg har flere elever som bor på hybel. Det er faktisk stor forskjell på de ungdommene som er oppvokst med foreldre som gradvis har forberedt dem på voksenlivet (og at de må flytte hjemmefra tidlig dersom de ønsker seg en utdannelse) og de som har foreldre som gir bæng i ungene sine (som de mener at er så stor at nå klarer de seg selv) og reiser land og strand rundt på hurramegrundt-tur mens ungdommen blir overlatt til seg selv.

[007]

Jeg har enda ikke opplevd elever som ikke har taklet hybeltilværelsen i den grad at de har måtte flytte hjem igjen. Mange er mørkredd og ensom og velger derfor å bo sammen med venner/venninner. Noen bor sammen med søsken og mange bor alene og klarer seg bra.
En annen ting er de som blir samboere i en alder av 16. Der har jeg ikke like god erfaring, desverre.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg har enda ikke opplevd elever som ikke har taklet hybeltilværelsen i den grad at de har måtte flytte hjem igjen. Mange er mørkredd og ensom og velger derfor å bo sammen med venner/venninner. Noen bor sammen med søsken og mange bor alene og klarer seg bra.
En annen ting er de som blir samboere i en alder av 16. Der har jeg ikke like god erfaring, desverre.

Jeg har hatt mange elever som har måttet flytte hjem fordi de ikke taklet hybeltilværelsen. Men det har ikke ført til at de har trengt å slutte skolen, da, for avstanden har ikke vært så stor at det har vært umulig å fortsette skolegangen.

[Mams]

Jeg klarer ikke å sammenligne det å flytte på hybel for å gå vidre med skolen med å oppleve at foreldrene flytter fra en.
Det er to vidt forskjellige ting, og i det førstnevnte har man jo et valg, noe man ikke har i det andre tilfellet.

Ikke minst kommer det psykiske inn. Kan ikke engang tenke med hvilke tanker man får om seg selv når foreldrene velger å flytte fra en. Vil tro det er ganske normalt da å tro at det er en selv som har "skylda"......

[oslo78]

Jeg bodde på hybel hver sommer fra jeg var 16 i forbindelse med sommerjobb. Hadde det glitrende! Tror ikke mine barn får lov til det samme, men det fordi det er mindre akseptert i dag. Selv vokste jeg veldig på opplevelsen og ansvaret - men så var jeg nok mer enn gjennomsnittlig ansvarlig i utgangspunktet også!

At foreldrene flytter fra ungene derimot, er jo fullstendig bak mål!

[Polyanna]

Jupp. Enorm forskjell på å flytte fra og bli flyttet fra!

Det er stor forskjell på "klarte seg" kvotienten på de som flyttet på hybel i ung alder for å studere og de som ble fraflyttet / kastet ut hjemmefra. At en femtenåring må flytte for å gå på videregående kan være en tøff opplevelse, men det går veldig ofte helt fint.

Jeg flyktet til utlandet da jeg var 15 år fordi barnevernet ikke ville gå inn. Det funket det også. Selv vil jeg ikke at min tenåring skal flytte hjemmefra enda selv om han er snart 17 år.

Hvorvidt det er omsorgssvikt eller ikke å la en 15-16 åring flytte på hybel, avhenger vel nettopp av funksjonsnivået til den aktuelle ungdommen. Det vil f.eks. være uklokt å la en litt enkel, engstelig, tilbaketrekt og umoden 15-åring flytte alene på hybel uten noen form for oppfølging fra voksne. For ungdommen kunne dette blitt en skjellsettende opplevelse som førte til en forverring av funksjonsnivået fremfor personlig modning og utvikling.

Jeg mener det er foreldres oppgave å se hvilke behov nettopp deres barn har, og da nytter det ikke å ta utgangspunkt i hva som blir ansett som "normalen" for den aldersgruppen barnet deres tilhører. Slik jeg har forstått det er det også slik barnevernet (via sakkyndige) vurderer omsorgsevne. En mor kan være "god nok" for et enkelt og ressurssterkt barn, men bli vurdert som utilstrekkelig overfor søsteren/broren som har spesielle behov i en eller annen form.

[Aminta]

Mens både jeg og mannen opplevde hybeltilværelsen fra 15-16 års alder som veldig positiv, og vi kunne ikke tenke oss noe annet. Mannen attpåtil i utlandet.