5-åringen nekter å spise på 14 dagers ferie, hva gjør vi?

[Sola]

Jeg ville snakket med gutten på forhånd og spurt hva han vil spise på ferie. Jeg ville ihvertfall ikke tatt den diskusjonen der nede. Hvis han ikke spiser etter at avtalen er laget, ville jeg latt han sulte. Han spiser når han er sulten nok. Å tilby han forskjellige sorter mat på ferien hadde jeg ihvertfall ikke gjort.

[gullet]

Ta med tørrmat og litt pålegg, og forklar for gutten at det er greit at han ikke liker "sydenmat", men at det kanskje er greit å smake litt først siden han aldri har smakt det før? Liker han det ikke, er det greit, og han kan spise knekkebrød.
Prøv også å forklare at mat er "bensin" som kroppen trenger for å orke å bade, spille DS, snakke, se og høre, og at det er viktig at han spiser i hvert fall litt med jamne mellomrom.
God tur, og prøv å kose dere på ferien.

[m^2]

Jeg ville gjort absolutt alt for å legge tilrette for en god og positiv ferie for hele familien, der guttens spiseproblematikk skulle fått så få og usynlige konsekvenser for han og familien som mulig. Hvertfall at han skulle slippe å føle seg og sin spising som et problem for de andre på ferien.
Tatt med det dere kan ta med fra Norge, gudskjelov er den maten han liker stort sett temmelig koffertvennlig Og ring opp feriestedet på forhånd for å finne ut hva dere kan få tak i der, hva dere evt. kan få bestilt før dere kommer, og hva det kan legges tilrette for mens dere er det.
Min sønn er allergiker - dette er hva jeg må gjøre for enhver ferietur jeg skal på med han. På ferie ville jeg faktisk behandlet din gutts problem på akkurat samme måten, så slipper han og familien å prøve å løse det når dere alle skal ha ferie.

Så ville jeg fulgt opp problemstillingen med spisingen hjemme i hverdagen. Der har dere trygge og kjente rammer og rutiner, og personell i forskjellige instanser som kan spørres om hjelp. Og ikke minst - eventuelle effekter av behandling er klare og tydelige og kan registreres fra dag til dag., man ser hva som hjelper. Istedet for å gjette om det var varmen, været, isen fra igår, eller den snille mannen på butikken i syden som gjorde at matbiten gled ned.
Det spørs litt hvem dere har vært i kontakt med, men siden ingenting har fungert ville jeg nok bedt om en henvisning til sykehus for utredning av spiserør (smerter? sammenvoksninger), evt. mage- og fordøyelsesproblematikk, allergier, psykologiske årsaker osv. På sykehus har de også ofte ernæringsfysiolog som jobber med barn. Rikshospitalet har et eget spiseteam for barn, men det er kanskje å slå på stortromma i første rekke (tror de også jobber med barn med "bare" spiserelaterte diagnoser og ikke bare barn med større sykdomsbilde). Det finnes også andre psykologer som behandler spiseproblematikk hos barn, uten at jeg har noen navn klare på hånda nå... men aller, aller først er det jo kjekt å vite at det ikke ligger noe medisinsk bak da.

Det viktigste ville nok - for meg - vært å behandlet gutten på en måte som gjør at han ikke føler skyld i forhold til at ting er som de er. At han "får lov" å ikke like ting, for uansett hvor vrang man synes han er klarer han åpenbart ikke å spise den maten. Og da er - i mine øyne - ikke tvang og "vrangstempling" veien å gå... Belønning kan også være litt skummelt i forhold til mat og spiseproblematikk...
Også er jo den maten han liker sunn da Det skal han ha, gutten! Lykke til!

Du har fått mange gode svar fra damer som er gode på dette, jeg sikter til Kanne, Glitter, Propella og ikke minst m^2. Synes at de skriver så mye klokt at dette her blir litt smør på flesk. Jeg ville tatt med knekkebrød og annet som han faktisk spiser. Latt han få styre dette i de 14 dagene for så å ta opp tråden med systemet når jeg kom hjem.

Sånn uten å vite noe mer enn det du skriver tenker jeg intuitivt en spiseforstyrrelse eller annen psykologisk underforliggende årsak i og med den avvikende adferden i forhold til mat. Dette er i aller høyeste grad en utredningssak både for fysiske og for psykologiske årsaker dersom dette ikke har blitt gjort allerede.

Lykke til og god ferie!

