Folks forhold til banning i dag

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det tror jeg er en sannhet med store modifikasjoner.
Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.

Det tror jeg på. Men på barneskolen er det ikke helt sånn. Der er det noen få som banner - og ofte høres det på foreldrene. Men så smitter det selvsagt slik at når de blir eldre er det langt flere i "banne-kategorien".

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.

Er slett ikke enig med deg. Det er faktisk ungdom som fint kan kommunisere uten banning i annenhver setning.
Jeg synes banning er utrolig stygt, men jeg er ikke bedre enn at det fyker ut et ord innimellom på meg også om jeg slår meg eller er utrolig frustrert.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Nelle, her.

Er slett ikke enig med deg. Det er faktisk ungdom som fint kan kommunisere uten banning i annenhver setning.
Jeg synes banning er utrolig stygt, men jeg er ikke bedre enn at det fyker ut et ord innimellom på meg også om jeg slår meg eller er utrolig frustrert.

Vel, ja, og jeg tror det er poenget til Zoë (uten at jeg skal si det for sikkert, hun er jo en sånn flagrende gevanter-dame (og til de som tror jeg fornærmer Zoë nå, så tror jeg at hun bare gliser, hvis hun ikke gjør det så beklager jeg på forhånd (og nå skal jeg slutte å spore av i samme setning...))) nemlig at ungdom fint kan kommunisere uten banning, men at de noen ganger, i settinger de trives med det, velger å gjøre det allikevel.

Jeg hadde til tider et svært fargerikt ( ) språk tidligere, men det var sammen med venner. I timene på skolen bannet jeg aldri, og hjemme bannet jeg definitivt aldri.

[Lyppa]

Jeg synes ikke banning er noe fint, men det skjer at familiemedlemmer banner og da hører jeg gjerne senere at sønnen vår prøver å gjenta det han har hørt. Jeg gjør ikke noe stort nummer ut av det da jeg har bedre erfaring med å overse det. Hører jeg derimot barn som gjentar banneord flere ganger på rad så gjør jeg dem oppmerksom på at det er stygt å si.
Å si "Herregud" anser jeg ikke som banning da det ikke eksisterer noen Gud for meg.

[Polyanna]

Ellers HJERTENS enig med Zoë i denn saken.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ellers HJERTENS enig med Zoë i denn saken.

Jeg og.

[Polyanna]

Zoë sa jo at nettopp nedsettende karakteristikker er noe hun IKKE vil ha. "Jævla dust" er temmelig nedsettende.

[Polyanna]

Eh, unnskyld at jeg svarte på dine vegne, Zoë.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eh, unnskyld at jeg svarte på dine vegne, Zoë.

Helt greit det, Polyanna!

[Polyanna]

"Jævla snill" blir jo bare komisk.

Mer relevant er vel at man sier "nå er jeg jævlig forbannet!" "det smakte jævlig vondt", eller lignende.

Det høres jo ikke pent ut, spesielt ikke i små munner, men det har vel mest med sedvane å gjøre.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

"Jævla snill" blir jo bare komisk.

Er du djevelsk grei nordpå, ja, da er du akkurat dét.
(Innmari grei, lissom)

[Sitron]

Jeg syns banning er en fin ting.

[Olympia]

Så vidt meg bekjent kommer ordet "jøss" fra Jesus, og var i gamle dager ansett som et virkelig stygt banneord. Reagerer du på det også, Tito?

[Optimist]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Så vidt meg bekjent kommer ordet "jøss" fra Jesus, og var i gamle dager ansett som et virkelig stygt banneord. Reagerer du på det også, Tito?

Jeg ble "arrestert" av en assistent i bhg der jeg hadde praksis fordi jeg i følge henne bannet! Jeg hadde opp til flere ganger brukt ordet PINADØ. Hun var kristen- det er ikke jeg.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Så vidt meg bekjent kommer ordet "jøss" fra Jesus, og var i gamle dager ansett som et virkelig stygt banneord. Reagerer du på det også, Tito?

Nei.

[Najade]

Jeg har ikke lest absolutt hele diskusjonen, men jeg er selv en som banner altfor mye.

Er vokst opp i et hjem hvor banning var totalt forbudt, men jeg bannet selvsagt utenfor hjemmet, det lille tenåringsopprøret unnet jeg meg selv. Som en så fint beskrev det tidligere i tråden (tilgi meg, jeg husker ikke hvem), så har tenåringer ofte en ubeskrivelig evne til å skille bruken av språk og slang, det hadde også jeg. Få konflikter på det hjemme altså.

Men etter at jeg ble voksen har nok de skillene hvisket seg ut en god del, sannsynligvis fordi jeg er nettopp det; voksen! Jeg trenger ikke å stå til ansvar for noen ang språket mitt.
Selv synes jeg det er litt flaut innimellom at jeg banner såpass mye, og at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det.

Jeg prøver å vise hensyn dersom jeg får konkrete tilbakemeldinger, og det synes jeg er helt allright (blunker til Tito). Men jeg må si at jeg får litt dånedippen av alle de egenskapene som enkelte tydeligvis tillegger meg fordi jeg banner. Jeg tror ikke jeg har et spesielt dårlig ordforråd, og enkel er heller ikke en beskrivelse som jeg tror passer så godt på meg.
Synes det er nedlatende og fordomsfullt å tro at folk som banner er sånn eller slik, og det reagerer jeg på.

