Kozesmoze?

[Babe]

Ferie hver for seg hadde ikke passet vår familie.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg ville nok hatt større problemer med å bo utenlands over lengre tid enn å være noen uker borte fra mann (og barn for den sakens skyld). Klart jeg hadde savnet, men det hadde ikke vært noe problem for meg. Dette er jo mennesket jeg deler mest tid med her i verden, og en så kort periode hadde jeg greid meg uten altså. Tenker på farmor og venninnene hennes som var gift med sjømenn som seilte i 2-3 år mellom hver gang de var hjemme. Dessuten hadde jeg sikkert vært så syk av hjemlengsel at jeg hadde nytt hvert sekund i Norge. :hjemmekjær:

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Det går så fint atte. Kjenner mange som det gjør. Tror det handler om å gjøre noe man elsker å gjøre. Da blir man lykkelig og har langt mere å gi sine barn.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Jeg registrerer at mange ikke synes det å være lenge borte fra småbarn er noe problem, og det tilstår jeg at jeg undrer meg over iblant.

Når jeg snakker om at det ikke hadde vært noe problem å vært borte fra Poden i en periode går det mest på mine følelser.
Det hadde vært problematisk for meg i den forstand at jeg vet at han hadde savnet meg noe helt forferdelig, og jeg tror ikke han har hatt godt av å være borte fra meg (eller pappan) over lengere tid.

Selv om pappan og jeg har delt omsorg (annenhver uke) går det aldri mer enn to dager mellom vi ser hverandre. De gangene jeg har vært bortreist, med eller uten Poden, og det har gått en hel uke uten at Poden har sett den andre foreldren har han virkelig savnet den andre. Men jeg tror ikke han har hatt vondt av det. Men om det skulle gått mer enn 2 uker tror jeg virkelig han har sørget. Og det vil jeg jo ikke.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg hadde glatt overlevd en stund uten mannen, selvsagt. Det JEG (og HI, ser det ut til) tenker på er ungene. Noen må jo være borte fra barna sine i månedsvis om gangen pga. jobb og sånt, men jeg skjønner ikke at noen velger det frivillig. Mannen min hadde aldri frivillig orket å være borte fra ungene sine i flere uker/måneder, og jeg hadde taklet det enda dårligere.

Nå skal ikke jeg snakke for mannen min, men for min egen del så tror jeg at det hadde gått fint å være borte fra barna noen uker såfremt de var over en viss alder. Igjen så tenker jeg at dette er mennesker jeg tilbringer helt utrolig mye tid med, og vi ses jo igjen.

[Tallulah]

Jeg hadde nok greid å være uten mannen en måneds tid, men jeg hadde jo savnet ham forferdelig. Hadde vi bodd i utlandet så ser jeg jo at det er bra for barna å komme hjem til resten av familien i lengre perioder i feriene, men jeg hadde blitt sprø av å bo sammen med andre i ukesvis.

Det kommer vel an på hvor godt nettverk man har der man er også.

[Karima]

Vi voksne hadde nok klart å være borte fra hverandre noen uker, men ingen av oss ville vært borte fra små barn særlig lenge av gangen. Seks uker er jo som et helt liv for en fireåring.

Jeg registrerer at mange ikke synes det å være lenge borte fra småbarn er noe problem, og det tilstår jeg at jeg undrer meg over iblant.

[Kirsebær]

(Nå snakker jeg ut ifra da Exbo og jeg var sammen)
Jeg kunne tatt med meg poden bort i et par uker, men både exbo og poden hadde savnet hverandre veldig. Jeg hadde nok også savnet Exbo, men det hadde jeg gjort nå også, om han skulle finne på å reise bort i flere uker. Ikke så mye for at jeg savner han, men fordi jeg ville savnet å ha en pappa rundt for Poden.
Om han hadde tatt med seg Poden bort for et par uker hadde jeg kost meg alldeles utmerket. Både da og nå.

Men mer enn 2 uker bort fra hverandre da, eller mer enn to uker bort fra Poden nå hadde nok vært ganske uaktuelt.

[Dixie Diner]

NEI!

Iset da!

[Karima]

Kirsebær: Jeg snakker om lengre tidsrom, av den typen HI skisserer (fire uker +). At man ikke lider som forelder ved en ukes fravær synes jeg er helt forståelig.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Kirsebær: Jeg snakker om lengre tidsrom, av den typen HI skisserer (fire uker +). At man ikke lider som forelder ved en ukes fravær synes jeg er helt forståelig.

Men jeg mener også at jeg personlig ikke hadde hatt store problemer med å være borte fra Poden le-he-henge, men jeg ville jo ikke gjort det likevel, fordi han ville hatt problemer med det, og det ville ikke være bra for ham.

