Barnetro? Nyervervet tro? Ingen tro? Forkastet tro?

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Ja (den lutherske kirke - statskirken). Og jeg er fortsatt troende.

Signerer denne.

Vi døper og konfirmerer oss i kirken. Gifter oss og begraves også der.

Min eldste sønn går i speider hos Betel, og det er helt OK.

[Skilpadda]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)

Nei. Familien min er jevnt over døpt og konfirmert og slikt, men ingen i familien er "aktivt troende", eller hva man nå kan kalle det.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?

Nei. Jeg meldte meg ut av Den norske kirke da jeg var rundt 20 og begynte å få et mer bevisst forhold til religion. Jeg regner meg egentlig ikke som ateist, mer som "har ikke noe behov for å erklære meg som noe som helst", og jeg har ikke noe behov for å være medlem av noen gruppe for å hverken markere tilhørighet til eller avstand fra religion.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?

Njei, jeg hadde vel et snev av barnetro da jeg var liten, men det fislet egentlig ut av seg selv.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

Ingen spesifikk tro, nei. Jeg har i grunnen sansen for religiøsitet, som en personlig, "åndelig" greie (ikke som påskudd for å se ned på andre, mase om å frelse andre eller sprenge dem i luften), men jeg er godt fornøyd med min egen manglende evne til å se én bestemt måte å være religiøs på som åpenbart mer sann og riktig enn andre.

[Susse]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
Helt klart ikke.

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?
Jeg ble kristen i 17-18 års alderen. Er ikke av dem som går i kirken så ofte eller snakker særlig høyt om troen min. For meg er dette et helt privat og personlig valg som har betydd mye for meg. Mannen min er ikke kristen, men har respekt for min tro.

[Fruktflua]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?
Nei, ikke annet enn at det ble sunget ymse sanger av religiøs karakter opp igjennom barndommen.
2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder? Nei. Har sansen for buddhisme, men det har bare blitt med sansen.

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?
Jeg var troende - til en viss grad, da jeg var yngre (16-25), men "kvinneundertrykkelses" i bibelen fikk meg til å krøkes, og alt det vonde og onde som rammer uvillkårlig her i livet gjør ikke troen sterkere.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?
Jeg tror på meg selv, og jeg liker å tro at det eksisterer (på et hvilket som helst plan) noe som er høyere enn mennskeheten. Jeg håper at det gjør det, men det ser dårlig ut.

[Nora H]

1: Er du oppvokst i et troende hjem (hvilken religion kan spesifiseres, seff)
- Hvis ja, lever du fortsatt i denne troen?

Foreldrene mine var ikke religiøse, men har vokst opp i kristent miljø i tjukkeste bibelbeltet

2: Har du blitt troende (hvilken religion må man jo fortelle) i voksen alder?

Nei, er ateist!

3: Har du vært troende, men så forkastet det? Hvorfor? - Og hvor gammel var du?

Jeg hadde barnetroen, forkastet den som 14-åring da jeg leste "The Satanic Bible" av Anton LaVey.

4: Har du ingen spesifikk tro? - Og i såfall, er du på utkikk etter noe, eller er du fornøyd med hvordan ting er?

Meldte meg ut av statskirka og inn i Humanetisk forbund da jeg var 18 år. Er storfornøyd med det!