Politisk ukorrekte barnesanger?

[Dååris]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Ja, det kommer nok veldig an på barnet. Men jeg regner med at de fleste foreldre klarer å se om det går greit for barna deres å se Emil og Pippi, og skjermer dem om de mener det blir for skummelt for barnet.

Jeg har sett alle episodene mange ganger...
Det er en favoritt her i huset..
Og nei, feig er hun kanskje ikke, hun er vel bare en kvinne av sin tid.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Du kaller ikke mora til Emil feig, det er hun absolutt ikke. Så du siste episode, f.eks?

I følge min sønn er hun snill og - "hun er mye snillere enn min mamma", mumlet han i hvert fall for seg selv her en søndag mens han så på Emil.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg syns det er i overkant drøyt å sammemlikne faren til Emil med Joseph Fritzl, men det får nå så være ...

Jeg har aldri sett at Emil har fått bank, og jeg ser ikke noe galt i at ungene ser at foreldrene blir sinna når de gjør rampestreker (som jeg velger å se det).

For det første - jeg sammenlikner ikke Anton med galningen, men det var et argument som slo ihjel utsagnet ditt om at Anton er bekymret for gutten sin, som jeg regner med var et argument for at han var glad i Emil og derfor ikke ville ham noe vondt.

Og selvsagt har du ikke sett at Emil får bank, det er en barneserie. Og hvis du leser nøye etter, så vil du finne at jeg reagerer på den psykiske påkjenningen Emil blir utsatt for.

[Irma]

Jeg mener ganske bestemt at jeg nylig hørte Anton true Emil med vold for litt siden, og priset meg lykkelig for at Poden ikke skjønner svensk særlig godt. Min oppfatning har alltid vært at Emil er redd pappaen sin. Det er en grunn til at han løper som en gærning i snekkerbua liksom.

[Polyanna]

Det er vel ingen som mener at anton er en rollemodell akkurat.

Men det er en godt fortalt historie om hvordan det kunne være å være barn før i tiden.

[him]

Jeg liker Emil, men ungene liker det ikke.
Vi synger ikke om negergutter eller kinesere, men det er fordi jeg ikke er vokst opp med de sangene. Her er en jeg synger, men som både mann og barn (ikke den minste! ) ber pent om å få slippe.

I en sal på hospitalet,
hvor de hvide senge står,
lå en lille brystsvag pige,
syg og bleg med gyldent hår,
lå en lille brystsvag pige,
syg og bleg med gyldent hår.

Alles hjerter vandt den lille,
som hun lå der mild og god,
bar sin smerte uden klage
med et barnligt heltemod,
bar sin smerte uden klage
med et barnligt heltemod.

Og hun spørger da sin læge,
som ved hendes leje stod:
Må jeg komme hjem til påske,
skal jeg være rigtig god,
må jeg komme hjem til påske,
skal jeg være rigtig god.

Lægen svarede den lille:
Nej, mit barn, det knapt jeg tror,
men til pinse kan det hænde,
du kan komme hjem til mor,
men til pinse kan det hænde,
du kan komme hjem til mor.

Pinsen kom med grønne skove,
blomsterklædt står mark og eng,
men den lille syge pige
fængsles stadig til sin seng,
men den lille syge pige
fængsles stadig til sin seng.

Og hun spørger atter lægen,
som ved hendes leje står:
Må jeg komme op til høsten,
må jeg komme hjem til mor?
Må jeg komme op til høsten,
må jeg komme hjem til mor?

Lægen svarer ej den lille,
klapper hendes gyldne hår,
med en tåre i sit øje
vender han sig om og går,
med en tåre i sit øje
vender han sig om og går.

Høsten kom og marken bugned
under kornets gyldne lag,
men den lille syge pige
hun blir stadig mere svag,
men den lille syge pige
hun blir stadig mere svag.

Og til sidst med fred i følge
julens glade højtid kom,
men en lille røst var stille,
og en lille seng stod tom,
men en lille røst var stille,
og en lille seng stod tom.