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Sånn uten å vite noe mer enn det du skriver tenker jeg intuitivt en spiseforstyrrelse eller annen psykologisk underforliggende årsak i og med den avvikende adferden i forhold til mat. Dette er i aller høyeste grad en utredningssak både for fysiske og for psykologiske årsaker dersom dette ikke har blitt gjort allerede.

Lykke til og god ferie!

Jeg svarte vel litt kjapt til å begynne med. Jeg er enig med Skvetten her.
Jeg synes også det høres ut som han har andre problemer enn det å bare være kresen i maten.

[Candy Darling]

Jeg er også veldig enig med bl.a. Kanne og m^2. Dette høres ikke ut som vanlig kresenhet. Kresne barn er slik som jeg var, og som min lille snart-5-åring har vært. Man har noen ting man ikke klarer tanken på, har bestemt seg for ikke å smake eller rett og slett ikke liker. Noen ting liker man en dag, og så plutselig ikke. Noe av det er rett og slett trass. Fellesnevneren er at når man blir sulten nok, spiser man det man liker litt.

Det du beskriver, høres ut som noe helt annet. Som Skvetten sier, dette virker mer som noe fagfolk bør se på, og jeg hadde ikke tullet med det i ferien. Ta med det han liker, og jeg vil tro at det er en stor trygghet for ham å få være med å plukke det ut og pakke det, slik at han har kontroll. For dette handler en del om kontroll, gjør det ikke?

Det er ikke vanlig at 5-åringer viser slik stålvilje at de ikke spiser noenting i en uke. Uansett om de er kresne eller ikke.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det er ikke vanlig at 5-åringer viser slik stålvilje at de ikke spiser noenting i en uke. Uansett om de er kresne eller ikke.

Enig.
Og når han dertil snek til seg ei skive han spiste når ingen så ham... ja, det får lampene til å lyse i mitt hode. Dette er ikke "kresen". Han spiser variert, og sunt, bare meget begrenset... og har åpenbart større problemer som det må tas fatt i, men ikke på ferien, ta med noe han spiser.

Å si at "på resturant finnes alltid noe barn liker", og nevne pasta og pommes frites, når ikke noe av dette er det gutten spiser, blir for lettvindt, og åpenbart spiser han ikke "bare han blir sulten nok". Så gi ham den spesialforpleiningen han trenger, så får han i alle fall i seg mat på ferien.

[polarjenta]

Jeg ville heller ikke gjort noe med dette i ferien, jeg ville tatt med noe av den maten han likte og latt han spise det. La han gjerne være med å velge hva han har lyst til å ha med av de matvaresortene som er aktuelle.

Jeg syns dette virker litt mer alvorlig enn at han bare er kresen og ville nok tatt kontakt med lege/helsesøster og fått en henvisning til BUP. Jeg har jobbet med et barn som hadde spisevegring og vi fikk veldig bra oppfølging av BUP!

Lykke til

[Karima]

Ta med noe trygt, så både dere og han slipper å bekymre dere om dette.

Ellers er jeg usikker på hvor grensa mellom kresenhet og spiseproblemer går. Min fireåring er også kresen, han spiser betydelig mindre andre steder enn hjemme og trives best med måltider uten de store sosiale utfordringene. Det er ganske opplagt at det anstrengte froholdet til mat handler om mer enn sult- og metthetsfølelse, smaker og konsistenser, uten at jeg tror han kvalifiserer til noen diagnose av den grunn. Redselen for å smake på noe nytt, og for å spise i ukjente omgivelser, ser ut til å være nært beslektet med generelt kontrollbehov og sjenanse i situasjoner med mye ukjent. Disse følelsene blir ofte sterkere for han enn sultfølelsen, og det er ikke få ganger han har fått blodsukkerrelatert sammenbrudd på vei hjem fra bursdagsselskap etter å ha takket nei til pølse, kake og is (som han elsker) i timevis.

Det handler overhodet ikke om trass i vårt tilfelle, ingenting gjør pjokken stoltere og lykkeligere enn å overvinne motviljen. Forrige uke smakte han på brokkoli på eget initiativ, og han skryter fortsatt av det til alle som vil høre på.

[Karamell]

Barnehagen kan henvise til BUP tenker jeg. Ihvertfall til PPT...
Kanskje fastlege eller helsesøster?

[Propella]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Barnehagen kan henvise til BUP tenker jeg. Ihvertfall til PPT...
Kanskje fastlege eller helsesøster?

Bare leger kan henvise til BUP. PPT kan lage et skriv å legge ved henvisningen der hvor de forteller hva de har gjort og hvilke tester som er tatt og resultatene av testene. PPt er et lavterskeltilbud som hvem som helst kan kontakte. Man trenger ikke henvisning for å komme i kontakt med PPT. Det er bare å ringe selv. Eller man kan få barnehagen/skolen til å gjøre det.

