Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Det er vel ikke bare foreldrene som bidrar til at de yngste forblir "minstemann". Mange eldre søsken er med på å forsterke at de yngre føler seg som minstemann lenge etter at de er voksne. Jeg får tidvis totalt fnatt av undervurderingen og belæringen fra eldstemann.

Det er et godt poeng. Det ser jeg i hvert fall i mannens familie, der storesøsken (og jeg!) aktivt er med på putesying.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Min storesøster er veldig ansvarsfull, men jeg er ikke helt gærn jeg heller. Men det som er morsomt er at foreldrene våre fikk det for seg for noen år siden at søsters var mer uansvarlig med pengene sine enn det jeg var, og det kunne jo ikke vært mer usant.

Nuvel, de hadde nå et og annet datapunkt, da. :vill og gal i studietiden: Og det er gjerne sånn at det befester seg et syn en gang i barndom/ungdom og så er det veldig vanskelig å snu det inntrykket.

[nikki]

Ingen som skiller seg ut.Har to yngre søsken.

[Jinx]

Jeg er minstemann,og den eneste som klarer meg selv. Eldste er et umulig tilfelle, midterste prøver vel.Men er millionær i 2 timer etter lønning.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og det er gjerne sånn at det befester seg et syn en gang i barndom/ungdom og så er det veldig vanskelig å snu det inntrykket.

Amen.

[Bokormen]

Jeg må prøve å være bevisst med mine egne barn. Eldste her er veldig selvstendig, moden for alderen, og det er lett å glemme at hun bare er seks år. Men samtidig blir jeg stadig forbauset over servicenivået mange sv klassekameratene får, spesielt guttene.

[Harriet Vane]

Vi er veldig mange søsken, og det er nummer to og -hvis foreldrene mine lykkes med hjelpesløsgjøringen- nummer seks som er hjelpeløs. Ikke vi andre.

Femmern og jeg er i overkant krampeselvstendige, som klarer oss selv til de grader at vi heller spiser havregryn til samtlige måltider i to uker enn å be om penger. Da jeg ble blakk på vgs (fikk tolvtusen (!) som jeg skulle leve av pr. semester, mens foreldrene mine betalte husleie), tok jeg jobb på gartneri og jobbet hver morgen før skolen. Etter vgs har jeg aldri fått så mye som en krone av foreldrene mine. Ikke de tre eldste brødrene mine heller. Da jobber vi heller ekstra eller låner av noen om det kniper.

Min hjelpeløse søster kommer mellom meg og eldstebror, og han og jeg er veldig kjappe og lette, vi blir sinte, ikke lei oss, er temmelig rasjonelle og ikke særlig sarte og følsomme. Det har nok gjort sitt. Hun er "vond å be", og dermed så er vi andre blitt bedt om å hjelpe til i større grad. Og dermed blitt flinkere, og det er blitt sedvane å be oss. Og vi byr oss til mer, ser mer hva som trengs, mens hun ser seg og sitt og synes ofte fryktelig synd på seg selv.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men samtidig blir jeg stadig forbauset over servicenivået mange sv klassekameratene får, spesielt guttene.

Ja, ikke sant? De sier det på skolen også. Det er gutter som ikke er vant til å klare ting selv. Jeg hadde en toåring som sto i bue og skulle gjøre ALT selv, så hos oss er det ganske lavt servicenivå.

[Java]

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?


Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste. Nå tenker jeg på ungene mine. Jeg ser at jeg har en tendens til å dra dem med oppover fordi jeg tror de mestrer tidligere og tidligere. Kanskje ingen god ting det heller. Jeg tror f.eks. ikke at min minste kommer til å få påsmurt frokost når hun er syv. Det gjør min eldste nå, rett og slett fordi det er mest praktisk å smøre til alle når vi først er i gang.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Mim, er du enig at det du forteller går på personlighet og ikke plassering i søskenflokken? Tror du din søster ville vært mer selvhjulpen om hun var eldst?

Jepp. Jeg ser absolutt det. Spørsmålet er vel mer om foreldre bør "styrke" et hjelpeløst personlighetstrekk eller forsøke å få personen til å overvinne det og bli mer selvstendig.