I sin grav nu trygt hun hviler
under snebelagte skrud,
efter denne lange vinter
er hun gået hjem til Gud,
efter denne lange vinter
er hun gået hjem til Gud.

Nu i himlens lyse sale
vandrer hun blandt engle små,
men i jordens skyggedale
mange lidende må gå,
men i jordens skyggedale
mange lidende må gå.

[Enhjørning]

Him, da!

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

For det første - jeg sammenlikner ikke Anton med galningen, men det var et argument som slo ihjel utsagnet ditt om at Anton er bekymret for gutten sin, som jeg regner med var et argument for at han var glad i Emil og derfor ikke ville ham noe vondt.

Og selvsagt har du ikke sett at Emil får bank, det er en barneserie. Og hvis du leser nøye etter, så vil du finne at jeg reagerer på den psykiske påkjenningen Emil blir utsatt for.

Argumentet slår ikke ihjel noe som helst når det gjelder Anton. Joseph Fritzl er en syk, syk mann. Det han har gjort har ikke noe med kjærlighet å gjøre! Jeg syns det er absurd å dra fram en sånn mann i en diskusjon som denne. Du kunne brukt enormt mange andre eksempler før du dro frem det mest ekstreme …

Jeg mener at faren til Emil har lov til å bli sint, det er lov til å vise barn at man blir sint av rampestreker. Hvordan barna oppfatter dette vil jo være individuelt. Mine barn ser mye Emil, og syns bare det er gøy.

Anton prøver å oppdra barnet sitt, om enn på en noe klønete måte.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg mener at faren til Emil har lov til å bli sint, det er lov til å vise barn at man blir sint av rampestreker.

Det tror jeg ingen er uenige med deg i, ei heller at Emil skildrer en oppvekst i en tid som vi ikke er i lengre. Men hvis en far i dag ble så sinna at barnet låste seg inne et sted fordi det var redd for konsekvensene, hvor faren låser barnet inne i sinne, og brøler på den måten faren til Emil gjør, så er det en sak for barnevernet.

Jeg syns ikke noe om Emil. Jeg syns det er helt greit at barn som tåler det ser Emil, men da bør det følge en samtale om hvordan ting var før, og hvordan det ikke er nå.

Sønnen min er livredd faren til Emil, det var han når han var ett år også, han begynte å gråte hysterisk når han hørte introen hvor faren brøler. Nå når han er 4,5 ser jeg at han stivner når faren er sint.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Argumentet slår ikke ihjel noe som helst når det gjelder Anton. Joseph Fritzl er en syk, syk mann. Det han har gjort har ikke noe med kjærlighet å gjøre! Jeg syns det er absurd å dra fram en sånn mann i en diskusjon som denne. Du kunne brukt enormt mange andre eksempler før du dro frem det mest ekstreme …

Jeg mener at faren til Emil har lov til å bli sint, det er lov til å vise barn at man blir sint av rampestreker. Hvordan barna oppfatter dette vil jo være individuelt. Mine barn ser mye Emil, og syns bare det er gøy.

Anton prøver å oppdra barnet sitt, om enn på en noe klønete måte.

Må si meg enig med dette. Å dra inn Fritzl i denne debatten blir bare for dumt.

Og klart faren til Emil har lov til å bli sint. Jeg hadde nok blitt ganske desperat selv om noen av mine barn hadde heist en søster eller bror opp i en flaggstang, for eksempel. Men han drar det noen ganger for langt, som f.eks. på auksjonen. Da fillerister han virkelig stakkars Emil. Jeg så denne episoden med mine barn, og ingen av dem ble redde av selv dette, bare lo. Men så gjør vi det vi kan for å se det komiske i det også og fremmer det, slik at barna også heller ser det komiske enn å bli redde.

[Mississippi]

Jeg prøver ikke forsvare det Anton gjør mot Emil, jeg sier bare at vi alle har rett til å bli sinna, og at jeg ikke tror barna har vondt av å se/skjønne det.
Jeg hadde jo ikke latt barna mine se Emil om de ble redde av det.