[Propella]

Det er en legen som må henvise til BUP. Det er veldig vanskelig når barnet ikke vil spise. Det er viktig å finne ut hvorfor.

Jeg vet så godt hvordan det er når barnet ikke spiser. Det er beintøft å se på. God ferie.

[m^2]

eller få fastlegen til å henvise til sykehuset...

Det du kan gjøre er ganske enkelt å ringe BUP selv (ring kommunen og be dem sette deg over), forklare situasjonen og spørre hvordan de anbefaler at du går fram. Da vil du fort finne ut om det er dit du skal henvises eller et annet sted.

[Karima]

Når jeg leser ditt siste innlegg tenker jeg at det er en god ide å snakke med en spesialist om dette.

Det sagt, så høres gutten din ut som en ressurssterk og flott fyr. Håper han etterhvert finner litt mer ut av det med maten også.

[Irma]

Dere har ikke noe privat legesenter der dere bor? Jeg ville kjempet med nebb og klør for å få ham til en spesialist på et eller annet vis tror jeg. Det at helsesøster og lege maser om å smake på ting i ti dager når ting er slik du beskriver synes jeg vitner om at guttens problematikk ikke tas på alvor jeg. Ut i fra hva du skriver så tenker jeg at man bør begynne å jobbe med andre ting enn nettopp det å presse i ungen mat. Det går kanskje an å ringe direkte til sykehus med spesialkompetanse på spiseforstyrrelser, og spørre om det er mulig å få snakke med en spesialist? Finnes det interesseorganisasjoner som kan gi råd- og veileding? Denne kanskje?

[Tjorven]

Takk. Dette er kjent for meg.

Snuppa spiste ALT da hun var liten, og i voldsomme mengder. De tider er over. Den sommeren hun var 2,5 år så overlevde hun 14 dager i Tunisia på utelukkende pommes frites, oliven og is. I sommer spiste hun (nå 4,5) spiste hun pommes frites, spagetti og is. Hun drakk eplejuice. Vi klarte å oppdrive et par restauranter som serverte helt vanlige fiskepinner, og da spiste hun dette også.

Jo mer vi maser og stresser, jo mindre spiser hun. Vi bestiller alltid mat til henne og hun får velge den selv. Hvis vi ikke maser, så får hun kanskje i seg bittelitt. Hvis vi maser, har vi garanti for at hun ikke gjør et eneste forsøk. Det er ikke veldig enkelt å ikke mase.

[Hasselnøtt]

Jeg ville prøvd å få hjelp. Jeg ville ikke fokusert på hva han spiser og ikke spiser, jeg ville fokusert på adferden: Det at han sier (bestemmer seg for) at han ikke skal spise, det at han ikke vil at andre skal se, det at han ikke vil smake noen ting.

Utover det har jeg ingen gode råd. Jeg skjønner at man drar fram "ikke mas" kortet, men når man også har prøvd det å ikke mase uten hell, blir man mer opptatt av at ungen skal få i seg noe næring.

Når det er sagt virker det jo som om han spiser greit med brød i barnehagen, og det er jo enda noe. (For å ta med seg det som er positivt.)

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Når det er sagt virker det jo som om han spiser greit med brød i barnehagen, og det er jo enda noe. (For å ta med seg det som er positivt.)

Det er dette jeg finner trøst i. Barnehagen stiller seg helt uforstående til at snuppa ikke spiser. Hun spiser helt greit i barnehagen, og vi antar derfor at hun overlever en 14-dagers ferie.

Vi er helt inneforstått at dette med mat er noe snuppa bruker til å kontrollere oss, men det er jo bare en liten del av det store bildet når det gjelder snuppa ...... og vi får profesjonell hjelp.

[guttemamma]

Når det er sagt virker det jo som om han spiser greit med brød i barnehagen, og det er jo enda noe. (For å ta med seg det som er positivt.)[/quote]

Han spiser godt av det han liker hjemme også. Kan spise en pakke fiskepinner til middag han, men kun det og ingenting ved siden av. I kveld spiste han 7 knekkebrød (kun de tynne rugknekkebrødene, ingen andre)med kaviar på, sikkert utsultet etter helga. Så problemene er egentlig ikke mengden men som ei påpekte er det nok heller adferden hans. Aldri smake samt problemer når vi ikke er hjemme eller i barnehagen.

[guttemamma]

Jeg skulle ha med utsagnet til Hasselnøtt, men fikk det ikke til.