Som forelder er det masse jeg gjør fordi det er til det beste for Poden, selv om det for min egen del ikke er spesielt viktig. Så det at folk sier at de ikke hadde hatt problemer med å være uten barna sine i 6 uker betyr jo likevel ikke at det er det de ønsker.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men jeg mener også at jeg personlig ikke hadde hatt store problemer med å være borte fra Poden le-he-henge, men jeg ville jo ikke gjort det likevel, fordi han ville hatt problemer med det, og det ville ikke være bra for ham.

Som forelder er det masse jeg gjør fordi det er til det beste for Poden, selv om det for min egen del ikke er spesielt viktig. Så det at folk sier at de ikke hadde hatt problemer med å være uten barna sine i 6 uker betyr jo likevel ikke at det er det de ønsker.

Jeg tror vi er helt på linje her, altså. For min egen del er det faktisk litt vrient å skille mellom hva som er "rent" savn fra min side, og hva som er bekymring for om jeg tøyer strikken for langt ift hvor mye fravær som er bra for ungene. Jeg kjenner folk som ikke har denne bekymringen, selv når det er snakk om måneder fra hverandre, og det har jeg tatt meg i å undre meg over.

Jeg er nok ganske preget av at moren min flyttet til en annen by da jeg var liten. Jeg tror ikke de voksne overhodet forsto hvor grusomt det var for meg at hun forvant ut av mitt hverdagsliv. Så for meg er det kanskje litt ekstra viktig at barna mine ikke skal savne meg noe mer enn de er modne til å takle.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Men jeg mener også at jeg personlig ikke hadde hatt store problemer med å være borte fra Poden le-he-henge, men jeg ville jo ikke gjort det likevel, fordi han ville hatt problemer med det, og det ville ikke være bra for ham.

Som forelder er det masse jeg gjør fordi det er til det beste for Poden, selv om det for min egen del ikke er spesielt viktig. Så det at folk sier at de ikke hadde hatt problemer med å være uten barna sine i 6 uker betyr jo likevel ikke at det er det de ønsker.

Nettopp, det ser ut til at mange her i tråden ikke tar dette med i betraktning.

Opprinnelig lagt inn av Karima

Jeg tror vi er helt på linje her, altså. For min egen del er det faktisk litt vrient å skille mellom hva som er "rent" savn fra min side, og hva som er bekymring for om jeg tøyer strikken for langt ift hvor mye fravær som er bra for ungene. Jeg kjenner folk som ikke har denne bekymringen, selv når det er snakk om måneder fra hverandre, og det har jeg tatt meg i å undre meg over.

Jeg er nok ganske preget av at moren min flyttet til en annen by da jeg var liten. Jeg tror ikke de voksne overhodet forsto hvor grusomt det var for meg at hun forvant ut av mitt hverdagsliv. Så for meg er det kanskje litt ekstra viktig at barna mine ikke skal savne meg noe mer enn de er modne til å takle.

[løve70]

I utgangspunktet så foretrekker vi å ha ferie sammen alle 3. Allikevel hender det at LilleVenn og jeg tar en uke til varmere strøk uten LøveMannen en gang i blandt Jeg har et større behov for sol og varme enn ham, samt større mulighet for å flekse på jobb og dermed mulighet for flere fridager.

Dersom vi hadde bosatt oss i det store utland (dessverre ikke så sannsynlig, LøveMannen er altfor hjemmekjær), og den ene parten var hjemmeværende, ville jeg sett på det som ganske naturlig at den hjemmeværende tok med LilleVenn til Norge i noen uker. Det ville jo ikke gått utover den ferien vi alle ville hatt sammen.

[Maverick]

Barna mine og jeg har hatt lange opphold fra hverandre, sånn ca. fem, seks uker med svært lite kontakt.

Det gikk fint. Jeg tror ikke de har fått varige sår på sjelen engang, gitt.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Barna mine og jeg har hatt lange opphold fra hverandre, sånn ca. fem, seks uker med svært lite kontakt.

Det gikk fint. Jeg tror ikke de har fått varige sår på sjelen engang, gitt.

Plutte og jeg også, han har ikke sår i sjelen av det.

[Anne C]

Å greie er noe helt annet enn å klare. Selvfølgelig hadde jeg klart å være uten mannen over en lengere periode, men jeg vil ikke være det.

[Anne C]

Som den dårlige moren jeg er så savner jeg mannen mer enn barna mine. Eller, savnet er noe helt annet etter mannen for å si det sånn. Han savner jeg med hele kroppen mens gutta savner jeg mer i hjertet. Vanskelig å forklare.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Barna mine og jeg har hatt lange opphold fra hverandre, sånn ca. fem, seks uker med svært lite kontakt.

Det gikk fint. Jeg tror ikke de har fått varige sår på sjelen engang, gitt.

Det vil vel være forskjell fra barn til barn som alt annet. Min sønn, Mister Bekymret, hadde sittet i et hjørne og vagget mens han dunket hodet i veggen om en av oss hadde vært borte fra ham i 5 uker på nåværende tidspunkt.

Også er det jo sånn at noen ganger har man ikke noe valg. Noen ganger må man være borte fra ungene sine uansett hvordan de takler det.