Gutten min er 4, han ser Emil, Kaptein Sabeltann, Pirates of the Carribeans og liknende uten at han blir redd av det. Han har aldri hatt mareritt om nettene, aldri vært redd for mørket. Han leker mer enn gjerne med skumle figurer (har en skeletonfigur jeg syns er ganske ekkel som hører til en sjørøverskute). Sålenge han liker det er det greit.
Jeg hadde ikke gjort dette da jeg var liten. Jeg var feks livredd for den ulven i 'Rødhette og Ulven' som gikk som ballett på TV for mange år siden!

Alle barn er forskjellige - det er foreldrenes ansvar å ta hensyn til dette.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg prøver ikke forsvare det Anton gjør mot Emil, jeg sier bare at vi alle har rett til å bli sinna, og at jeg ikke tror barna har vondt av å se/skjønne det.
Jeg hadde jo ikke latt barna mine se Emil om de ble redde av det.

Gutten min er 4, han ser Emil, Kaptein Sabeltann, Pirates of the Carribeans og liknende uten at han blir redd av det. Han har aldri hatt mareritt om nettene, aldri vært redd for mørket. Han leker mer enn gjerne med skumle figurer (har en skeletonfigur jeg syns er ganske ekkel som hører til en sjørøverskute). Sålenge han liker det er det greit.
Jeg hadde ikke gjort dette da jeg var liten. Jeg var feks livredd for den ulven i 'Rødhette og Ulven' som gikk som ballett på TV for mange år siden!

Alle barn er forskjellige - det er foreldrenes ansvar å ta hensyn til dette.

Datteren min på 6,5 år har sett Harry Potter og Narnia, og hun sier at hun ikke blir redd fordi hun vet det er film og ikke virkelig. Og hun virker ikke som hun blir redd heller.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg prøver ikke forsvare det Anton gjør mot Emil, jeg sier bare at vi alle har rett til å bli sinna, og at jeg ikke tror barna har vondt av å se/skjønne det.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å trekke frem at han har lov til å bli sint, det er vel ingen som har protestert på det? Det er det han gjør når han blir sint som er problemet. Se ellers glitters innlegg.

Og jeg må si jeg er litt himmelfallen over at du og Tito lar barna deres se filmer som helt klart ikke er beregnet på barn, men det er en helt annen diskusjon.

[Mississippi]

Safran: Jeg tror ikke du og jeg er enige om så veldig mye … Enten det, eller så skal ting misforstås for enhver pris.

[safran]

Jeg leser det du skriver. Om du mener det er utydelig, så er du velkommen til å formulere deg bedre.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg liker Emil, men ungene liker det ikke.
Vi synger ikke om negergutter eller kinesere, men det er fordi jeg ikke er vokst opp med de sangene. Her er en jeg synger, men som både mann og barn (ikke den minste! ) ber pent om å få slippe.

I en sal på hospitalet,
hvor de hvide senge står,
lå en lille brystsvag pige,
syg og bleg med gyldent hår,
lå en lille brystsvag pige,
syg og bleg med gyldent hår.

Alles hjerter vandt den lille,
som hun lå der mild og god,
bar sin smerte uden klage
med et barnligt heltemod,
bar sin smerte uden klage
med et barnligt heltemod.

Og hun spørger da sin læge,
som ved hendes leje stod:
Må jeg komme hjem til påske,
skal jeg være rigtig god,
må jeg komme hjem til påske,
skal jeg være rigtig god.

Lægen svarede den lille:
Nej, mit barn, det knapt jeg tror,
men til pinse kan det hænde,
du kan komme hjem til mor,
men til pinse kan det hænde,
du kan komme hjem til mor.

Pinsen kom med grønne skove,
blomsterklædt står mark og eng,
men den lille syge pige
fængsles stadig til sin seng,
men den lille syge pige
fængsles stadig til sin seng.