At man ikke skal kunne oppfordre barna sine til å gjøre noe bedre enn seg selv fordi det er dobbeltmoralsk skjønner jeg ikke. Viss ikke foreldre (og barn) kunne ha håp om at neste generasjon kunne gjøre ting annerledes ville vi ikke kommet noen vei, hverken med røyking, drikking, banning, høyere utdanning eller noe.
Viss man ikke klarer å skjerpe inn eget kosthold, så kan man gi opp ungenes? Den kjøper jeg bare ikke.
Jeg skjønner imidlertid at gjennomslagskraften i forhold til å fortelle ungene at banning er stygt, ikke er den samme når man banner selv.

[Enhjørning]

Najade sa det.
Rett og slett!

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg har ikke lest absolutt hele diskusjonen, men jeg er selv en som banner altfor mye.

Er vokst opp i et hjem hvor banning var totalt forbudt, men jeg bannet selvsagt utenfor hjemmet, det lille tenåringsopprøret unnet jeg meg selv. Som en så fint beskrev det tidligere i tråden (tilgi meg, jeg husker ikke hvem), så har tenåringer ofte en ubeskrivelig evne til å skille bruken av språk og slang, det hadde også jeg. Få konflikter på det hjemme altså.

Men etter at jeg ble voksen har nok de skillene hvisket seg ut en god del, sannsynligvis fordi jeg er nettopp det; voksen! Jeg trenger ikke å stå til ansvar for noen ang språket mitt.
Selv synes jeg det er litt flaut innimellom at jeg banner såpass mye, og at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det.

Jeg prøver å vise hensyn dersom jeg får konkrete tilbakemeldinger, og det synes jeg er helt allright (blunker til Tito). Men jeg må si at jeg får litt dånedippen av alle de egenskapene som enkelte tydeligvis tillegger meg fordi jeg banner. Jeg tror ikke jeg har et spesielt dårlig ordforråd, og enkel er heller ikke en beskrivelse som jeg tror passer så godt på meg.
Synes det er nedlatende og fordomsfullt å tro at folk som banner er sånn eller slik, og det reagerer jeg på.

At man ikke skal kunne oppfordre barna sine til å gjøre noe bedre enn seg selv fordi det er dobbeltmoralsk skjønner jeg ikke. Viss ikke foreldre (og barn) kunne ha håp om at neste generasjon kunne gjøre ting annerledes ville vi ikke kommet noen vei, hverken med røyking, drikking, banning, høyere utdanning eller noe.
Viss man ikke klarer å skjerpe inn eget kosthold, så kan man gi opp ungenes? Den kjøper jeg bare ikke.
Jeg skjønner imidlertid at gjennomslagskraften i forhold til å fortelle ungene at banning er stygt, ikke er den samme når man banner selv.

Jeg har ikke merket at du banner særlig mye.

Jeg må få sagt at jeg ikke blir så veldig støtt av om folk banner foran meg, det er jeg vant til. Det er foran barna mine jeg er mer på vakt, og blir det for ekstremt, sier jeg fra en gang barna ikke er der. Jeg himler ikke på øynene om folk sier Herregud, eller andre ting. Folk får ha sitt språk, jeg har mitt. Men jeg synes det er synd at sensuren av banning på tv blir mer og mer borte. Jeg synes gjerne at familieprogram og barneprogram kan være fritt for banning. Og jeg synes selvsagt at det ikke er spesielt pent å høre på den ene glosen etter den andre, men det er veldig få jeg kjenner og har møtt som banner 1-3 hver eller annenhver setning. De fleste sier et banneord i ny og ne, og er ikke noe jeg henger meg så veldig opp i. Jeg hører hvert banneord, men blir ikke støtt av det. Jeg har aldri bedt noen som jeg snakker med å la være å banne så masse. De eneste gangene jeg har sagt fra, er hvis noen banner mye, eller sier herregud mye foran barna mine. Siden vi lærer barna våre opp til at vi ikke sier slike ord, fordi det er banneord for oss, må jeg få lov til å si til andre at de gjerne kan la være å si det foran barna mine. Jeg sier alltid samtidig at det ikke er så farlig foran meg, bare barna mine. Og det må jeg vel ha lov til å gjøre? Hadde dere blitt fornærmet om noen venner av dere ber dere om å la være å si enkelte ord foran barna deres?

[Joika]

Er "herregud" å banne? Da banner jeg av og til.
Men man hører også at jeg nok ikke legger så mye i det. Det er bare et annet ord for å være overrasket og/eller oppgitt. Om folk velger la seg støte på tross av at dette er veldig tydelig, så tenker jeg at man kommer til å måtte irritere seg veldig mye. Jeg har det derimot veldig greit med meg selv og banningen min.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Er "herregud" å banne? Da banner jeg av og til.

Ikke bare du. Iben også: hejjegud, sier hun. Jeg syns det er ganske sjarmerende.