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg tror jeg er motsatt av de som synes minstemann blir senere "moden" og selvstendig enn eldste.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

[AprilRyan]

Selvstendighet og avhengighet er ikke utelukkende en positiv og negativ egenskap i mitt hode. Jeg vil på mange måter si at jeg føler meg avhengig av mamma. Hun er på mange måter enda mamma med stor "M" for meg. Var med på begge fødslene mine, hadde stor forståelse og omsorg for meg da ting var tungt i svangerskapet og rett etter fødselen. Det var så godt å føle den formen for omsorg som bare hun kan gi. Jeg vet at jeg alltid kan gå til henne om det skulle være noe.

Å være altfor selvstendig kan være en svakhet i like stor grad som å være for avhengig. Jeg håper mine unger tør å be om hjelp økonomisk, praktisk og følelsesmessig når de blir voksne. Det blir ikke negativt før barnet tapper foreldrene, krever, forventer, er utakknemlig og ikke er villig til å stille opp i retur.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kommer nok litt an på hvor tett de er og hvilket forhold man har til det å være foreldetr og ha barn. Jeg har mye annet å drive med og har ikke en identitet som er utelukkende knyttet til det å være mor. Min mor har det og vil derfor forlenge sine barns behov for hjelp lengst mulig, slik at hun føler seg behøvd. At ungene trenger henne er viktig for henne.

Hæ? Kaller du meg en dårlig mor?

Jeg tror du er inne på noe der. Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg liker bedre følelsen jeg får når jeg ser at de mestrer ting på egen hånd enn jeg liker følelsen av å være behøvd.

Det var en veldig god formulering. Og sånn føler jeg det også.

[AprilRyan]

En ting er jo å være behøvd hele tiden fordi ungen ikke trenger å lære, eller ikke duger som voksen, for eksempel ved at mor vasker klær og lager mat. Altså at foreldrene gjør oppgaven igjen og igjen uten at ungen lærer det. Noe annet er når behovene endres naturlig ettersom ungen vokser til og at foreldrene kan øse av sine erfaringer etter hvor i livet ungen er. En er jo aldri ferdig utlært på alt og foreldre har sannsynligvis en del livserfaring.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg vil gjerne bli sett på som en ressurs for barna mine, helst så lenge jeg lever.

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Svigermoren min (og for så vidt samboeren) er litt for ugjensidig for min smak. Når de er på besøk, får vi knapt ta oppvasken selv. Jeg får en rar følelse i munnen av å sitte ung, frisk og arbeidsfør i sofaen og bli vartet opp av svigermor. Samboer lener seg tilbake og koser seg, og jeg kjenner det irriterer meg litt. Håper virkelig ikke mine barn forventer noe slikt av meg når den tid kommer.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Det er jeg enig i, men jeg synes det er en god ting at relasjonen blir mer og mer gjensidig ettersom barnet vokser opp. Det vil si at jeg vil at jeg skal være en ressurs for moren min og ikke bare omvendt.

Det er jeg helt enig i at er en forutsetning. En vil jo oppdra veloppdragne og empatiske barn.

[Harriet Vane]

Jeg tror jeg heller ville hatt den pensjonerte professornaboen min med på en fødsel enn min mor. Postbudet, hun som serverer på Holbergstuen, slakteren i hjembygda, hvem som helst, bare ikke min mor.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg tror jeg heller ville hatt den pensjonerte professornaboen min med på en fødsel enn min mor. Postbudet, hun som serverer på Holbergstuen, slakteren i hjembygda, hvem som helst, bare ikke min mor.

Du skal ikke undervurdere gleden av å kunne brøle og brøle mot sin mor under utdrivningsfasen. Nesten terapeutisk.

[Turte]

Det må nok bli meg.

Midt i søskenflokken.

[TheVoice]

I min familie er det lillesøsta mi som trenger mest hjelp.... og som ble senest "voksen"...

I sambo sin brødreflokk ser vi tydelig at bror i midten får mye mer hjelp og attention enn resten. Vi føder et barn, klarer oss selv på to studentinntekter, finner jobb, betaler masse rente i rentehelvette osv uten et knyst fra dem.
Da bror i midten er blakk mot helga, han som tjener 17000 utbetalt og bor hjemme, ja da fører de over 500 kr glatt og dette skjer visst ofte.
De venter også til han kommer hjem sent på natten og lager mat til han da. De vasker klærne hannes osv osv. En helt annen måte blir han oppdratt på en mannen min. Mannen min er independent, har måttet lage middagen sin sjøl osv og fikser mye bedre enn meg her i huset Men man skulle ikke tro at han har samme foreldre som broren...............stoooor forskjell.

Og minstebror blir også litt glemt syns jeg.