Og hun spørger atter lægen,
som ved hendes leje står:
Må jeg komme op til høsten,
må jeg komme hjem til mor?
Må jeg komme op til høsten,
må jeg komme hjem til mor?

Lægen svarer ej den lille,
klapper hendes gyldne hår,
med en tåre i sit øje
vender han sig om og går,
med en tåre i sit øje
vender han sig om og går.

Høsten kom og marken bugned
under kornets gyldne lag,
men den lille syge pige
hun blir stadig mere svag,
men den lille syge pige
hun blir stadig mere svag.

Og til sidst med fred i følge
julens glade højtid kom,
men en lille røst var stille,
og en lille seng stod tom,
men en lille røst var stille,
og en lille seng stod tom.

I sin grav nu trygt hun hviler
under snebelagte skrud,
efter denne lange vinter
er hun gået hjem til Gud,
efter denne lange vinter
er hun gået hjem til Gud.

Nu i himlens lyse sale
vandrer hun blandt engle små,
men i jordens skyggedale
mange lidende må gå,
men i jordens skyggedale
mange lidende må gå.

Den sangen er virkelig fæl Husker den godt fra jeg var liten. Hørte, av en eller annen merkelig grunn, på denne, og andre 'sørgesanger' som jeg kalte dem.

Når det gjelder 'negersanger' og Margrete Munte trodde jeg dette var noe som hørte foreldregenerasjonen vår til. Ihvertfall var det slik i min familie.

[Mississippi]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Jeg prøver ikke forsvare det Anton gjør mot Emil, jeg sier bare at vi alle har rett til å bli sinna, og at jeg ikke tror barna har vondt av å se/skjønne det.
Jeg hadde jo ikke latt barna mine se Emil om de ble redde av det.


Alle barn er forskjellige - det er foreldrenes ansvar å ta hensyn til dette.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å trekke frem at han har lov til å bli sint, det er vel ingen som har protestert på det?

Jeg trekker vel ikke fram det i noen større grad enn deg??
Det er bare et eksempel, jeg burde kanskje funnet et annet …, men kom ikke på noe.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg leser det du skriver. Om du mener det er utydelig, så er du velkommen til å formulere deg bedre.

Eksempel her. Jeg forklarer hva JEG mener og hva JEG lar barna mine se og ikke se. Jeg respekterer at andre er uenig i det, men det er ikke det som er saken. Poenget er jo at alle oppfatter ting forskjellig. Jeg gidder ikke bruke så mye tid på å påtvinge mine meninger på andre, men jeg vil ha fram hva jeg mener.
At du er uenig, er snart opplest og vedtatt. Hvis det er sånn at du ikke skjønner meg på måten jeg formulerer meg, så vet jeg ikke hva jeg kan gjøre annerledes …

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Og jeg må si jeg er litt himmelfallen over at du og Tito lar barna deres se filmer som helt klart ikke er beregnet på barn, men det er en helt annen diskusjon.

Jeg tror du blir himmelfallen over meg stadig vekk. Jeg får vel legge til, selv om jeg egentlig ikke føler behov for å forsvare meg, at vi hopper over de skumleste scenene i disse filmene.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å trekke frem at han har lov til å bli sint, det er vel ingen som har protestert på det? Det er det han gjør når han blir sint som er problemet. Se ellers glitters innlegg.

Og jeg må si jeg er litt himmelfallen over at du og Tito lar barna deres se filmer som helt klart ikke er beregnet på barn, men det er en helt annen diskusjon.

Det Safran sa.
Og: Det også.
Det vil si, direkte himmelfallen blir jeg vel ikke,men jeg reist nok et øyenbryn eller to da jeg leste innleggene.

[Mississippi]

Da svarer jeg bare det:
Alle barn er forskjellige - det er foreldrenes ansvar å ta hensyn til dette.
Jeg ville aldri, aldri latt han se skumle filmer om han hadde blitt redd! Det får være grenser …

Også føler jeg vel kanskje at diskusjonen om Anton er ferdig.